Torsdag 3. juli: Gardsbesøk og Madagaskar - Norge 3-5

Astrid Apalset Vassbø
Antsirabe er ein samansett by. Utruleg mykje folk, mange kremmarar som sel likt og ulikt, nytt, brukt og heimelaga. Vi ser hyller, klede, solbriller, peanøtter, høner, fliser og belegningsstein, tømmerstokkar og frukt.
Dette var dagen Reinert har sett mest fram til på heile turen, trur eg. Og det vart ein veldig bra dag.
Alle over 40 reiste på tur til jordbruksskulen Tombonsola. Denne skulen har nyleg feira 60-årsdag. Tidlegare var han driven av NMS, men som det meste andre NMS har eigd og drive har den gassisk lutherske kyrkja tatt over.
Reinert har på tidlegare besøk på Madagaskar mellom anna budd og arbeidd på Tombonsola. Han har laga brønn og ikkje minst montert i sikringsskap. Vi fekk sjå inne i eit sikringsskap, og der var det ulike komponentar merka «Dalane energi».
Reinert har bistått eit ungt par som har kjøpt seg ein gard på nabotomta til jordbruksskolen. Han vart kjend med dei på eit tidlegare besøk og har hatt kontakt med dei i etterkant. Vi besøkte dei og såg kor godt dei dreiv med høner, griser, mais og ris.
Merk maisen som heng til tørk under taket - skal bli mat til grusene.
Så var det tid for fotballkamp. Landskamp, faktisk. I dag var det Jakob sin tur til å bli dårleg. No er det berre Jørgen igjen som ikkje har kjent noko på mageproblem. Jakob manna seg likevel opp til å stå i mål første omgangen då «Rubb og stubb» frå Madagaskar (miksa lag) møtte norske Vassbø/Skalstad/Apalset/Iversen. Etter at yngste Apalset Vassbø måtte gje seg kom Jan Ragnar Hagen inn som superreserve.
Gassarane kom godt i gang og leda raskt 2-0. Utlendingane vart kanskje tatt litt på senga av den gode motstanden, ikkje minst av Tic - sjåfør, musikar, lunsjservitør - og no fotballspelar - som enda opp med å skåre tre mål for heimelaget. Nordmennene kom etter kvart godt inni kampen. Etter to omgongar a 15 min stod det 3-3. Så vart det ein tredje omgang med 15 min og etter at Viljen som spelte spiss endeleg byrja å treffe mål vart det 3-5 like før slutt. Stor jubel i publikum som til forveksling likna ei gruppe frå Amish-folket.
Som siste innslag spelte Per Kristian saman med dei lokale musikarane. Veldig veldig flott.
Alt som kan skje når ein samarbeider og vågar å møtast på tvers av nasjon, kultur og økonomi! Det har vi fått oppleve til gangs i dag. Det var nok derfor vi reiste.