07.07.2022, 10:17
Hey!
Jeg er er i Bodø og var i går på kampen mellom Bodø/Glimt og Klaksvik, det skulle vise seg å bli en tøff kamp for våre Færøyske venner, men for meg personlig var det egentlig bare et stort pluss.
La oss begynne med starten, jeg våknet om morgenen i Bergen avreise Bodø var 12:30. Jeg lagde meg en kopp kaffe, tok et glass med sjokolademelk fra Q-meieriene og stekte meg to speilegg. Stek kun på en side, løs plomme er snadder ;).
I Bergen kan man ta bybanen til Flesland, noe jeg valgte å benytte meg av. Den siste tiden er jeg blitt et råskinn gjennom sikkerhetskontrollen, jeg tar ut alt av toalettsaker, datamaskiner før jeg begynner å gå inn i sikkerhetskontrollen, legger det i eskene som skal på båndet, går gjennom metaldetektoren, så er man gjennom, det er ikke værre enn det er som han ene artisten driver å synger.
Men fra sikkerhetskontroll og frokostips flytter vi fokuset over til innflyvning og ankomst Bodø, en plass jeg aldri har vært, så jeg var ganske spent. Kan man gå seg vill? Finner man frem?.
Heldigvis så følte jeg at jeg hadde ganske god kontroll, min AirBnb lå ca en kilometer fra flyplassen, jeg var litt tidlig ute så jeg bestemte meg for å gå til Aspmyra først for å sjekke fasalitetene. Aspmyra i likhet med flyplassen ligger også nærmt mi boplass i Bodø under oppholdet. Men etter jeg har sett Aspmyra bestemmer jeg meg for å følge veien videre i retning sjøen, det er vel knappe to kilometer fra Aspmyra til sjøen i en av de fire himmelretningene, men jeg går likefullt nedover, mest fordi jeg tror det er et sentrum og en Kafé like ved.
Dette skal etterhvert vise seg å være et aldri så lite feilskjær, lenger og lenger bort fra min AirBnb som snart er klar for innsjekk, og ikke minst lenger og lenger bort fra det faktiske sentrum. Istedenfor at det var 5-10 minutt til boplassen brukte jeg nå en halvtime.
Ingen krise i den forstand, hadde god tid til kamp, men jeg var litt giret på å legge meg ned å slappe av litt før kampen.
Omsider kom jeg frem til AirBnb rommet mitt, et lite rom på 6 kvm. Kjente i et lite øyeblikk at det hadde vært deilig å bo på hotel, det gikk snart over. Det er litt sjarm å bo på slike AirBnb plasser. Og stemningen den blir straks meget meget bedre, for nå viser det seg at jeg har fått gratis oppgradering til VIP-billett.
Hvorfor aner jeg ikke, min hypotese før kamp var at det var Glimt som ville stenge tribunen som også har bortefelt. Og at de da har invitert bortesupportere på VIP-en av egen vilje.
Så jeg tråkker bortover en time før kamp. Spør meg fram for å havne på rett plass. Finner rett losjeplass åpner døren, og der står selveste Mikkjal Thommassen. Hey sier vi vel begge to. Før han spør om jeg er kjent her, Mikkjal er suspendert i likhet med Kjetil Knutsen og må holde seg på VIP-fasalitetene, og da har KI treneren litt problemer med å vite hvor han skal sitte og hvilke plasser som tilhører han. Men jeg har aldri vært på Aspmyra før og aner ikke hvilke seter man har. Dette finner vi heldigvis ut av tilslutt etter litt hjelp fra VIP ansvarlig hos Glimt.
For å oppsummere det første kvarteret på losjen med Mikkjal Thomassen, så har jeg lyst å si noe, men jeg vet søren ikke hva jeg skal si. Hei var liksom allerede brukt opp, og jeg forstår jo godt at han vil gjøre så mye kampforberedelser som mulig. Jeg velger å forholde meg stille, samtidig som jeg irriterer meg over lyder som stolen lager når jeg beveger meg. Det eneste jeg klarte å tenke var "IKKE FORSTYR MIKKJAL NÅ". Følte jeg klarte det til 16,5 i stil. Heldigvis drøyt 10 minutter før kampen kommer Formann Tummas Lervig og to andre supportere inn i losjen. Disse hilste jeg på, de to andre var gode venner av Jakub Biskopstø Andreassen som er kaptein på KÍ.
Etter en lite hilserunde er det ut på tribunen og klart for innmarsj. På tribunen på motsatt side er det pyroshow med raketter og Thunderstruck med ACDC dundrer over anlegget, så høyt at det nesten skjærer i ørene. Jævla god sang, men det går an å ta litt hensyn da :P.
Jeg spurte hva de to Færøyske supporterne trodde. Og det hadde i en Færøysk avis tippet 0-0. Optimistisk ja, men ingenting er umulig.
Men 0-0 skulle vise seg å ikke vare så lenge. Drøyt 10 minutter inn i kampen får Bodø/Glimt et hjørnespark jeg trodde skulle være et målspark. Typisk nok scorer Glimt på dette hjørnesparket. Litt klabb og babb i feltet, KÍ får ikke klarert og ballen havner hos Victor Boniface, 1-0. Klaksvik hadde kamplan om å ligge lavt, som spådd. De dro ut tid der de kunne kampen gjennom. Helt fair for å ta med seg et brukbart resultat hjem til Færøyene er såklart målet til Klaksvik. Da vi passerte halvtimen kom Glimt igjen på tur på sin høyre side, et innlegg som alle var enige at keeper Rosenørn skulle vært ute å plukket havner også hos Boniface som er sterk og skyver unna forsvarer Heini Vatnsdal. 2-0 som også er resultatet til pause. I pausen var alle sånn middels fornøyd, men vi lener oss litt på at man alltid får en sjanse! Det er ikke helt umulig å få med seg en scoring. Det skulle dessverre vise seg at det ikke helt var dagen for Klaksvik, personlig synes jeg de er litt mer med i 2. omgang, men et litt tvilsomt straffespark der ballen går i låret så i hånden på Mads Boe Mikkelsen setter Victor Boniface kontant via tverliggeren og i mål.
Flere mål ble det ikke på Aspmyra denne kvelden. Bodø/Glimt vinner fortjent 3-0, det er det ingenting å si på, og etter kampen var KÍ treneren veldig imponert og full av lovord om hvor gode Bodø/Glimt er. Dette var han nok fullt klar over før kampen, men det må være hyggelig å høre skryt uansett.
Utenom resultatet så må jeg gi masse honnør til formannen i Klaksvik Tummas Lervig. Det som hadde skjedd angående dette Vip-greiene var at han hadde gjort alle billettene om til VIP, da det var solgt så få av dem.
En meget hyggelig, varm og sympatisk type. For en fyr som meg som bare var glad for å være på kampen satt stor pris på å få sitte å prate med selveste formannen.
I tillegg til dette fikk jeg med meg noen suvernirer. Fikk en Pin og en liten vimpel med KÍ logoen på. 
Igjen mange takk for opplevelsen, min første Champions League kamp er et minne for livet.
Og som Tummas Lervig sa, "Det blir en helt annen kamp på Færøyene"
Takk og hei <3
