-De kan jo bare klage

10.04.2019, 20:42

 

 

Hvorfor skal man måtte klage på vedtak om kommunale helse- og omsorgstjenester? Det var samtidig med møtet i Drifts- og forvaltningsutvalget i Molde kommune, da prosjektarbeidet i Tiltak funksjonshemmede ble behandla, at vi hørte sagt disse ordene: -De kan jo bare klage.

 

Norsk Forbund for Utviklingshemmede, NFU Molde og omegn, hadde påpekt i brev til utvalget, at vedtak blir fatta i Molde kommune uten lovpålagt brukermedvirkning, og uten lovpålagt dokumentasjon. Slikt kalles juridisk for ulovlig vedtak. Et ulovlig vedtak er også et ugyldig vedtak.

Vedtak om reduserte tjenester skal dokumenteres med påvist langvarig forbedra ferdigheter. Dette er ukjent for mange. Det kan være ukjent for tjenestemottakere, pårørende og verger. Det er svært alvorlig når disse får høre av kommunale ledere at brukermedvirkning og dokumentasjon ikke er vanlig. Noen kan få et løfte om at lovpålegg skal overholdes. Andre kan bli avvist med at lovene overholdes.

Molde kommune har gått i ei felle som kalles «Devold-rapporten», en rapport om Tiltak funksjonshemmede, fra konsulentfirma Rune Devold AS. Derfor er det fatta mange nye vedtak.

87 av 100 voksne mennesker med utviklingshemming har fått kartlagt sine behov på nytt. Fikk de delta i kartlegginga på lovlig måte?

69 av de 87 har fått redusert omfanget av sine tjenester. Fikk de dokumentert at de hadde langvarig bedring i sine ferdigheter?

5 av disse menneskene har klaga på sine nye, reduserte vedtak – bare 5 av de 69! Hvorfor ikke flere? Ble alle de 69 orientert om sine rettigheter før vedtak og etter vedtak?

Drifts- og forvaltningsutvalget ble utfordra med brevet fra NFU. Utvalgsmedlemmene ba om svar fra rådmannen og frammøtte ledere. Rådmannen og lederne bedyra at alt var gjort rett, mens pårørende på tilhørerbenken har erfart at ledere ikke alltid har belegg for sine ord.

Hvorfor skal man måtte klage på ulovlige og ugyldige vedtak? I en klageprosess kommer kommunen til å bruke akkurat de samme forklaringene som utvalgsmedlemmene fikk høre, og som mange reagerer på. Klager som ikke får medhold hos kommunen går til fylkesmannen, men fylkesmannen kan ikke straffe kommunen. Kommunen kan fortsette å gjøre som før, uansett hva fylkesmannen sier. Ser utvalget en sammenheng mellom dette og det lave tallet på klager?

Hvor mange er det som ikke forstår vedtakene, ikke setter seg inn i vedtakene, ikke bryr seg, ikke orker å engasjere seg, ikke orker å fortsette å slite seg ut på alltid å klage?

Samfunnet vårt har mange lover og regler, som vi ikke skal bryte. Kan vi bare bryte fartsgrensa fordi ingen ser eller forstår at vi gjør det? Kan vi bare ta en kalkulert risiko, og regne med at vi igjen slipper unna fartsboten?

Tar Molde kommune, og andre kommuner, en kalkulert risiko? Regner kommunen med at det er så få som klager, slik at det går nok bra? Kalkulerer kommunen med både å spare noe på mindre omfattende tjenester, og på at det kommer bare et fåtall klager som krever saksbehandling?

 

MAGNHILD BERGHEIM OG TERJE ALBREGTSEN

ei mor og en far

Del artikkel:

BloggiShop

Relaterte artikler