28.04.2023, 22:32
Vel - dette var ikke hverdagen før vi fikk "vaksine" - og hurra for det. Hva skulle vi gjort uten. Men for meg betydde det 4 måneders opphold og 7 kilo pluss i tillegg. For noe dritt. Jeg er likevel tilbake i løpesporet. Men fy f... det er tungt. Det blir på et relativt labert nivå foreløpig. Jeg forsøker nå på en ny metode (som jeg burde ha benyttet før), nemlig rolig progresjon. I denne formen kan man ta utgangspunkt i antall distanse løpt.
Det er ikke lurt å øke mer enn 10% hver uke. Det er fordi det kan skape skader, fatigue og mye mer. Derfor begynte jeg på det nivået jeg klarte etter å ha blitt friskmeldt. Det var ikke måte på hvor frisk jeg var. Legene fant ingenting selv om jeg blødde piss og svimte av rett som det var. Guds lykke er at man er frisk tross alt.
Løping viste seg å være tøffere enn jeg hadde trodd, med smerter som hele tiden plager kroppen og ikke minst sinnet. Men jeg gir ikke opp av den grunn. I vinter slet jeg med runners knee og hofteproblematikk, men nå har det plutselig slått seg rot i anklene. Jeg tror det kan være beinhinnebetennelse, men har ennå ikke "konfrontert" fysio.
Nå skal sies at jeg ikke er i jobb (?) og har god tid til å pusse på formen. Med smertene jeg har i føttene, så passer det fint med 10% taktikken. Jeg begynte på 10km på en uke (4 økter) og er nå på rundt 14 km. Målet mitt er å ikke øke mer enn 10% og det kan også hende det blir en lavere prosent. Det som er utrolig når man kommer i gang med dette, som regel baserer seg på 3 til 4 økter i løpet av uka, er at den totale distansen ofte blir lengre enn man tidligere løp, da alt ble tilfeldig. Jeg ser for meg en fast rutine på mellom40-50 km per uke. Man bygger seg gradvis opp til å tåle det ultimate. Jeg ser for meg et ultra i horisonten.
I tillegg til smerter i beina, har jeg også en merkelig smerte som drar seg rundt i overkroppen. I mars 2020 fikk jeg påvist helvetesild...akkurat i det pandemien slo til for fullt, og alt var i lock-down. Jeg hadde en smerte i skulderbladet som ble verre og verre. En dag så samboeren på ryggen min, og da hadde jeg et stort verkende sår der. Da ringte jeg legekontoret direkte. Merkelige saker. Vel, legene har ikke vært veldig interessert i å undersøke dette videre i ettetid, men smertene har fortsatt å plage meg, og denne uken er det høyre skulder og overarm. Gudene vet, kan dette skyldes AI eller dronene som hver dag surrer rundt taket vårt? Vel uansett, jeg tar medisiner som sikkert er hjelper i lengden.
Hvem vet. Det er fortsatt like vondt når tredje dose for dagen skal tas. Dette er en kur som forhåpentligvis vil drepe smertene over tid. Vi vil se...
Det var trivelig og utrolig imponerende å følge med på Hell Backyard Ultra som ble arrangert i min egen bakgård. Her løp og løp utøverne og til slutt stod en mann igjen, etter 32 timer alene mot mål. I juni arrangeres 24 timer i HELL og til høsten Muruvik Backyard Ultra. Kanskje blir vi å se der?
Løping for meg er så givende, spesielt fordi jeg kan kjenne på kroppen hva det vil si å løpe fort. Det vil si, hva som skal til for å løpe fort. Selv løper jeg relativt sakte, men jeg klarer å stå i situasjonen lenge. Likevel er det så mange som klarer det så utrolig mye mer enn meg. Det inspirerer meg og gir meg tro på at også jeg kan klare en maraton, en 50km og kanskje også en 100 kilometer.
Følger du med meg så blir jeg glad. Legg gjerne igjen en kommentar. I dag ble det litt sånn på impuls, men hvem vet hva som skjer? Dersom jeg melder meg på 24 timers, hva tror du jeg kan klare? Vil du tippe?
