Historien om en T-skjorte, stengte tollgrenser og en god tur til Runavik

10.06.2022, 10:46

Hei, dette er historien om en julegave som skulle vise seg å bli en gave husket for alltid. 

La meg ta dere tilbake til November 2021, Klaksvik har vunnet serien for lengst, TB har for lengst rykket ned og det er Simon Nitsche som dominerer overskriftene i Norske aviser etter hans seier i Skal vi Danse. 
Men rundt disse tider er det også tiden for å begynne å tenke på julegaver. 
Min venn Marius Rusti er NSI-supporter etter TV2 kjøpte rettighetene i 2020, kombinert med en gøy save på football manager.
I familien min holder vi som er interessert med B36, så jeg var innom to nettbutikker på vei mot evig julelykke. 
For å ta B36 sin nettbutikk først, den fungerer optimalt. På to uker var alle julegaver og personlig handel levert. Så skal du ha deg et krus, skjerf eller lignende fra B36 så er dette noe som man kan få til. 
Når det derimot dreier seg om NSI sin nettbutikk så er den drevet littegrann annerledes. Nevnte Marius Rusti skulle nemlig få følgende T-skjorte i julegave i fjor, 
Men som det stort sett er like før jul så går ting kanskje litt sent, og alt går ikke helt etter planen. 
Dette ble i alle fall tilfellet med denne T-skjorten. 
Den kom ikke fram før jul, men jeg tenkte at det kan jo ta tid av flere årsaker. 
Jeg innså dog at jeg var nødt å ta grep i midten av Januar. Så jeg bestemte meg for å sende en mail til NSI og NSI sin butikk.
Som det kanskje ofte er på øyene, når det kommer til mail og lignende så kan det av og til ta litt tid før man får svar.
Noe jeg synes er helt greit, en 24 år gammel nordmann som bare maser om en T-skjorte er nok ikke på prioriteringslisten til noen. 
Man kan vel sammenligne det med all spam man får av spillere fra Italia som drømmer om et prøvespill i Norge, til tross for at du selv ikke har noe med det å gjøre. 
Men plutselig en dag så dukket der inn en telefon. Landskode +298, jeg visste ikke helt hvilket land det var egentlig. Men jeg tok telefonen. 
"Hallo der .... fra NSI shipping som ringer, du har bestilt en T-skjorte?"
Ja dette stemmer sa jeg. Og her fikk jeg den første forklaringen på hvorfor dette hadde tatt så ufattelig lang tid. 
"Jeg ser at den ikke er gått igjennom, alt dette sendes fra Latvia skjønner du" 
Jeg svarte ikke noe nevneverdig, la kanskje på et "ah, ja jeg skjønner", men det var her jeg fikk valget om jeg ville ha pengene i retur, eller om jeg ville prøve igjen, men ettersom det skulle være en så fin julegave til min kamerat så gikk jeg for å forsøke å sende den på nytt. 

Det er tydelig at det ikke alltid er så lett å bestille noe fra noen en plass, men det skal sendes fra en helt annen plass. Dette burde jeg vite, jeg har tross alt blitt undervist i Supply chain management, men helt ærlig. Det klarte jeg ikke helt å tenke på. 

Atter en gang gikk timene, dagene og ukene, men på nåværende tidspunkt visste jeg at jeg skulle en tur til Færøyene. Her så jeg mitt snitt til å forhøre meg om den kunne sendes til øyene og plukkes opp der. 
Heldigvis for meg så kunne de gjøre dette. 
4. Juni tikker det inn en endelig mail om at sagaen om T-skjorten kan nærme seg en lykkelig slutt. 
"Da har jeg en T-skjorte her til deg i kiosken til NSI" skriver Ingvar Hentze. 
"Flott! Er det noen åpningstider jeg må passe på?" 
Og her kommer der et todelt svar som nesten kunne ødelagt alt dette. 
For i svaret jeg fikk 09.06 var følgende 
"Du kan plukke den opp på kampdag" 
KAMPDAG for pokker? Jeg skal jo ikke være her så lenge! Så det var jo litt rart, greit at Klæmint Olsen er i Torshavn når det er landslagspause, men hele klubben bor da vil ikke der hele oppholdet fra seriespill? 
Heldigvis fikk jeg et nummer jeg kunne ringe, men jeg sendte en mld først for å være på den sikre siden. Da jeg fikk grønt lys av mannen med T-skjorten så både Marius, Espen (En annen kamerat på tur) og meg selv vårt snitt til å ta turen utover til Runavik. 
En liten plass, med en lang gate, men som de fleste andre plasser her, omgitt av skjønne omgivelser! 

