Sjømannen som ikke ville drukne

12.10.2018, 13:55

2 kommentarer

 

Jakob Albregtsen hadde på nytt flaks da hurtigruta DS «Mira» ble senka under Lofotraidet i 1941.

 

Jakob hadde allerede opplevd krigsforlis som sjømann, og så vidt berga livet året før. Igjen berga han livet på hengende håret, men denne gangen som passasjer på hurtigruta DS «Mira», da hurtigruta ble skutt i senk under Lofotraidet i 1941.

 

Jakob Albregtsen ble født den 22. oktober 1918. Han er så gammel at han har levd under både den første og den andre verdenskrigen. I 80 år av sitt liv har han bodd på Maurnes i Sortland kommune i Vesterålen. I år blir han 100 år. Nå bor han i sin egen leilighet i bofellesskapet på Lamarktunet på Sortland.

 

Han har tidligere selv fortalt om krigsforliset med den svenske malmbåten DS «Svartön», som ble torpedert utafor kysten av Scotland, på veg fra Narvik til Birkenhead ved Liverpool i England fullasta av jernmalm i januar 1940.

 

Til sammen tjue mann drukna. Han var den siste av ti mann som kom seg på flåtene. Mannen bak han, og resten av mannskapet, gikk ned med den torpederte malmbåten. Det ble ikke siste gangen Jakob Albregtsen opplevde krigsforlis.

 

Historia om forliset med DS «Svartön» kan du lese her: 

https://bloggi.no/albregtsen/23352/krigsseiler-pa-feil-skip

 

 

På reise nordover

 

Jakob Albregtsen tok seg ikke så verst ut hos fotografen da han var i tjueårene.

 

For 11 år siden skrev Jakob Albregtsen historia om den gangen han reiste nordover med hurtigruta DS «Mira», og båten ble skutt i senk av den britiske jageren HMS «Bedouin» ved Brettesnes i Lofoten under Lofotraidet i mars 1941.

 

DS «Mira», Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS), bygd i 1891.

 

Hans egen nedskrevne historie

 

Jeg var 22 år gammel da jeg den 1. mars 1941 kjøpte billett med hurtigruta DS «Mira» fra Ålesund til Harstad på 2. plass, og fikk lugar midtskips på styrbord side. Rutetidene var den gang slik at åpne havstykker ble passert uansett døgntider. Senere ble det ordnet slik at Stadhavet, Hustadvika, Folla og Vestfjorden ble passert på dagtid.

 

Kartet viser Bodø, Stamsund, Svolvær, Lødingen, Narvik og Harstad.

 

DS «Mira» gikk fra Bodø ved midnattstider og på turen over Vestfjorden var vi noen stykker som ikke gikk til køys, men fordrev tiden med kortspill til vi hadde passert Skrova. Da gikk jeg på lugaren og la meg på køya med strømper, bukse og en lett genser på meg. Ingen vettige mennesker kledde av seg og gikk og la seg nær sagt netto når man var på sjøreise i de dager. Noe uventet kunne hende.

 

Lugaren var en 4-manns lugar med dør ut til midtskipsgang og 2 køyer over hverandre. Det var to til høyre og to til venstre med ca. 1,5 m mellom, med vask, skap og ventil ut mot skipssiden.

 

 

Granat gjennom lugaren

 

Vi hadde sløyfet Stamsund, for på den turen var anløpene Svolvær, Lødingen, Narvik og Harstad.

 

Kartet viser strekninga fra Svolvær til Lødingen.

 

Jeg våknet en gang om morgenen mellom 6 og 7 av en smell eller et dunk, og tenkte at vi lå vel i Svolvær enda. Øyeblikket etter kom smell nr. 2, og det var hardt. En granat kom inn fra styrbord, og gikk inn mellom køyene, over midtgangen og inn i lugaren på andre siden hvor den eksploderte. Hvordan det så ut etterpå kan man bare tenke seg.

