Desember 2018. Romjula.

Desember 2018. Romjula. 

For noe dritt!

Nå har jeg vært så utrolig bra så lenge. Jeg har fulgt min plan fra rehaben. 

Jeg bruker aktivitetsavpassing for å holde formen der den er. 

Jeg er knall flink til å prioritere de jeg må prioritere, og si nei til resten. 

Jeg har funnet en hverdag som jeg mestrer og som fungerer for oss. 

Men så! 

Så var det visst ikke helt greit å feire jul da. Det smalt. 

Men jeg rakk heldigvis å feire en kjempe fin julaften før det smalt. 

Så på en bisarr måte, var det nesten litt verdt det! 

Men her ligger jeg altså enda. I mørket. 

Snart ei uke. 

Å det er så utrolig kiipt. 

Jeg kan ikke leke med babyen min når jeg vil engang. 

Heldigvis har han verdens aller, aller, aller, aller beste pappa! ❤

Så her er det bare å holde senga eller sofaen, til kroppen er rolig nok til å kunne stabilisere seg på mitt nivå igjen. 

Heldigvis begynner man jo å bli kjent med denne sykdommen nå, å erfarer hvordan man best får hentet seg inn igjen og hva som hjelper på smerter og den evige «sliten» følelsen- 

MEN det jeg mangler er tips og kjerringråd for melkesyre! Noen som har noe erfaringer på det? 

Bare det å sitte på en stol, med beina i gulvet- gjør at melkesyra tygger på leggene mine. Vet at det ikke er farlig, å det er absolutt ikke en smerte som er særlig vond lenger- men det hadde hjulpet meg og min symptombehandling om jeg fant en måte å få bukt med det på. Så alle forslag mottas med en kjempe stor takk!