Mellom Tverlandet og Saltstraumen

10.02.2019, 14:36

En reportasje klippet fra Nordlandsposten i 1969

Da en del av  bildene er kopier av mikrofotos fra gamle aviser, er de dessverre av mindre god kvalitet.

 

Det er et driftig folk på Godøynes. I denne grendaa i storkommunen Bodø bor det nermere 400 mennesker.Stedet ligger midtveis mellom Tverlandet og Saltstraumen.På Godøynes er det flere driftige gårdbrukere - og den største gården har en besetning på 18 melkekyr.Her er et større hønseri,en minkfarm av nyere dato og en fiskematforretning. Et transportfirma driver en utstrakt melke og varetransport,og stedet har også samvirkelag. I gamle dager var det flere skippere og fisketilvirkere på Godøynes.Det ble drevet tilvirkning av klippfisk i stor stil. Fisken ble tørket på bergene ved strandlinjen ,-og både kvinner og barn deltok med liv og lyst i arbeidet. Når tiden var inne,gikk det flere klippfisklastede fartøyer ut Saltenfjorden til eksportbyene Kristiansund og Bergen. Godøynes skal være den eldste gården mellom

 

På grunn av plassmangel holder en 3.klasse ved Løding skole til i det gamle skolehuset på Godøynes.Skoleforholdene holder neppe dagens mål,men likevel er det ingen sure miner å se,hverken hos lærer Ellen Bergquist eller hennes 14 elever.Tvert om er det tydelig at trivselen står i høysetet.Læreren forteller at elevene er fra strekningen mellom Løding og Skålbones.En del av elevene er fra Godøynes, og disse slipper å bruke skolebussen.Det er ingen spesialrom ved skolen.Kroppsøvningssal mangler også. Og man er derfor nødt til å drive såkalt klasseromgymnastikk i de to oblatoriske kroppsøvningstimene som er om uken. Om våren og høsten holder man til utendørs.

Men vi har det slett ikke verst her,smiler læreren,som er fra stedet og tidligere har vært ansatt ved Tuv og Hellevik skoler. Her er i alle fall plass nok,legger hun til,og ber oss unnskylde elevenes fottøy som står til tørk ved den gammeldagse kokdovnen ved inngangsdøren.

God fiskemat krever blodfersk råstoff

Den 1. mars i år var det 20 år siden Olaf H. Karlsens fiskematforretning på Godøynes ble etablert.I løpet av disse årene har den tidligere sjømannen opparbeidet seg en stor kundekrets i storkommunen Bodø, Fauske og Meløy.Siste året ble omsetningen på ca. 175 000 kroner. Produksjone foregår i kjellerlokalene til eierens privatbolig. Her tryller Karlesen sammen med tre ansatte frem fiskekaker, boller og puddinger.

Bare av fiskekaker ble det i fjor produsert 25 000 kilo Fiskematforretningen er utstyrt med hutrig- hakker,stekemaskin,puddingovn og bollekutter. Olaf Karlsen forteller at det er et godt marked for produktene. Ofte er det vanskelig å kunne dekke etterspørselen.Det har derfor lenge vært behov for en utvidelse,og en tid hadde han planer om å bygge. Imidlertid har han ingen sønner til å overta forretningen,og på grunn av fremskreden alder (65 år) har han stillet utvidelsesplanene i bero. Jeg kunne imidlertid ha produsert dobbelt så meget som idag, sier han og forteller at det er folk som gjerne vil overta forretningen den dagen han legger opp.

