17.09.2023, 18:14
Dhammapada er vel uten sidestykke den mest kjente av alle buddhismens bøker i vår del av verden. Det er en forholdsvis kort bok som består av 423 vers fordelt på forskjellige tema. Det sies at disse versene er blitt husket av de som fulgte Buddha og hørte dem i løpet av de 45 år Buddha vandret omkring og underviste. Dette var de første munkene som fulgte Buddha, og de husket ikke bare versene som er blitt til Dhammapada-boken, men også alt annet Buddha underviste.
Noen måneder etter Buddha døde (ca. 486 f. Kr.) kom munkene sammen og resiterte alt de husket, fylte ut det noen hadde glemt og korrigerte der andre husket feil. På denne måten laget man seg en muntlig oversikt over alt det Buddha hadde undervist. Og blant dette, alle de versene som er blitt til Dhammapada-boken. I tillegg også alle historiene som førte til at Buddha fortalte disse versene.
Så gikk det mange år der generasjon på generasjon med munker overførte all denne muntlige kunnskap de hadde samlet fra Buddha. De kom sammen i store møter og resiterte alt sammen og korrigerte og rettet der noen hadde glemt eller husket feil. Det er en enorm mengde med historier og belæringer og regler å huske, så i dag kan det virke uoverkommelig at man kan huske alt sammen. Men den gang for mer enn to tusen år siden hadde man i India laget seg memoreringsmetoder som gjorde dette mulig. Man var avhengig av å stole på hukommelsen på en helt annen måte enn i dag. Dessuten hørte noen av munkene til grupperinger i samfunnet som hadde lært andre religiøse tekster og på den måten allerede var godt trenet i memoreringskunst.
Til slutt - etter mange år - ble alt sammen skrevet ned på språket pali i det første århundret f.Kr. i Sri Lanka. Man skrev det ned på palmeblad og systematiserte alt i tre store grupper ved at man la palmebladene i tre forskjellige kurver, og slik fikk hele skriftsamlingen navnet tipitaka. Det betyr rett og slett «de tre kurver» på pali. Og tekstene i tipitaka ble normgivende for den buddhismen som kalles theravada. En slik normgivende tekstsamling kaller vi for en kanon, og siden tipitaka-tekstene er skrevet på språket pali, ja, da kalles samlingen også for palikanon.
Og i palikanon finner vi altså nå Dhammapada. Det sies at den er den første av bøkene i palikanon som fant sin vei til Europa og ble oversatt. Det var en dansk språkforsker som het Viggo Fausbøll som først oversatte Dhammapada, men ikke til dansk. Til latin. Det var i 1855. Siden den gang er Dhammapada oversatt gang på gang og jeg vil tro til de fleste euoropeiske språk. Som en kurositet kan jo nevnes at den til og med finnes oversatt til Esperanto. La Dharmo-pado heter den her.
Den første oversettelsen av Dhammapada til norsk kom i 1976, oversatt av Kåre A. Lie. Og for mange nordmenn har denne oversettelsen siden vært innfallsporten til den fantastiske verden som palikanon åpner opp og inn i theravadabuddhismen. Så dette var litt om boken Dhammapada.
Nå over til det å skade andre. Litt av en overgang, kanskje, men det er selvsagt fordi Dhammapada sier noe om dette å skade andre. Dhammapada har et eget kapittel om vold og forklarer hvorfor vi ikke bør skade andre. Buddha var ingen tilhenger av vold og ga belæringer om hvordan vi skal unngå vold og hvorfor.
Den enkleste forklaringe på hvorfor vi skal unngå vold, tror jeg Buddha gir i en annen bok i palikanon. I Suttanipata. Her finner vi en tekst som kalles Nalakasutta. Og et av versene der forklarer det greit slik:
De andre er som meg
og jeg er som de andre.
Sett deg i andres sted,
så vil du verken drepe eller skade noen.
Dette er også et utgangspunkt som vi finner i Dhammapada når det kommer til dette med å skade andre. Vi oppfordres til å forstå at akkurat som vi selv ikke ønsker å utsettes for vold, så er det ingen andre som heller ønsker det. Vi er alle like her. Slik forklarer Dhammapada dette om å skade andre:
Alle skjelver for voldsbruk,
alle er redd for å dø.
Sett deg derfor i andres sted
og la være å slå eller drepe.
Alle skjelver for voldsbruk,
alle har livet kjært.
Sett deg derfor i andres sted
og la være å slå eller drepe.
Noen av versene i Dhammapada finnes også i andre bøker i palikanon. Derfor gjør jeg nå et hopp til nok en annen bok i denne tekstsamlingen og finner fram en bok som heter Udana. De versene jeg nettopp siterte fra Dhammapada, er versene 129 og 130. Nå er de slik at de to versene som følger i Dhammapada, 131 og 132, de finner vi også i Udana. Og der finnr vi også litt til. Jeg nevnte over at versene i Dhammapada også har historier som forteller hvorfor Buddha fortalte dem.
Så la oss nå kikke på situasjonen som førte til at Buddha framsa to av versene i Dhammapada. Det kan jo være interessant også, for selv om Dhammapada består av 423 vers er det slik at forhistoriene setter det hele inn i en sammenheng og kan være nyttig å ha med seg. Kontekst er ikke uvesentlig.
Teksten i Udana som nå avslutter dette blogginnlegget er ganske kort. Den heter på pali Dandasutta og har fått den norske tittelen «Om å skade andre»
Slik har jeg hørt det:
En gang var Mesteren i Savatthi og holdt til i Anathapindikas park Jetalunden. En morgen da Mesteren hadde tatt bollen sin og var på vei inn til Savatthi for å få mat, fikk han se mange gutter med kjepper som plaget en slange på veien mellom Savatthi og Jetalunden. Da Mesteren så dette, sa han til dem:
Alt som lever søker lykken på sitt vis.
Men den som søker lykken for sin egen del
og derved kommer til å skade andre –
han finner ingen lykke senere.
Alt som lever søker lykken på sitt vis.
Men den som søker lykken for sin egen del
og passer på å ikke skade andre –
han finner også lykken senere.
Før vi avslutter, legg merke til en interessant ting. Vi kjenner jo til fra tekstene at Buddha underviste munker og nonner og menn og kvinner fra alle lag av samfunnet. Han gjorde ikke forskjell her. Og her har vi også et eksempel på at Buddha tar seg tid til å gi en Dhamma-belæring til barn. Dhamma - den lære Buddha oppdaget - er til for alle. Absolutt alle som har evnen til å forstå noe av den.
Til hjelp for dette blogginnlegget har jeg benyttet innledningene i Dhammapada-oversettelser/utgivelser av Sri Dhammananda, Hrishikesh Sharan, Narada Thera og Kåre A. Lie.
Blogginnleggets tekstsitater fra palikanon er hentet fra oversettelser av Kåre A. Lie.
