18.11.2019, 12:00
Da sitter jeg ved Fyret fra Finesterre, Spanias ( Europas?) vestligste punktet. For nøyaktig 4 uker siden begynte jeg å gå fra Lagos i sør Portugal, først langs kysten og så etterhvert på innlandet. Fire uker til fots og ca 550km er bak meg. Har opplevd veldig mye langs denne veien; på Rota Vicientina fra Lagos til Santiago do Cacem var sola, varme dager og storslått natur min trofaste følgesvenn. Har møtt mange trivelige folk, noen av dem kommer jeg aldri til å glemme! Folket i sør Portugal har en vennlighet, som smitter, de overrasket meg med godt engelsk både ungt og gammelt, og eukalyptus lukten som fulgte meg ofte gjennom de fire ukene vil jeg for alltid komme å sette i forbindelse med denne ferien. To uker med masse natur har også gitt meg tid og ro for å tenke om alt og ingenting. Fra Santiago do Cacem bar det nordover med bussen til Porto og starten av Pilgrimsleden som førte meg til Santiago de Compostella i Spania. Natur ble byttet ut med mer kultur, noe som også innebærte mange mil på asfalt og brostein, de blågrønne/rødt-hvitt markeringer ble byttet ut med gule piler og gule skjell på blå bakgrunn. ( Hvordan klarer jeg meg i hverdagen uten at noen hele tida viser veien for meg? 😅)Sol og varme ble til mye regn men det tok ikke humøret fra hverken meg eller de andre pilger. Bare synd at mange fine øyeblikk ikke kunne fotograferes pga redsel for at mobilen blir våt. Den rolige kjørestil fra folk i sør Portugal ble til litt mer aggressiv kjøring, ( både i nord Portugal og Spania) tysk som hovedspråk blant reisende på Rota Vicentina har blitt til en veldig internasjonal blanding.Har i Portugal blitt glad i alle små kaffe der man alltid for en matpakke uansett tid på dagen ( i Spania ofte ikke før etter kl 14) og så må jeg innrømme at jeg i Spania har savnet "pate de Natal" en søt portugisisk spesialitet. Et spesielt minne er også når jeg gikk over brua fra Valencia i Portugal til Tui i Spania. På pilegrimsleden har jeg blitt kjent med mange trivelige folk, og flere av dem har jeg møtt om og om igjen. Selv noen som jeg traff på første dagen på rute langs kysten ( jeg har så byttet til innlandet) traff jeg igjen der begge rutene møtes. Uten alle mennesker man møter skulle en slik tur aldri være det samme! Selv om man ikke beholder kontakten, det er den tiden ( om så bare noen minutter) vi hadde i lag som teller! Å komme til Santiago de Compostella til Katedralen kan ikke beskrives det må oppleves for å forstå! En plass for emosjoner fra alle som kommer ditt. Man møter mange kjente ansikter der, og klemmer deles ut blant pilger, vakkert! Så var også lørdag kvelden spesielt, 12stk fra 11 nasjoner, noen kjente flere, noen ble bare dratt med, men vi hadde alle en felles opplevelse- vi ha gått i mange mil.
Jeg kom hit til Finisterre med bussen, gikk bare de siste 3km hit, men likevel en fin og rett avsluttning av en super ferie! Jeg startet alene ved havet med et smil og avslutter alene ved havet med et smil!. 2 uker natur,2 uker kultur, vil ikke misse noen deler, hver "tur" har hatt sin egen sjarm og lært meg noe!
Jeg har sett mange med vonde føtter, blemmer, osv, men kroppen min var med på hele eventyret uten å klage, og kompis Osprey har nok en gang bevist å være en trofast turvenn, en fantastisk følelse!
Takk til alle dere som har fulgt meg her på bloggen, og hvis noen lurer noe mer, da vet dere jo hvordan dere få tak i meg 😊
Takk for meg Rota Vicientina og Camino Portugues 👣❤😊
