14.09.2022, 21:45
NSI Runavik, en av de fem største og mest stabile klubbene på Færøyene de siste 15 årene. NSI har spilt europacup 12 av de siste 15 årene, fått opp og frem en god dose unge spillere, samt spilt flere cupfinaler.
De har riktignok kun vunnet en cupfinale (i 2017) og serien i 2007 på de siste 15 årene, men jeg tror det er nok så bred enighet i at NSI er et lag man alltid regner med skal være i toppen.
MEN, nå står de gule biene fra Runavik på kanten av stupet til et nedrykk fra toppdivisjonen på Færøyene. Her har de spilt siden de rykket opp fra 1. deild i 1996.
Jeg skal nå prøve å gå gjennom alle problemene på veien fra sølv og første avansement i Europa 2020, til der klubben har havnet nå.
1. Ikke investere i fysisk trener høsten 2020.
I 2020 anstatte NSI den svenske treneren Glenn Ståhl. En svenske med fortid i Ham-Kam blant annet. På mange måter viste dette seg som den perfekte match. 3-5-2 systemet gav virkelig resultater og de var med i toppen sesongen gjennom. I tillegg så avanserte de i Europa for aller første gang etter en 6-1 seier mot Walisiske Barry Town. Ståhl fikk ut det beste i Aron Knudsen, Petur Knudsen og Klæmint Olsen. En trener fra utlandet ser gjerne ting på en litt annen måte enn en lokal trener. Glenn ønsket å styrke apparatet rundt laget for å ta enda et nytt steg. Den gang sa klubben nei til å ansette en fysisk trener. Dette gjorde at Glenn Ståhl valgte å trekke seg fra sin rolle som trener.
NSI klarte å holde 2. plassen, noe som var en svært god sesong, men å miste en så dyktig trener som passet så godt var et hardt slag i nyrene.
2. Ansettelsen av Allan Jepsen
Jeg skal snakke om en annen ansettelse senere, og det er ikke ment som et stikk mot noen av trenerne jeg trekker frem i et slags minus, men poenget et at klubben her endret veldig retning. Nevnte Glenn Ståhl sto for 3-5-2, en formasjon og system som var nokså skreddersydd for spillerne som var tilgjengelig. Allan Jepsen overtok og man skulle umiddelbart bli mer spillende og dominere.
Dette bærte ikke frukter og man slet med å få ut det aller beste av flere av spillerne. Lyspunkter var det, en seier mot B36 tidlig i sesongen samt at man hadde en brukbar vårsesong. Allan Jepsen måtte gå etter tapet i europacupen hjemme mot Honka fra Finland samt en dårlig start på høstsesongen. Da lå laget på 5. plass med litt avstand opp til topp 4. Blant annet var NSI det eneste laget i fjor som tapte mot et lag som var bunn 5. Et 2-1 tap mot EB/Streymur i Juni hjalp heller ikke Allan Jepsens håp om å lykkes på Færøyene.
3. Ikke forlenge med Bill MacLeod Jacobsen
Etter at Jepsen måtte gå tok tidligere U-landslagstrener Bill MacLeod Jacobsen over NSI. Det ble ingen umiddelbar hit og noen poentap i de første kampene, men de avsluttet sesongen med 5 strake seire, sikret 4. plass og i tillegg tok de seg forbi HB i semifinalen i cupen.
En slik form ville jeg tenkt at det hadde vært naturlig å forlenge med treneren som har tatt over i en tøff tid og klart å snu trenden å skape ny optimisme.
4. Tap i cupfinalen høsten 2021
4. plassen var sikret, og eneste måte de kunne unngå å få europacup var dersom B36 vant cupen.
Disse møttes i cupfinalen der B36 vant på straffer.
Det er selvsagt ikke slik at en tapt cupfinale for et lag som blir topp 4 i serien skal kjempe om nedrykk året etter, men grunnen til at jeg ser det som en faktor er rett og slett tiltrekningskraften som forsvinner uten E-cup. Spillere som Trondur Jensen dro til HB, han var viktig lenge i 2021 for NSI før han falt litt ut av laget på slutten. Men i færøysk målestokk er det en svært god spiller.
