"Molde stikker seg ut"

Molde er skapende, positiv og imøtekommende og stikker seg ut positivt.

Slik står det i Molde kommunes profil. Det står også ord som: kreativ, vilje til vekst, hjertevarme og sterk identitet. Dette er forpliktende ord.

Rapporten om Tiltak funksjonshemmede, fra Rune Devold AS i Trondheim, sier at Molde kommune er raus, raus i sine vedtak, raus i gjennomføring av vedtak og raus overfor ansatte. Molde har en historisk kultur for god omsorg, står det. Det er gode ord som er verd å ta vare på; ord som er verd å leve opp til for en god kommune.

Rapporten som Molde kommune kjøpte fra et eksternt konsulentfirma i Trondheim

Med slikt omdømme kan Molde trekke til seg nye innbyggere, flere skattebetalere, mer kreativitet, vekst, hjertevarme og styrka identitet.

Rapporten sier ikke noe om følgene av å ikke være raus, og hva det kan koste Molde å ikke være raus. Rapporten ser på kommunale regnskapstall, ikke hva mennesker med utviklingshemming trenger. Tilsynsrapporter fra rundt om i landet viser at mennesker med utviklingshemming får for lite tjenester.

Flere forslag til endringer er lista opp i rapporten. Det er foreslått å spare fra 30 til 50 mill. kr. Noen av forslagene er mulig å få til, men rapporten sier ikke om de uheldige og skadelige følgene for menneskene som blir berørt.

Noen endringer vil berøre ansatte og deres arbeidsvilkår. Rapporten foreslår å bruke flere ufaglærte for å spare penger. Det legges også opp til innstramminger helt inntil grensa for det ulovlige etter arbeidsmiljøloven. Det står ikke noe om følgene for ansatte og for de menneskene de arbeider med.

Konsulentfirmaet i Trondheim har leid inn to ledere fra andre kommuner til å skrive rapporten – den ene fra Eigersund kommune. Rapporten påstår at Eigersund er en av kommunene i landet med mest effektive og produktive tjenester. Hvis Molde drev på samme måten som Eigersund ville det koste enda mindre enn i dag, står det. Norsk Forbund for Utviklingshemmede, NFU, i Eigersund, sier at de ikke kjenner seg igjen i den beskrivelsen.

Jens Petter Gitlesen er forbundsleder i NFU - Norsk Forbund for Utviklingshemmede

Forbundsleder i NFU, Jens Petter Gitlesen, sier at det finnes et hav av rapporter med råd om effektiv ressursutnyttelse, altså å drive billigst mulig. I hver rapport finnes en langt mer effektiv kommune, men hver gang er dette stort sett vrøvl, sier han.

Rapporten til Molde kommune går inn for å minimalisere, og rapporten er bekymra for andre sektorer. Hvis tjenesten driftes dyrere enn det rapporten foreslår vil det stå i veien for utvikling av andre sektorer, står det.

Det står ikke noe i rapporten om følgene for menneskene som mottar tjenester, for de ansatte og for kommunen, av å samordne og effektivisere for å spare penger. For økonomer uten helsefaglig kompetanse er mange slike følger ukjente.

Menneskers behov for individuelle løsninger står det ikke noe om i rapporten. Av mange forslag blir det bl.a. foreslått samordninger. Ansatte skal etter tur ta seg av flere mennesker som bor på ulike adresser langt fra hverandre. Dette ligner på gammelt forlatt tankegods; institusjonstanker. Vi ser for oss de kvitkledde som springer mellom rommene i korridorene på alders- og sjukeheim. Vi kan ikke reise opp de gamle sentralinstitusjonene som er revet ned.

Det ser ut som økonomene tror at hver boligadresse eller flere boliger har felles omsorgsvedtak, og de ser bort fra at hvert menneske har sine egne enkeltvedtak. Samordning på tvers av enkeltvedtak er i strid med lover og rettigheter.

Rapporten sier ikke noe om at kommunen ikke kan bestemme hvor et menneske skal bo, at kommunen ikke kan bestemme at en person skal flytte dit kommunen ønsker, og den forteller heller ikke at Molde kommunen ikke forvalter den enkelte leietakers tidsubestemte husleiekontrakt med det kommunale foretaket Molde Utleieboliger.

Privat bolig, eller institusjonalisert bofellesskap? Eksempel på standard løsning for alle. Uansett behov. Fra Trondheim.

Det står ikke noe i rapporten om at samordning kan føre til passivitet, utrygghet og utagering. Det vil slite på personalet, og det vil føre til mer stress og økt sjukefravær.

Rapporten sier ikke noe om hvordan de som mottar tjenestene kan komme til å reagere som følge av endringer i tjenesten; dårligere aktivitetstilbud og manglende målretta miljøarbeid, endringer i personalomfanget, større personalgruppe, raskere utskiftinger, flere ufaglærte, endringer i turnus, hvor spesialturnus blir borte og mulighet for fleksibilitet gjennom dagen uten å se på klokka blir borte.

Ansatte har for gode vilkår, sier rapporten. Den sier ikke noe om verdien av å ta vare på sine ansatte, at belastninga på de ansatte er ulik fra bolig til bolig, og at ansatte som kjenner for stor belastning lett kan forlate tjenesten for å finne seg lettere og bedre betalt arbeid.

Rapporten sier ikke noe om reaksjoner som kommer hos menneskene som mottar tjenester. Den forteller ikke at det vil føre til større funksjonstap, økt uro, økt aggressivitet, som fører til økt bruk av tvang og makt, og videre større grad av isolasjon, skjerming og sikring, som igjen fører til mer av det samme; funksjonstap, uro, aggressivitet, isolasjon, skjerming, sikring, osv. – i en ond runddans.

Pårørende og verger må allerede forberede seg på å motta nye og dårligere vedtak. Dette arbeidet ser ut til å være igangsatt alt før politikerne har fått sagt sitt. Det er grunn til å være på vakt. Vi vet hva det har ført til når Trondheim kommune har spart penger og brukte statsrefusjonen til alt anna enn den var tenkt til. Egna personale falt fra. Kommunen sto nærmest med håv i vegkanten for å hanke inn uegna vikarer.

Blir det for mange innsparinger så blir det bare sorg og ingen omsorg.

MAGNHILD BERGHEIM OG TERJE ALBREGTSEN

Foreldere i Molde

Magnhild Bergheim og Terje Albregtsen på kafe i Molde

Del artikkel: