Somalisk folkefortelling

27.12.2019, 21:30

2 kommentarer

Alt begynner et sted i nord, i Somalia. Det var langt på jordet og det var bare en bondefamilie rundt omkring. Det er akkurat denne familien vi skal zoome inn på nå. Det var en familie på tre: To foreldre og en gutt og akkurat som missiler peiler inn på fiender er det denne gutten som vi peiler på. Som nesten alle bonde(ung)gutter, så lengtet han etter å dra fra dette varme rasshølet, han ville dra til Europa og søke lykken. Men som nesten alle andre bonde(ung)gutter, hadde han enten ikke råd, familien trengte han eller var det bare umulig.  

Dagene gikk som vanlig: Gjete kamelene, melke geitene og kjøre til nærmeste landsby for å fylle på de svære tankene med vann. Selv om livet var hardt og slitsomt, så kunne han fortsatt drømme selv om den virket så fjern og den VAR absolutt umulig. Jo, denne hardtarbeidende gutten hadde en drøm og en kjærlighet. Det var ikke et menneske, men en by. Unggutten hadde blitt kapret av skjønnheten til Frankrikes hovedstad. Jo, nemlig: Paris.

Men drømmer var drømmer og akkurat denne drømmen var så fjern. Uansett er Somalia fortsatt i kaos, du kan ikke reise ut fra Somalia med mindre du har en gyldig grunn som: slektninger i Europa, du flykter ulovlig og drar til Yemen eller får deg et etiopisk pass som du kan reise ut fra Afrika.  

Motløst sov han natt etter natt, dager etter dager. Lite visste han hvor fort livet hans ville endre seg. Den natten drømte han om cancan-dansere, Eiffeltårnet og Paris sine universiteter. Selv om denne gutten bare var en bonde, så var han uvanlig begavet og det du bør vite, er at alle somaliske bondegutter elsker å lære. Bare de får sjansen, så jobber de veldig hardt og denne gutten var ikke et unntak. 

Han hadde lengst droppet ut av skolen, på grunn av plikten han hadde for sine foreldre.  Denne dagen hadde han følelse av at noe ville gå bra, at noe ville bedre humøret hans et hakk bedre. Så han sov med uuttalte drømmer og mål, han sov med en sjel som ikke har forventet mye av livet. Den natten drømte han under stjernene. Han drømte om at det lille bordet hans, eller den halve stolen hans hadde et pass, skolebevis og en billett til Paris. Han ble ikke mer forundret da han gnidde de søvntunge øynene hans og fant akkurat det han så. Selvfølgelig trodde han at han fortsatt drømte, men nei, uansett hvor febrilsk han gnidde de allerede irriterte øynene, ville de ikke vise han den tomme stolen. Særlig fantasifull var han ikke, så han trodde ikke på det før han tok på alt. Et skolebevis der han gikk på et av Paris universiteter, et helt ekte somalisk pass og en billett: HARGEISA TO PARIS.  

Selv om det var et problem, han kunne ikke forlate foreldrene sine og flyet gikk om en dag. Med et ekstremt vanskelig valg om å følge drømmen og passe på foreldrene sine, tok han et sorgtungt valg og pakket de få eiendelene sine. Et siste blikk på barndomshjemmet sitt og han dro til motorveien for å finne haik.

 

To lange år er forbi og vår unge venn har forandret seg fra en liten begavet bondegutt, til en ung begavet pariser. Han har fortsatt kontakt med familien selvfølgelig, det første han gjorde etter han kom seg til Paris var jo å få seg jobb. Uansett så bor han i et kollektiv, der han har en eneste god venn. De er studiepartnere og har samme studier. Han var ikke særlig populær siden alle hadde drama og ville bli skuespillere. Det var sikkert derfor han ble venn med akkurat denne karen, siden de begge studerte medisin. Om natten spekulerte de ofte over hvem som hadde skaffet han billetten og passet. 

Før jeg skal fortsette på denne fortellingen, så bemerk deg at han fortsatt ikke lært seg fransk. En merkelig dag fikk han et brev fra denne jenta. En som danser og nynner hele tiden, hun studerte visst drama eller noe sånt. På brevet var det et kyss og det sto et langt avsnitt på fransk. Siden han uheldigvis ikke fikk lært seg fransk, så gikk han til vennen sin da han sluttet. Kameraten hans var allerede oppspilt siden hun jenta var tydeligvis populær. Det oppsilte blikket hans gikk gradvis til sjokkerte øyne. Kameraten hans sa at han aldri ville snakke med han igjen og spyttet på han, så gikk han til rommet. Forundret og sjokkert gikk han til rommet han og`. Han visste ikke hva som sto i brevet, men en ting var han sikker på: at vennen hans ble ekstremt opprørt av det. Så han sov med løftet og finne hva som sto på brevet, uansett hva det kostet.

Med tunge og motløse skritt gikk han til klasse neste morgen. Han startet med å prøve å finne vennen sin å snakke litt fornuft med han, men han ble demonstrativt ignorert. Til slutt samlet han seg opp og skrek til kameraten hans var en drittsekk. Læreren så forskrekket på han og spurte hva som foregikk. Han så sjansen sin og spurte læreren hva som sto i brevet. De forvirrede øynene hennes forandret seg gradvis til sjokkerte øyne. Hun pekte på døren og skrek at han skulle til rektor. 

Fortumlet gikk han opp og skjønte ikke hvorfor ingen ville forklare han hva som sto på brevet. Stille banket han på døren og en overrasket rektor spurte han hva som hadde skjedd. Som svar ga han til brevet til rektor. De forundrede øynene hans forandret seg gradvis til opprørte øyne. Rektoren så på han med et hatfullt blikk og skrev noe på et ark. Han fikk et ark der det stå en utvisning. Sjokkert spurte han enda en gang hva som sto på brevet, men forsatt fikk han ikke noe svar.

Neste del kommer neste fredag!

Abdi out.

 

Del artikkel:


Relaterte artikler