Karlsen sier at hyse er det beste råstoffet for fremstillingen av produktene.Vinterstid er det imidlertid vanskelig å få tak i denne fisken, og det brykes både torsk og sei. Saltstraumseien er forøvrig et ypperlig råstoff,og særlig ved at fisken kan leveres blodfersk. Jo ferskere råstoffet er, desto bedre blir fiskematen. Det går med mellom 40 000 og 50 000 kilo fiskeråstoff om året og dessuten ikke få liter melk.-

Hva er oppskriften for fremstillingen av fiskekaker av beste kvalitet? Først og fremst blodferskt råstoff av hyse eller sei,og tilsatt en passe blanding av melk,krydderier og potetmel,sier vår fiskematekspert

KONEN OG EGGET

I Julius og Olaf Storteigs hønseri på Godøynes er det et spetakkel uten like. Men så kakler da et 3000-tall hvite italienere i munnen på hverandre og da er det vanskelig for andre å komme til orde. Som vi skjønner driver brødrene Storteig i stor stil. Det blir et bra lass med egg i løpet av et år som går ut fra hønseriet. Fru Margit Storteig sitter i pakkeriet og pusser, vasker, veier, stempler, sorterer og pakker eggene. Hun forteller at hønseriet ble etablert for ti år siden. Det er god avsetning for egg,og det meste leveres til Bodø.Hun er fornøyd med dagens eggpriser,og fremhever at dagsproduksjonen varierer nokså sterkt. Eggene tas ut to ganger daglig fra hønseriet.

Det foretas to sorteringer.Alt under 53 gram går som kyllingegg. Men se hva vi fant i dag,og viser frem et kjempeegg.Det veier godt over 100 gram,og så store egg har ikke forekommet før i hønseriet.

På gode dager går det 1800 egg ut fra hønseriet.Det er en bra produksjon og fru Storteig har sannelig litt å stelle med ved siden av husarbeidet. Hun synes imidlertid det er et trivelig arbeide og har merkelig nok, ikke forspist seg på egg. Ingen god dag uten minst et egg, smiler hun bak brett på brett av egg.

 

Skipper uten skute

I snart 30 år holdt skipper Johannes Karlesn og "Anna Godøynes" trofast sammen. Men for fem år siden skilte de lag  Den stolte skute havnet først i Værøy og ble senere solgt til Berlevåg. "Anna Godøynes" ble bygget på Rognan. Den var 48 fot,og ble senere ombygd på Sandnes i Gildeskål til 56 fot. Det var en flott skute,sier 68 åringen,med drømmende blikk.Det var optil 13 mann på båten under fisket i lofoten og Finnmarken. I 1943 gikk Johannes og hans skute over til fiskerioppsynet i Lofoten.Godøynes- skipperen var fiskerioppsynsbetjent til i 1966. Arbeidet i fiskerioppsynet var meget interessant,og jeg skulle gjerne ha fortsatt i arbeidet hvis bare helsen hadde holdt. Men jeg har ingen nød i dag, og er glad for at jeg kan hjelpe til på gården og min sønns minkfarm, sier han.

Johannes Karlsens eiendom har bruksnr.1, og gården skal være den eldste på Godøynes. Våningshuset ble bygget for 100 år siden av hans bestefar Jakob Kristensen som kom fra Misvær. Johannes har hatt opptil 5 melkekyr på båsen og når han var ute på havet greide kona og barna med de daglige gjøremål på gården. Har Lofotfiske noen fremtid? Det er jeg ikke i tvil om,sier han.Men da må rundfisktrålerfisket få slippe skikkelig til. I dag har rundfisktrålerne et al for begrenset område til å drifte på,og kommer derfor ikke ordentlig til der fisken står. Det er flere fordeler med denne fangst-metoden.Normalt er det nok med et par mann på båten,og med rundtrålerdrift unngår man skade på fisken i motsetning til garn og linebruk,sier tidligere skipper og fiskerioppsynsbetjent Johannes Karlsen.

Farmeren og hans pelsdyr

I snart 30 år holdt skipper Johannes Karlesn og "Anna Godøynes" trofast sammen.Men for fem år siden skilte de lag Den stolte skute havnet først i Værøy og ble senere solgt til Berlevåg. "Anna Godøynes" ble bygget på Rognan. Den var 48 fot,og ble senere ombygd på Sandnes i Gildeskål til 56 fot. Det var en flott skute,sier 68 åringen,med drømmende blikk.Det var optil 13 mann på båten under fisket i lofoten og Finnmarken. I 1943 gikk Johannes og hans skute over til fiskerioppsynet i Lofoten.Godøynes- skipperen var fiskerioppsynsbetjent til i 1966. Arbeidet i fiskerioppsynet var meget interessant,og jeg skulle gjerne ha fortsatt i arbeidet hvis bare helsen hadde holdt. Men jeg har ingen nød i dag, og er glad for at jeg kan hjelpe til på gården og min sønns minkfarm,sier han.

