15.07.2022, 17:29
Europa er godt i gang, nå er første kvalikrunde til både Champions League og Conference League gjennomført. For Færøyske lag har det vært historisk, det er nemlig første gang 4 lag har vunnet en kamp i samme runde. Alle gikk dessverre ikke videre, noe jeg skal komme inn på senere. For Færøysk fotball er dette enormt, i en chatgruppe jeg abonnerer på var det en del som lot seg imponere av blant annet B36 sitt avansement, men også roste de mange av disse mindre nasjonene som slo godt fra seg.
En i gruppen skrev at dette var grunnen til at han hadde trukket conference league tett til sitt bryst, det er dette som er europeiske turneringer. Ta for eksempel det faktum at det er ingen klubber som går direkte inn i Conference League sitt gruppespill, det er 32 plasser i gruppespillet, rundt 150 klubber kjemper om disse plassene, det er 10 klubber som dropper ned fra Europaliga play-off, 17 klubber gjennom tradisjonell kvalifikasjon og det er 5 serievinnere fra ulike land som har droppet ut av Champions league gjennom kvalifiseringen. Et fint "tilbud" for klubbene rundt om i Europa som har fått en umennesklig lang vei inn til det gjeveste selskap. Det er kun seks plasser å spille om for klubbene som ikke er direkte kvalifisert allerede til gruppespillet. SEKS PLASSER! Jeg mener det er nesten på grensen til skandaløst! Hvordan i alle dager skal vi få et norskt lag inn? Det er ikke umulig, Molde klarte det nesten i 2020, men da var det 3 enkeltkamper før Play-off var dobbeltoppgjør. Så det er nesten som den ikke teller.
Jeg sier ikke at det er feil at de beste landene får en litt enklere vei og 2-3 inn i gruppespillet. Føler bare det er blitt litt urettferdig for klubber som legger ned minst like mye innsats i det å bli best mulig som de gjør i England, Spania, Frankrike og så videre. Slå seg inn i Champions League for Klaksvik, Bodø/Glimt, Qarabag med fler er umulig.
Til tross for at jeg føler det er litt urettferdig, så er jeg veldig glad for at både Europaligaen og Conference Leauge har blitt til, det åpner for gjesteopptredner i gruppespill og sluttspill for klubber som Flora Tallin, Lincoln Red Imps og Randers. Stort nok for de mindre det. Men personlig tenker jeg ha i alle fall 10-14 åpne plasser før Champions League gruppespillet starter da. Er det så mye å be om Uefa?
Det får være nok om den "diskusjonen" det er ikke en uefa blogg dette her, og makten jeg sitter med er begrenset til ingen ;).
La oss heller snakke litt om de Færøyske klubbenes innsats i Europa.
Vi følger overskriften kronologisk.
Det betyr at i vi begynner med det kjedeligste, så gjør vi det kjekkere å kjekkere.
HB trakk Newtown fra Wales i første kvalifiseringsrunde. En kamp jeg personlig tenkte det var gode muligheter for HB, og sett ut ifra den første kampen på Gundadalur så følte jeg at HB hadde kvaliteter nok til å vinne dette dobbeltoppgjøret. På Gundadalur var de rett og slett det eneste laget på banen. Dessverre for HB klarte de kun å vinne 1-0 på hjemmebane. Det skulle fortsatt være mulig å vinne kampen i Wales, men en bortekamp er en helt annen enn en hjemmekamp. Waliserne var mye tryggere i egen stue. To kjappe Newtown mål like før pause gjorde at det nå sto 2-1 sammenlagt. Like etter hvilen klarte HB å utligne. Pætur Petersen scorte for gjestene. 2-2 sammelagt sto seg hele veien og det endte med straffekonk.
Her trakk Newtown det lengste strået, 4-2 vant de i straffekonken. Veldig synd for HB som totalt sett over to kamper kanskje var det beste laget. Fotballen er sånn, og det er jo det som gjør det så gøy at det ikke alltid er det beste laget som vinner.
Så må man ta med at det er litt typisk HB, de har kun avansert i Europa 3 ganger i historien. Deriblant i fjor da de hadde full kontroll mot Budocnost fra Montenegro, den samme kontrollen hadde de nok på hjemmebane, men når man ikke er klinisk nok så gikk det dessverre ikke denne gangen.
Fra HB sinn sure exit går vi nå over til den mest kontrollerte seieren denne runden. Vikingur trakk Europa FC i første kvalifiseringsrunde. Europa er fra Gibraltar, et land og en liga som Færøyene akter og skal være bedre enn. Her fikk jeg med meg store deler av hjemmekampen, og til tross for at Vikingur totalt sett hadde flest sjanser, følte jeg at Europa var godt med å danse med de lyseblå fra Gøta. Et nydelig Olaf Bardason frispark ble forskjellen på lagene i solen på Torsvøllur.
I uken mellom kampene følte jeg meg ikke helt trygg, for bortekamp på/i Gibraltar er igjen noe helt annet, det er trykkende varme og man bør ha en god tilvenningsperiode. Noe det virket som at Vikingur gjorde. De reiste ned mandag for å klimatisere seg. Om det ikke ble utslagsgivende så hjalp det i alle fall godt. For fra nå og ut handler det meste om Sølvi Vatnhamar, som scoret begge målene til Vikingur og sendte de inn til pause i kamp to med 3-0 sammenlagt. Det ble ikke så veldig spennende, en redusering fra Europa var det nærmeste hjemmelaget kom.