Vid Løkin 
Først scoret vi alle et mål på stadion, deretter ringte jeg nummeret jeg hadde fått utdelt. 
"Hei, det er Kevin, vi er på arena nå vi", i andre enden fikk jeg svaret jeg ventet på. 
"Heisann, flott jeg kan være der om fem minutter". 

Så da var det bare å vente. Når det kommer til venting, hva skal man egentlig gjøre? Man er på en eliteseriearena. Skal man sparke litt fotball, skal man sitte på gjerde å vente til kontaktpersonen kommer? I gjengen ble det litt av hvert. Jeg ventet på gjerdet, Marius og Espen kom og gikk i en miks av noen skudd og litt prat om hva vi kan forvente. 

Etter ca 15 minutter kom vår mann, og dette er faktisk ingen hvem som helst skal det vise seg. Dette er faren til Pætur Skipanes som spiller på NSI og på U21 landslaget. 
En meget hyggelig, men også en svært svært direkte fyr.  
Han tråkker ut av bilen. 
"Er det du som er Kevin som har bestilt en T-skjorte"?
"Ja, det er meg, den er til han" svarer jeg, mens jeg peker bort på Marius. 

Man vet ikke helt hva man skal tro når man skal møte en Færing litt sånn i forbifarten, men det som skjer herfra og ut er egentlig en salig blanding av fantastisk, morsom og utrolig kult! 
Først så lurer han på hvordan en nordmann blir supporter av NSI, og det enkle svaret er jo TV2 sine rettigheter og visning av kamper i 2020. 
Så med Petur Knudsen avslørt som favorittspiller og seieren mot Barry Town som et godt minne kommer det som skal sette noen små sjokkbølger i oss tre gutta på tur. 
For vår mann mener rett og slett at den T-skjorten er grusomt stygg! Han liker den ikke og mener nesten det er hårreisende at man har betalt for noe sånt. Han tar grep og sier "jeg skal kjøre hjem å se om jeg har en drakt du kan få" sier han til Marius. 
Årets drakt kunne det ikke bli, men han skulle komme tilbake, det han kom tilbake med er et minne for livet for oss alle. 
Drøyt 10 minutter etter han dro hjem for å sjekke hva han hadde kommer han tilbake med en pose. 
Her fikk vi to små pakker med julekuler, en NSI-pin til hver av oss. En utrolig hyggelig gave! 




men så den store gulroten. 
Han har med seg en del drakter, blant annet en keepertrøye fra Tordur Thomsen, Jann Benjaminsen, Pól Johannus Justinussen, og en av draktene til selveste Klæmint Olsen. 
I utgangspunktet så var det vel egentlig bare to av draktene som var aktuelle og gi bort. 
Jann Benjaminsen sin var hans siste NSI-drakt før han dro til Norge og Hødd, Klæmint sin drakt er jo noe som burde rammes inn å bli lagt inn på et museum, så vi havner vel egentlig på at trøyen til forsvarskjempen Pól J Justinussen er den beste trøyen, men for en mann på 175 å bære drakten til en på 2 meter. Det blir litt som å ta på seg en kjole. 
Marius virket å være fornøyd han med Pól sin trøye, men plutselig så ombestemmer Skipanes seg. 
Han tenkte nok lenge på det, men han bestemmer seg altså for å gi Marius drakten som Klæmint Andrasson Olsen brukte hele sesongen 2019. En drakt som egentlig er god for nærmere 10 000DKK, da NSI spillerne bruker sine drakter gjennom en hel sesong, før de auksjoneres bort. Den dyreste som er kjøpt er kapteinens drakt fra 2007 da NSI tok gull, som gikk for 175 000DKK. 

Men noe så utrolig rått og kult som en drakt båret gjennom en hel sesong av landslagsspiller og NSI ikonet Klæmint Oslen, har jeg aldri vært med på før! 
Misunnelig? Ja, men hvem hadde ikke vært det? 
Samtidig så er det noe med det å unne andre suksess! Det er helt rått, og vi alle er egentlig tom for ord! 
Tusen takk til Eydstein Skipanes for den utrolig flotte julegaven, vi kommer definitivt tilbake til Runavik for å se NSI spille kamp! 

Marius Rusti på Vid Løkin i en ikonisk trøye

Del artikkel: Del på X

Relaterte artikler