28.11.2022, 15:13
Hei igjen.
Det nærmer seg jul, og ferien er for lengst startet for alle spillerne på Færøyene, det nærmer seg også en slags ferie fra blogging for undertegnede også. Skal ikke akkurat skryte på meg at jeg har sprøytet ut masse blogginnlegg i 2022, men i perioder har det vært mer enn nok å gjøre ellers, så jeg håper du som leser har forståelse for det.
Innlegget er tiltenkt først skryt til B68 og Jakub á Borg sin mesterlige inntreden hos "Toftamenn" for så å gå over i en slags oppsummering av året som har gått.
Så vi starter i Toftir, sesongen 2021 var en stor suksess. De sto i divisjonen etter å ha bygget laget over en lengre periode for å rykke opp. Før sesongen i år så de nok sterkere ut på papiret enn før forrige sesong. Det kunne det virkelig se ut som allerede etter fire runder. Da sto de med 5 poeng og hadde blant annet slått NSI 2-0 borte samt fått med seg ett poeng mot HB.
Defra og utover våren skulle ting bli virkelig se mørkt ut. Med 8 strake tap i serien raste de nedover tabellen, og Øssur Hansen valgte å trekke seg fra stillingen som trener.
Inn kom Jakub á Borg. Han fikk et par kamper før sommerpausen, mer som en mulighet til å få sett laget og knekke ut en slagplan for høsten. På sommeren hentet han inn sin tidligere elev Hugin Samuelsen fra B36, før han arrangerte grillfest hjemme hos seg selv for å bygge opp lagmoralen. Noe som er svært godt kjent i Mjøndalen for eksempel. Pizza og øl var ofte melodien for Vegard Hansen i tunge tider på Nedre Eiker.
Med offensiv mentalitet og positivitet snudde B68 mesterlig trenden. De moste Skala og 07 Vestur henholdsvis 7-2 og 6-2. Målkalas med en Dabo i storform. Det hele kuliminerte på nest siste spilledag da de gjestet Vid Løkin og naboene NSI Runavik. Med seier kunne de sikre plassen og samtidig sende fienden ned en divisjon.
Dette klarte de, de kom under 1-0, men før pause var de foran 2-1. Da kampen ble blåst av for siste gang sto det 3-2 til B68, plassen var sikret og NSI må ta heisen ned til 1. deild i 2023.
Allerede nå ser det ut som Jakub fortsetter melodien fra i forrige sommer ved å hente inn tidligere elever. Den meget solide venstrebacken over mange sesonger i B36 Alex Mellemgaard er allerede klar og forsterker laget både med det han kan tilføre på banen men også masse rutine.
Da er det tid for å oppsummere litt av året som er gått.
Året startet med innspilling av Podkaster med Rogvi Baldvinsson, en skikkelig hedersmann! At han ville stille opp for noe sånt med en glad amatør fra Bergen er stort nok i seg selv. Så igjen vil jeg takke han for dette.
Før sesongåpningen ble det lagt ut en promo-video der det ble ilnet opp til sesongen påstandene der slo virkelig an. Blant annet "Sølvi Vatnhamar blir bedre og bedre med årene". Den skal jeg skryte litt av, for han ble tross alt kåret til årets spiller i hjemlig liga.
Han har hatt en fantastisk sesong, jeg tipper at Vikingur er sjeleglad for at han ikke er 10 år yngre. Da hadde han vært ønsket av større klubber i norden. Han blir nok i Vikingur til han stuper.
Videre utover våren fikk jeg til en prat med Undrid FF som hadde sin første sesong i 1. Deild i klubbens korte historie. Arnar Lognberg bydde også godt på seg selv og Undrid er et veldig spennende prosjekt for fremtiden. En klubb bygget på "Gøy med fotball" en plass der alle spiller gratis er det fantastisk de de har fått til. Håper og tror at de kan forbedre 6. plassen fra 2022 i neste år. Treneren skal dog byttes. Tar Arnar ansvaret selv?
Utover sommeren skjedde det mye, jeg fikk reist til Færøyene sammen med mine to nærmeste kamerater, jeg var i Bodø og fikk sett Klaksvik spille mot Bodø/Glimt.
