Gråt, gps og griseflaks!

Etter en fantastisk dag ved havet og en natt til på en luguber campingplass, satte vi kursen nordover, med mål om å krysse grensen til Danmark for lettere gratiscamping.

Planen var å handle i Tyskland på vegen – for prisforskjellene mellom Tyskland og Danmark er helt ville. Vi hadde egentlig en regel for turen: maks fire timers kjøring per dag for å unngå å gå på en smell. Denne dagen bestemte vi oss for å gi jernet og få unnagjort hele etappen på én dag: åtte timer bak rattet, med nøye kalkulert lading pga en del hull i Ionity-nettet. Det skulle vise seg å være en feil! Noen regler bør man ikke bryte, for ting går sjeldent som planlagt 🙌🏻

Vi stoppet i Hamburg for å handle på Kaufland, så langt er alt vel! Midt i handletåka (dette er blant de største matbutikkene jeg har sett. Ta Coop obs og gang det med 3) og do-koordinering ble det litt rot. Jeg trodde jeg ga telefonen min til eldstesønnen, han trodde den muligens lå baki. Siden jeg er tom for internett trenger jeg den jo ikke så mye og gadd ikke sjekke🙈🙈🙈 Tre kvarter senere, godt på vei mot grensa, innså jeg det: Telefonen min var faktisk borte.

Jeg sjekket «Hvor er?»-appen på telefonen til Cato og fikk en klump i magen: Trommehvirvel – mobilen lå igjen på do på Kaufland. Etter et øyeblikks hyperventilering satt jeg bak rattet på veg mot Hamburg igjen, og Cato satt og fant kontaktinfo til Kaufland.

Stemningen i bilen ble ganske laber. Jeg var så sint på meg selv at jeg bare satt og grein stille sinte tårer i bilen, mens jeg kjørte tilbake. Heldigvis snakker Cato tysk, og han ringte til butikken. Og vet du hva? En kunde hadde levert den inn. Jeg vet ikke hvem du er, ukjente ærlige Kaufland-kunde, men jeg håper du har verdens beste dag. 1000 karmapoeng på deg.

Vi endte med å måtte lade på nytt, en liten omveg helt i seg selv (ja liten nok til at det økonomisk virkelig lønner seg å reise til en Ionitylader fremfor å lade andre steder), før vi kom oss videre mot Danmark igjen. 2.5 timer forsinket var vi endelig i Danmark – og planen var å slå leir på en teltplass Cato hadde funnet på udinaturen.com. Alt virket greit… bortsett fra at vegen var stengt med låst bom, den godkjente teltplassen lå 2 kilometer unna til fots og det var bekmørkt! Alle var fullstendig utslitt etter 10.5(!!) timer i bilen! Neste år holder vi oss slavisk til 4-timersregelen! 

Vi endte opp med å tjuvcampe ved innkjøringen til den godkjente teltcampen. Det er et teltsymbol der. Vi tenkte vi kunne spille idioter av noen turister, klaske oss i panna og unnskylde herifra til månen dersom noen skulle dukke opp og ta anfektelse av at vi var der. Prisen for å tjuvcampe i Danmark om du blir tatt er i beste fall en klask på lanken og beskjed om å fjerne deg, og i verste fall en bot på 500-1000kr. 

Spoiler alert: Det gikk fint – men jeg sov kun ca fire timer, fordi jeg lå våken og overvåket hver eneste lyd som en privatansatt nattevakt i frykt for at det skulle komme bil og meie oss ned i mørket. Litt noia, litt overlevelsesmodus, men absolutt minneverdig.

Lærdommen? Gjør grundig research på teltplassene før du bestemmer deg. Her er oppskriften vår fra nå av:

1.Sjekk plassering på Udinaturen.dk (eller tilsvarende lokal oversikt)2.Sjekk plassen på Google Maps (ofte mer detaljer her). 3.Trippelsjekk på Google og les anmeldelser eller info.

Vi lærer mens vi går. Det er litt styr, men det er en billig forsikring mot bomturer i mørket! 

I dag har vi kommet oss helt opp til Hvide Sande, og her har vi funnet en helt fantastisk GRATIS(!!) teltplass med toaletter, parkeringsplass, nyklippet gress og bare velstand! I natt kommer jeg til å sove som en baby! Ehm….som en søvntilvendt 4åring? Det blir soving ihvertfall!!!

💤😴💤🌕⛺️🌕