Den vanskeligste praksis

23.11.2023, 20:12

Det kan være imponerende å høre om folk som deltar i meditasjonskurs eller -retretter og kan fortelle om timesvis med meditasjon over flere dager. Skikkelig meditativt råkjør. Eller hva med ensomme munker eller nonner som tilbringer år i ensomhet og meditasjon i ei lita hytte langt til fjells og uten alle de dingser og den luksus vi andre tar for gitt. Det blir ofte TV-program av slikt.

Joda, det krever sitt av både det ene og det andre, men jeg lurer på om det ikke finnes en buddhistisk praksis som er langt mer krevende og samtidig tilgjengelig for oss alle i våre daglige liv. Jeg kom til å tenke på dette da jeg nå igjen leste den buddhistiske lignelse om sagen. Det er tekst nr. 21 som finnes i samlingen som kalles Majjhima Nikaya. Og hva er det jeg her finner som jeg mener er den absolutt mest krevende praksis? Jo, følgende:

Andre kan snakke til dere på fem måter, munker. De kan snakke i tide eller i utide, de kan snakke sant eller usant, de kan snakke høflig eller uhøflig, de kan snakke om det som er nyttig eller om det som er unyttig og de kan snakke med et vennlig sinn eller med hat i sinnet. Uansett om andre snakker i tide eller i utide, om de snakker sant eller usant, høflig eller uhøflig, om det som er nyttig eller om det som er unyttig, eller om de snakker med et vennlig sinn eller med hat i sinnet, så bør dere trene slik munker:

'Jeg vil ikke tenke vonde tanker eller si noe vondt ord. Jeg vil bevare min nestekjærlighet og omtanke for andre, og ikke bli sint. Jeg vil tenke vennlige tanker om denne personen, og videre vil jeg omfavne hele verden med store, omfattende og grenseløse tanker uten hat og uten motvilje.'

Slik bør dere trene, munker. 

Nå tenker du kanskje som så at det der kan man alltids få til en gang i blant. Men Buddha sier at slik skal man trene i alle situasjoner man kommer opp i. Absolutt alle. Selv de mest ekstreme. Uten unntak. Det er en grunn til at denne teksten handler om en sag. Her kommer grunnen:

Sett at dere skulle bli overfalt av røvere som sager av dere lem etter lem med en grov tømmermannsag.

Hvis dere da føler hat, følger dere ikke min lære.
Derfor bør dere trene slik munker:

'Jeg vil ikke tenke vonde tanker eller si noe vondt ord. Jeg vil bevare min nestekjærlighet og omtanke for andre, og ikke bli sint. Jeg vil tenke vennlige tanker om denne personen, og videre vil jeg omfavne hele verden med store, omfattende og grenseløse tanker uten hat og uten motvilje.' 

Nå tenker du kanskje som så at det er umulig. Ingen kan praktisere dette under så ekstreme forhold. Javel, kanskje det allikevel er lettere å tilbringe dager i meditasjon og år i ensomhet i ei hytte på en fjelltopp? 

Jeg tror vi ser her det mest krevende av alle buddhistiske praksiser. Og den er tilgjengelig for oss alle. Men det er kanskje greit å ta det i de små skritt til å begynne med. Tenke godt om deg selv og dine nærmeste. Så kan du ta skrittet neste gang og tenke godt om din plageånd også. Ikke engang det er enkelt, sier du?

Vel, jeg sa jeg tror vi her ser den mest krevende av alle buddhistiske praksiser. 

Hele denne buddhistiske teksten kan du lese her. Den er ganske interessant og starter med å forklare at det er forskjell på å være mild i ditt indre når alt går som du vil og noe langt annet å være mild i ditt indre når det ikke går som du vil. Og det er her praksisen viser sitt resultat eller mangel på resultat.

Denne mest krevende av alle buddhistiske praksiser har til og med den egenskapen at den umiddelbart forteller deg om du mestrer den eller ikke. Det skjer i samme øyeblikk det dukker opp en motvilje mot noen. Det behøver ikke engang være et menneske. Det kan være et dyr. Et innsekt. Har du noen gang drept en mygg fordi du ikke likte den? Vel, da brøt din praksis sammen i samme øyeblikk du mislikte myggen.

Kanskje greit å begynne på dette nivået og håpe vi slipper å praktisere mens noen sager løs. 

Jo, jeg tror dette er den vanskeligste praksis. 

Del artikkel: Del på X

Relaterte artikler