Februar 2019. Stabilisering pågår

Februar 2019. Stabilisering pågår.

Nå er det over 20 dager siden jeg kom hjem fra Eiken. Jeg har vært ute av huset to ganger. En gang til svigers for å spise middag. En annen kveld kjørte jeg til Kvinesdal for å hilse på Balder- den ene hesten min. Det var så deilig å kjøre bil igjen. Å få være helt alene litt. 

Det var skjønt å se Balder. Han har vokst masse. De har begynt å ri han. Tenk at den lille skatten min ble 3 år tolvte februar. Han vokser til. 

Ingenting slår frihetsfølelsen jeg får når jeg er i stallen. Eller, jo- å være på fjellene slår det kanskje. 

Jeg har ikke fått noen kjempe smell etter utflukten min til Kvinesdal. Jeg måtte stoppe innom butikken på veien også. Heldigvis var det etter kl 18 på en lørdag, så det var lite folk. Men jeg kjente symptomene ganske kjapt. Jeg var rett inn og hentet osten, og rett ut igjen. Ikke noe svada eller dingling. 

Tok 10 min pustepause i bilen, før jeg kjørte videre. Følte ikke at jeg trengte den pausen der og da, men nettopp derfor gjorde jeg det. 

Når jeg kom hjem igjen, tok jeg det helt med ro resten av kvelden og påfølgende dag. Hadde mange hviler, og skjermet meg fra lys og støy. 

Da var det ikke så vanskelig å komme igang igjen på mandagen. Heldigvis har samboeren fått gradert permisjon, så han har vært svært tilgjengelig for både meg og babyen. Det gjør det mye lettere for meg å få stabilisert meg igjen. 

Jeg orker fortsatt ikke tanken på å treffe folk, så jeg holder meg i hi, i alle fall noen dager til. 

Humøret er stigende, ettersom jeg kjenner at jeg finner mer og mer tilbake til hverdagen jeg mestrer. I dag ryddet jeg ut av oppvaskemaskinen OG skrudde på tørketrommelen!😅 

Har et par kurver, fulle av rene klær som må brettes, men det løper jo ikke avsted. Jeg setter en tidslinje på 5 dager på å prøve å få tømt en av dem! Det kan jeg muligens klare! Å da har jeg nådd målet mitt! Det er lik mestringsfølelse. Det er i grunn litt deilig at det ikke skal mer til enn det. 

Det er noen helt andre «krav» jeg stiller til meg selv nå, enn for fem år siden😂 Men selve følelsen av å mestre noe, er helt lik❤