5. Ansettelsen av Todí Jonsson, en stor risiko.
Det å ansette en helt fersk trener vil alltid være en risiko, ikke noe jeg er imot, men for en utflyttet færing som ikke har bodd på Færøyene på mange mange år gjør meg litt mer skeptisk, at han er blant de aller beste landslagspillerne gjennom tidene bør være grunn til optimisme og interesse, men dette gikk rett og slett galt.
Måten Todi skulle håndtere dette ble for meg bare et sirkus av et opplegg.
Bosatt i Danmark skulle han pendle til og fra Danmark om søndagen etter kamp og være klar for trening igjen på onsdagene.
Veldig, veldig rart! Det hele virket nesten mer som et PR stunt.
ikke var resultatene veldig gode heller, de vant 5 av de 12 første kampene og lå på 6. plass.
De var nok på bedringens vei, men Todi måtte likevel dra i landslagspausen i Juni.
Det var like etter to strake seire, men det må ha vært vanskelig å få skikkelig flyt i treningshverdagen med en trener som kom og gikk som han ville.
6. Salg av nøkkelspillere og satsing på de unge lokale
Sommeren 2021 forsvant Petur Knudsen, deres beste spiller og store talent. Helt naturlig, det er ingenting å kritisere ved det. Det er egentlig bare perfekt klubbdrift.
Men våren 2022 ble også Jørgin Nielsen solgt til svenske Østers. Ikke direkte kritikkverdig det heller, men det legger seg i rekken av å selge sine beste spillere, men legge linjen på å satse på unge relativt uprøvde spillere.
Satsing på unge spillere er nødt å balanseres. De trenger noen rutinerte å lene seg på. Dette må gjerne være mer enn Klæmint Olsen og keeper Tordur Thomsen.
Det er ingen tvil om at det vokser talent i Runavik, de har jo produsert Klæmint Olsen, Petur Knudsen med flere, men alle på en gang kan være svært svært risikabelt.
Denne sesongen har nok mangelen på rutine vært en faktor at man ikke har klart å vippe jevne kamper. De møter lag som har bedre ferdigheter, samt at man møter lag som bygges på fysikk, noe som hos unge spillere ikke alltid er ferdigutviklet.
7. en Klæmint ute av form
Talismanen og storscorer Klæmint Olsen har ikke vært i sin beste for denne sesongen. Våren var ok, men for en mann som pleier å score 20+ mål per sesong må det være skuffende og frustrerende å bare stå med 6 scoringer til nå. En Klæmint i form gir NSI gjerne 10 poeng ekstra i løpet av en sesong, men han har ikke levert varene denne sesongen. Dette kan være mange grunner til, kanskje får han ikke den servicen har trenger, kanskje har ikke NSI ballen nok høyt i banen, men faktum forblir at han har skuffet denne sesongen.
Reiser han seg mot slutten så kan det være nok til å berge plassen.
For å oppsummere da, NSI sett utenfra virker som en veldig fin klubb som har en svært nøktern tilnærming.
De bruker ikke penger de ikke har, og de tør å selge spillere til utlandet og klubben er drevet godt på denne måten.
Denne sesongen så virker det som at satsingen på de unge har vært litt for stor, for å redde stumpene må grave dypt å få de resultatene de kan for å unngå nedrykk.
Bagge er mannen som har fått denne oppgaven, han står med en seier siden han tok over, en heldig seier borte mot nedrykksrival AB.
Hva vil et nedrykk bety for klubben?
Det vil være værst på to måter egentlig, det ene er tv-inntekter. Betri Deild og Betri Deild kvinnur er de eneste divisjonene som har tv distributør og er det eneste som kan gi tv-inntekter. om disse forsvinner så kan det bety nedskjæringer, men tror ikke det er like mange konsekvenser som i England og til dels i Norge.
Det andre er hva skjer med Klæmint?
Han elsker NSI, men han vil også spille for landslaget, jeg har vanskeligheter me då se at han kan gjøre dette mens han spiller på nivå 2 på Færøyene.
Rykker de ned, vil de nok rykke rett opp igjen uten særlig vansker, Skala og AB gjorde det ifjor og IF og TB som rykket ned i fjor gjør det etter all sannsynlighet i år.