 

Jeg hev meg ut av køya og stormet ut i midtgangen. Lyset var borte og gjennom røyk og stim fra stimledninger som var revet i stykker, rop og skrik skimtet jeg lys nedigjennom trappeoppgangen til dekket ovenfor. Jeg sprang bort til trappa, men der var de tre nederste trinnene borte, revet vekk. Det var nok den smellen jeg hadde våknet av, – etter første granaten som hadde truffet skipet.

 

 

Minnet om torpedering

 

DS «Svartön», den svenske malmbåten som Jakob Albregtsen krigsforliste med et år tidligere.

 

Jeg tenkte ikke på å få med meg noen av de eiendelene jeg hadde på lugaren, – slik som klær og sko. I januar året før hadde jeg vært med en båt som i Nordsjøen hadde blitt knust og gikk ned i løpet av 15 – 20 sekunder, og jeg var 1 av 10 heldige som kom fra det med livet i behold mens 20 forsvant. Så jeg hadde det nok i meg at sekundene kunne være kostbare.

 

 

Krigsforlist ved Brettesnes i Lofoten

 

Kartet viser Molldøra, Brettesnes og Brettsnesnakken i Vågan kommune i Lofoten.

 

Kommet opp på dekk så jeg fort at vi var kommet gjennom Molldøra og var rett utenfor Brettesnesnakken, og at båten ikke var synkeferdig. Livbåtene var kommet på vannet og folk strømmet til og entret nedover livbåtleiderne.

 

Vi hadde vært 3 stykker på lugaren under hele reisen. Jeg hadde underkøya til høyre, de to andre hver sin til venstre. Han i underkøya så jeg ved en annen livbåt, men den tredje av oss kunne jeg ikke se.

 

Lenge etterpå fikk jeg vite at han var blitt såret da granaten slo gjennom lugaren vår, og at han var blitt tatt ombord i jageren «Bedouin» og tatt med til England, hvor han lå på hospital et halvt år.

 

Det var den britiske jageren HMS «Bedouin» som senka DS «Mira» ved Brettesnes under Lofotraideet.

 

 

Lånte strømper og kalosjer

 

Noen må ha gått gjennom skipet og sett etter sårete og drepte før det ble senket.

 

Vi kom på land på Brettesnes, og der kom jeg i kontakt med personer hjemmefra som var på fiske der. Av dem fikk jeg låne strømper og et par arbeidskalosjer, så jeg slapp å gå i snø og frost med bare et par sokker på føttene.

 

Etter en god del viderverdigheter kom jeg med en redningsskøyte til Svolvær. Den var sendt for å hente folk som var kommet i land fra DS «Mira».

 

I Svolvær ble vi plassert på Hotell Lofoten, – i øverste etasje.

 

 

Svolvær i brann

 

Svolvær under Lofotraidet i mars 1941.

 

Engelskmennene hadde trukket seg tilbake etter å ha senket et tysk lasteskip på havna og skutt i brann samtlige oljetanker i byen, og tatt med seg alle tyskere og nazister.

 

I Svolvær var det ren feststemning utover kvelden og natten. Men morgenen etter kom tyskerne tilbake, og med Reichskommissar Josef Terboven.

 

Utpå formiddagen gikk brannalarmen. Et hus oppe i Vestfjordgata brant, men da brannmannskapene kom ble de møtt av bajonetter. Noen som bodde i huset hadde blitt med over til England da de engelske trakk seg tilbake.

 

Det var nok mange som hadde gjort det. Ni – ti hus ble lagt i aske som represalie, og folk måtte bare stå og se på.

 

Etter 65 års står hendelsen fortsatt i minnet som om det var i går. Også det at DS «Mira» var på tur nordover.

 

 

Feil i bok om hurtigruta

 

Dag Bakka jr.: Hurtigruten - Sjøveien mot nord.

