EndGame...

09.03.2020, 21:30

1 kommentar

Skolen fortærer ekstremt mye av oss, vi kommer slitne hjem til andre lekser og vi kommer i fag vi ikke vet noe om. Jeg føler at forventninger presser på meg og at de siste månedene kommer til å bli intenst. Mitt forrige innlegg, skrev jeg at jeg hadde mistet håpet. Alle har dårlige dager der de er nedpå. Det var ikke noe unntak for meg, jeg var i en periode der tunnelen var mørk. Jeg fant igjen lyset etter den enorme støtten jeg fikk på sosiale medier.

Forrige innlegg, hintet jeg til at jeg skulle slutte å blogge. Det er sant. Jeg har funnet ut at denne bloggen er for tidlig oppe. Det er verken den riktige tiden eller plass til den. Dette er mitt siste blogginnlegg. Jeg har tenket og tenket. Dette er den riktige beslutningen for meg. Den vil komme tilbake sterkere. Jeg vil komme tilbake både sterkere og mer erfaren.Så, dette er ikke den riktige tiden, men når den kommer? Tro meg, du vil vite det.

Jeg tenkte dette innlegget skulle innholde litt av min barndom. Forrige søndag tok jeg turen til Paal Bergs vei... 

Nærmere bestemt: Rustad skole. Min barndomskole der jeg lærte hva jeg gjør nå (å skrive). Mens jeg gikk rundt i skolen, så jeg gjenferd av meg selv løpe rundt i gangene, låne bøker og danse til musikken i storefri. Jeg hadde ekstremt gode minner og gode venner. Gamle venner som ville stått meg med i harde tider (ikke sikkert nå). Var det et sted jeg var lykkelig, var det i den gamle mursteinskolen min.

Det knuste hjertet mitt da jeg måtte flytte fra mine venner og skole. Det var en langvarig tomhet i mitt hjerte helt til syvende klasse i Oppsal. Da hadde jeg tilpasset meg til slutt. Men det går ikke en dag uten at jeg tenker på hvordan det ville gått i Rustad.

Men nok om det (moral: aldri glem hvor du kommer fra). Tiden vil komme og denne bloggen vil reise til gamle høyder. Vi må være tålmodige her og i livet. Skole er noe f*kka shit, men det er nødvendig. I Somalia koster det mye penger og barna lærer ikke noe. Vold blir brukt regelmessig og det er lite sannsynlighet for at du kan ta noe utdanning videre.

Jeg håper virkelig at denne bloggen vil bli noe. Gjennom denne bloggen, har jeg utrykket følelser og meninger. Noe jeg sjeldent ville gjort. For en dag. En dag vil det skje noe. Til da, husk og alltid se etter lyset i tunnelen. Husk at du har noe mange ikke har. Husk at ingen kan stoppe å nå deg fra dine drømmer og mål. Du er du og jeg er jeg. 

Vi er alle mennesker.

Be humble.

Det er mitt budskap og det er det jeg brenner for.

Be humble.

Abdi out.

 

Jeg vil komme tilbake sterkere og mer erfaren. Dere vil bli sterkere og mer erfaren. Til da, skilles vi veier. Det har vært en kort, men veldig lærerik reise.

Tusen takk!

Del artikkel:


 #reise   #inspirasjon   #moral 

Relaterte artikler