Vi er så dumme, har så uflaks og det er så typisk oss!!! De siste dagene har været vært strålende! Og vi er begge knæsj røde. Joakim kan ikke ha på seg sin røde badeskjorts, da det ser da ut som han er naken. Så, mens sola strålte, satt vi på terrassen og på rommet og leste, hadde quizer og slappet av. Da sola roet seg litt, valgte vi å gå opp til det vi kaller skurene, men som er et lokalt marked som er mest for lokalbefolkningen. Masse fisk, kjøtt og frukt, og veldig mange spennende inntrykk for oss. Tror Maria tråkka i en blekksprut på veien.. Vi vandret mot byen og hoppet inn i en taxi så Maria endelig kunne få kjøpt en pysj hun hadde sett seg ut. Beskytter kanskje litt mot billa som satt fornøyd og gnagde på henne hele veien.
Deretter fikk vi testet ut den beste pizzeriaen på øya, og den skuffa ikke. Vi la planer for neste dag, og ba til solguden om at vi skulle ha en mer normal farge dagen etter.
I går turte vi å gå ned til bassenget igjen. Godt smørt, under parasoller og Maria med t-skjorte og løpehorts for å være sikker. Fikk endelig tatt noen idylliske strandbilder og kost oss i og ved bassenget. Milkshake i bassengbaren før vi var klare for å gjøre masse.
Første på sjekklisten var å endelig prøve en rett vi har prøvd hjemme, men ikke prøvd i Vietnam enda. Bun cha. Endelig fant vi en rett og restaurant med lokalmat som var en innertier! Kjempegod lunsj!
Vi syns det er veldig moro at de svarer same same når du spør om noe. Det trenger ikke henge på greip, men er nok en strofe de har lært seg. Er det hund eller gris? - Same same. Hva koster taxien? - Same same..
Fant øgså en kul øgle, som en vietnameser mimte "grille på begge sider, spise, nam". Nei, ikke den!
Deretter gikk turen til King Kong Mart. Og nå skulle det shoppes! To Adidasjakker, to Adidasshortser, en Northface-jakke, to matchende sett med "alohaskjorter" og tilhørende shorts, - så vi glir inn med de matchende vietnameserne, en Superdry vanntett sekk og tilsvarende fra Northface. Alt dette til den nette sum av 2,8 millioner. Ikke dårlig! 😁
Etter å ha observert ny scooterrekord med 5 personer; hvorav ungene stående PÅ setet uten hjelm, traska vi videre.
Vi havnet etter dette på en grillrestaurant som var drevet av en Australier, og fikk endelig møte noen som var såpass habile i engelsk at vi fikk spurt om alt vi lurer på, og som vi synes er rart. Vi fant ut at:
- størrelsene her nede er rare. Går utover selvtilliten når han og vi må gå med xxxl-størrelse.
- Alt av klær som selges her er 100% fake, men av god kvalitet og god levetid!
- De tomme byene vi har sett flere steder, er nybygde, og det er meningen at folk skal flytte inn. Korona ødela alt, og prisene på dem faller nå, da folk har vært så forsiktige med å dra hit. - I første koronabølge gikk øya i lockdown i 9 måneder, og de som var på ferie ble sittende fast her.
- Været vi har opplevd er ikke normalt. Phu Quoc har vært truffet av en typhon kalt Chaba, men heldigvis ikke senteret av stormen. Dette er det verste været Australieren har opplevd på de 7 årene han har bodd her. Vinden har tydeligvis vært oppe i 80km i timen, og mye verre i kastene.
Vi kom oss hjem overmette, og er nå klare for vår siste fulle dag på denne øya. Den har grodd veldig på oss, og det blir litt trist å dra videre.