 

Denne historia skrev Jakob Albregtsen som en reaksjon på noe han leste for 11 år siden i boka «Hurtigruten – Sjøveien mot nord» av Dag Bakka jr. I boka skriver forfatteren om DS «Mira» og om flere hurtigruter.

 

Dag Bakka har skrevet i boka si at hurtigruta DS «Mira» var på veg sørover Tjeldsundet da den ble senka ved Brettesnes.

 

Dette har Jakob Albregtsen reagert på, og i brev til Dag Bakka for elleve år siden påpeke han feilen. Han som var passasjer om bord under havariet, og sannhetsvitne, han hadde det beste grunnlaget for å korrigere feilen. Han skrev dette i brevet til Dag Bakka:

 

«D/S «Mira» må sies å ha vært en alderssteget dame da den i mars 1941 stevnet nordover i Hurtigruten. Når det i beskrivelsen står at den kom sørover Tjeldsundet er det fullstendig feil. Den kom aldri så langt på den rundturen.»

 

Dag Bakka har aldri svart på brevet og feilen står der fortsatt. Til og med på Wikipedia står den samme feilen som Dag Bakka har publisert i sin bok.

 

 

Mer feil i boka

 

DS «Finnmarken» - hurtigruta som Jakob Albregtsen husker både som 4-åring og som krigsseiler.

 

Jakob Albregtsen ga også forfatter Dag Bakka tilbakemelding om en feil om hurtigruta DS «Finnmarken» i den samme boka. På ett sted i boka står det at DS «Finnmarken» fikk æren av å åpne Risøyrenna i juni 1923. Et annet sted i boka står det at det skjedde i 1922.

 

I brevet som Jakob Albregtsen skrev til forfatteren skrev han dette om DS «Finnmarken:

 

«Det står at båten fikk æren av å åpne Risøyrenna i juni 1923. I neste avsnittet står det 1922. Det siste er korrekt. Som 3-åring opplevde jeg den begivenheten som tilskuer fra land da kortesjen gikk gjennom Sortlandssundet. DS «Finmarken» fikk jeg ganske god kjennskap til. Jeg stod om bord der fra våren 1943 til høsten 1944, først som matros og siden som båtsmann.»

 

Treåringen som var født i 1918 så selv det storslagne synet ute i skipsleia, og det han så la seg på minnet hos han. Hundreåringen husker fortsatt det han opplevde da han var tre år. Kortesjen med alle båtene som stevna nordover Sortlandssundet for å delta i åpninga av Risøyrenna. Forrest gikk den hvitmalte og staselige hurtigruta DS «Finnmarken». Den fungerte da som kongeskip, og om bord var kong Haakon VII.

 

Båtkortesjen som åpna Risøyrenna. DS "Finnmarken", med kongen ombord, gikk først i kortesjen.

 

Fra stua si heime på Lamarktunet kan Jakob Albregtsen fortsatt se hurtigrutene som går sørover fra Sortland daglig. Det hender at han ikke har lagt seg om natta før han har sett at hurtigruta har passert nordover på veg til kai på Sortland.

 

Mandag den 22. oktober 2018 fyller Jakob Albregtsen 100 år. Dagen skal han feire lørdag den 20. oktober. Da kommer han ganske sikkert til å møte opp på Lørdagskafe i kantina på Lamarktunet til vanlig tid på formiddagen, og han regner med at det kommer mange gamle kjenninger på Lørdagskafe den dagen.

 

Seinere på lørdag ettermiddag blir det bursdagsfeiring på samme plassen, med familie, slekt, venner og gamle naboer som har lyst til å treffe Han Albregtsen. Selv sier han dette:

 

«Jeg regner med at det er mange som har lyst til å komme og se dette gamle dyret.»

 

Jakob Albregtsen da han var på butikken og handla tidligere sommeren i 2018, før 100-årsdagen.

Del artikkel:

BloggiShop

Relaterte artikler