Turen til Færøyene var knall, fotballen i den første kampen var kanskje så som så, men du verden som Skansin leverte i 2x 90 minutter. Den stemningen vil jeg alltid huske og sette pris på.
Turen til Bodø ble også veldig spesiell. Da jeg flydde oppover så jeg for meg at jeg skulle stå på bortefeltet sammen med to-tre stykker fra Færøyene og en nordmann som hadde forvillet seg på bortefeltet på Aspmyra, men også dette skulle vise seg og bli nok så uforglemmelig.
Billettene ble omgjort til VIP. Noe som betydde at jeg skulle sitte sammen med trener Mikkjal Thomassen og formann Tummas Lervig. Mikkjal var naturlig nok mest opptatt med kampen, og stemningen var lettere kald før formannen og de to andre KI supporterne kom inn på VIP-rommet.
En flott prat om hist og pist med Tummas i 90 minutter var alt annet enn kjedelig. Her var det bare ros og fryd om sine egne spillere og at kampen ville bli en helt annen på Færøyene.
Det var neste vanskelig å tro. For glimt hadde så overtak på Aspmyra at jeg var usikker på hvor KI egentlig sto, men de gamle er fortsatt eldst. Og formannen på 62, han hadde selvsagt helt rett. Kampen ble helt annerledes på Færøyene. KI klarte det nesten, men med 4-3 tap sammenlagt ble det Conference League videre for de blå fra Klaksvik.
Europa på sommeren vil jeg si ble totalt sett ganske så bra. Tre av fire fikk spille 4 kamper totalt i europa, og B36 sammen med KI fikk spille 6 kamper. Det er jo faktisk like mange kamper somi et gruppespill.
Den største prestasjonen var nok hjemmeseieren til KI mot Glimt, avstandnen mellom Norsk og Færøysk fotball skal være ganske stor, men Glimt fikk det fryktelig tøft på bortebane.
Ellers vil jeg i europa skryte av B36 som snudde et meget vanskelig utgangspunkt fra Bosnia til seier etter straffekonk.
Vi ser også at Ballkani fra Kosovo kom til gruppespill og gjorde det ganske så bra i sin gruppe, håper dette er et tegn på at det er mulig for færøyske lag å spille seg inn dit. Gjerne flere, men det er vel mest sannsylig at det er KI som er først.
Serien ble aldri spennende, KI hadde god klaring veldig tidig og var aldri truet i tittelkampen.
Cupen derimot, der kom det en liten kinaputt i finalen da Vikingur klarte å stå godt i forsvar og vinne kampen helt helt på tampen.
Landslagsåret har vært en grei 4´er sprø du meg.
Det var fryktelig tunge treningskamper mot Gibraltar og Liechtenstein i mars. Nations League var veldig bra de fire siste kampene da de ungikk tap i noen av de, og som endte med den største bragden siden seieren mot Hellas for 7 år siden da Tyrkia ble beseiret 2-1. Siste landslagsopphold var veldig todelt, det var fryktelig å se laget bli høvlet over av Tsjekkia (Som riktignok er et godt lag), samtidig var det et veldig spennende uttak der man har fått sett flere unge spillere få prøve seg i varmen på landslaget.
Håkan Ericson kaldte det en investering for fremtiden. Det mener jeg var både viktig og riktig å gjøre.
Troppen som har vært satt siden Håkan Ericson tok over er ikke en gjeng dårlige spillere, på ingen måte og de har fått til en del positive resultater siden han kom, men den er gammel. Faktisk europas eldste, så å investere for fremtiden ved å ta in Martin Agnarsson, Samuel Chukwudi, Jann Benjaminsen og flere virker på dette tidspunktet å være veldig riktig.
Og med det så vil jeg gjerne takke for at du har fulgt med siden oppstarten i september i fjor.
Det er trivelig å holde på med dette, og har ikke planer om å gi meg enda. Det blir litt i perioder, twitteren lever nok så kontinuerlig, der er det også bare å ta kontakt om det skulle være noe.
Skal ikke love noe, men det nærmer sg desember og det er mulig jeg forsøker meg på en slags julekalender.
Har tenkt noe sånt som å publisere et mål om dagen. Det kan være fine, stygge, heldige, uheldige osv.
Takk fyri í ár, vit høyrast!