Vikingur har jeg tenkt og snakket mye varmt om i år. De er rett og slett et svært godt fotballag i Færøysk målestokk. Neste motstander for Vikingur er Dunjaska Streda fra Slovakia. Slovakisk fotball kjenner jeg lite til, føles vanskelig, men ikke umulig. Det mener jeg på grunn av den utviklingen Vikingur har hatt de siste årene. enkeltspillerne har de også til å skade motstandere selv om de på papiret er bedre. Gleder meg til å se hva de kan få til. Hadde vært magisk med et dobbelt avansement for Vikingur.
Så må vi snakke om de kongeblå! Klaksvik, som nesten klarte å snu kampen mot Bodø/Glimt. Tilnærmingen i den første kampen var fullstendig forståelig og dette klarte de relativt bra og Mikkjal Thomassen snakket mye om det faktum at KI ungikk å havne i ubalanse som Glimt er mestere på å utnytte. 3-0 sto det etter et Hat-trick fra Victor Boniface. På Djupamyri gikk KI raskt opp i 2-0. Spillet til Glimt satt ikke helt som det skulle. Muligenst var de preget av den litt trøblete reisen, men også den fysiske delen av spillet til KI. Perfekt tilnærming og sammenlagt var det 2-3 til pause.
Etter drøyt 54 minutter kom situasjonen som på mange måter avgjorde kampen. Bodø/Glimt fikk straffe etter en hands i Klaksviks boks. Jeg har sett bildene 15 ganger, og grunnet dårlig kameravinkel og mange folk som står foran har jeg ikke peiling på om det var riktig eller ei. Jeg håper det var det, for hvis ikke har man jo blitt bortdømt.
Med drøye 5 minutter igjen fikk Klaksvik nok et redusering, mål nummer to for dagen for Jakub Andreassen. Det ble et lite trykk på slutten, men Glimt holder unna og vinner tilsutt 4-3 over to kamper.
Så min spådom om at Glimt kom til å vinne med to mål holdt ikke helt inn, men det ble mye mer spennende enn jeg kunne forestilt meg, for helt ærlig jeg satt med en følelse av at jeg hadde bommet totalt da Glimt vant 3-0 på Aspmyra og hadde full kontroll på kampen, men Færøysk fotball er på vei opp, og toppnivået til Klaksvik skal være nok til å være et svært godt Obos lag i Norge.
Nå venter det motstand fra Montenegro i Sutjeska for Klaksvik. Fra samme liga som HB banket Budocnost fra i fjor. Styrkefoholder er vel at det er ganske jevnt, tror KI er favoritter. Det blir spennende å se hva de ambisiøse fiskerne kan få til. Tummas Lervig er ikke i tvil. De skal til et gruppespill! Veien er enda lang i år, men trekningen for 3 kval runde ser ut til å være en helt åpen trekning, de andre kampene i 2. kval runde så mener jeg at 6 av 10 mulige motstandere er lag som kan slås. Da er man plutselig i play-off runden om man først tar Sutjeska og en til. Hvem vet! Det blir ufattelig spennende.
Kvalikrundene i Europa er det som er min favorittid i Europa.
Så skal vi over til det jeg mener er et lite mirakel. B36 har ikke vært spesielt gode denne sesongen her. Det taper stort sett mot alle lag som på papiret er bedre enn dem selv. Det samme gjorde de på bortebane mot Borac Banja Luka. 2-0 ble det, hjemmelaget var best, men det var noen tilløp fra B36 i bortekampen også. Noe som nok tente en liten gnist. Kunne de få et mål å skape spenning?
Det kunne de, men ikke uten en trøblete hjemreise. Flyet fra Bosnia ble kansellert, herfra dro de gjennom både Sverige og Norge før de endelig kom seg hjem til Torshavn.
Det var klart for kamp, og til tross for at B36 til tider tok fryktelig dårlig vare på ballen så kom det ingen scoringer inntill B36 fikk et frispark like utenfor 16-meteren. Magnus Egilsson trådde fram skrudde ballen over muren og i krysset. 1-0 til B36.
Like før pause trodde nok de aller fleste at dette skulle ryke. Magnus Holm Jacobsen går hodeløst inn i en takling når han allerede har gult kort. Han tar ball, men er unødvendig mye kraft, greit gult nummer to og dermet rødt. Med de hvite nede i 10 mann var motivasjonen min litt på hell. Heldigvis for oss som er glad i færøysk fotball bestemte en spiller på Banja Luka seg for å skaffe seg to gule på ett minutt. Begge for overdreven hodling. Den siste holdingne resulterte i et straffespark for hjemmelaget. Magnus Egilsson tok igjen ansvar. 2-0 og vi er helt likt! Deretter ble det en straffe til 3-0 og B36 er på dette tidspunktet videre. Borac reduserte til 3-1 og det endte tilslutt med straffekonk på Gundadalur.
Her ble keeper Mathias Lamhauge helten, han reddet to av Boracs straffer og B36 går videre! Det var forresten litt stas å livekommentere dette på twitter.
B36 var det laget jeg på forhånd var mest sikker på skulle ryke ut før kampene begynte. Og igjen litt tilbake til at det beste laget ikke alltid vinner. For B36 var ikke det beste laget, men de gikk videre. Og det er fantastisk både for dem og for Færøysk fotball. Nå venter motstand fra San Marino, noe som høres lettere ut enn Borac fra Bosnia. Noe jeg tenkte allerede da trekningen for 2. runde ble klart at motstandne i runde to er på papiret lettere enn motstanden i første runde!
Alt dette finner vi ut av siden!
Jeg gleder meg virkelig til fortsettelsen og håper det kan skje store ting for våre Færøyske venner fremover.
Repeterer motstanden
Vikingur - Dunjaska Streda (Slovakia)
B36 - Tre Fiori (San Marino)
Klaksvik - Sutjeska (Montenegro)
Takk for nå, ta kontakt om du lurer på noe, om du bare vil si hei eller om du det er noe du vil diskutere.