Johannes Karlsens eiendom har bruksnr.1, og gården skal være den eldste på Godøynes. Våningshuset ble bygget for 100 år siden av hans bestefar Jakob Kristensen som kom fra Misvær. Johannes har hatt opptil 5 melkekyr på båsen og når han var ute på havet greide kona og barna med de daglige gjøremål på gården. Har Lofotfiske noen fremtid? Det er jeg ikke i tvil om,sier han.Men da må rundfisktrålerfisket få slippe skikkelig til. I dag har rundfisktrålerne et al for begrenset område til å drifte på,og kommer derfor ikke ordentlig til der fisken står. Det er flere fordeler med denne fangst-metoden.Normalt er det nok med et par mann på båten,og med rundtrålerdrift unngår man skade på fisken i motsetning til garn og linebruk,sier tidligere skipper og fiskerioppsynsbetjent Johannes Karlsen.

Rokken spinner i stuen

Det hender fremdeles at rokken spiller i stuen hos Inga Johansen.Men det blir nå mest bare for moro skyld,sier hun og har tydeligvis det rette håndlaget med rokken. Inga har vært enke siden 1959,og steller nå huset for sin sønn,Trygve,som overtok gården etter sin far.

Trygve B. Johansen driver gårdsbruk i stor stil.Han har bygd en ny og tidsmessig driftsbygning og modernisert våningshuset.Den 31 år gamle gård- brukeren har i alt 41 dyr på båsen,herav 18 melkekyr.Gården er den største på Godøynes og i første rekke er driften basert på melke og kjøttproduksjon Den unge gårdbrukeren er i vedskogen når vi kommer på besøk.Mor Inga beklager dette,og håper at vi kommer tilbake en annen gang.

Imidlertid setter hun på kaffen,byr på kaker og liker tydeligvis å snakke både om det ene og det annet.

Han Trygve er en drivende kar.Han henger i fra morgen til kveld,å sparer seg aldri. Nå har han tenkt å sette igang med grisproduksjon,og har tegningene til driftsbygningen klare,jeg håper han ikke påtar seg for store oppgaver.Først i vinter så han seg tid til å ta seg sin første skikkelige ferie,takket være at vi fikk fjøsrøkter de 14 dagene han var borte. Trygved var ikke snauere enn at han dro helt til Kanariøyene. Men noen kone hadde han ikke med seg hjem. Det er vel ingen som tør gifte seg med en bonde i dag,spøker Inga,som har hatt 4 sønner og 3 døtre.

To av sønnene var blant de fem som omkom i Finnmark under "Anna Alida"s forlis i 1955. Etter ulykken sa jeg til Trygve at han ikke måtte bli sjømann,og jeg er glad for at han overtok gården. Det hender at Inga også hjelper til med fjøsstellet,og hun synes at melkemaskinenene og siloforingen er flotte saker. Inga er 65 år og er glad for at helsen holder.Hun har alltid vært en hjemmets kvinne. Jeg har aldri sett det likt å forlate pliktene på gården,sier hun og forteller at hun faktisk bare en ganghar vært sånn noenlunde utenfor stuedøren. Det var på et misjonsstevne i Leinesfjord.Hun er ivrig for misjonssaken og har vært formanni Godønes Misjonsforening siden 1964. Foreningen ble forøvrig startet av Jacob Hansen 1876,finner hun ut av en møteprotokoll. Inga er også medlem av stedets redningsforening -"Håpet" og er tydeligvis aktiv på mange områder.Så vi forstår sønnen har noe å slektes på.

Del artikkel: Del på X

Relaterte artikler