Jakten på lykken

04.02.2019, 16:34

Jeg er en jeger, og jeg er bestandig på jakt. På jakt etter den totale følelsen av tilfredstillelse, på jakt etter det perfekte liv og den totale lykke. Lykkes jeg? Det er vel den mest trøstesløse jakten noen noen gang har begitt seg ut på. Når en nesten har byttet innen rekkevidde glipper det rett foran nesen på deg, glir unna som et såpestykke i våte og skitne barnehender. Så plutselig har du et perfekt bytte i kikkerten, du trykker på avtrekkeren og i neste sekund er du helt sikker på at  du har det. Men neida, der blunket du og alt ble borte i et tidels sekund.

Men folkens, er det da jakten som er lykken? Kanskje det hele er over viss vi treffer blink hele tiden? Da blir lista stadig høyere viss en hele tiden treffer målet, eller tar jeg feil? Gud skal vite at ikke jeg har truffet mange mål, men veien har vært fin for det. Truffet mange på min vei, noen har blitt borte på veien. Og det betyr ikke at de var ubetydelige eller verdiløse, men livet skjer og alt til sin tid. Noen er med på hele reisen, som en slitt men uunnværlig koffert. En du aldri kan reise uten, jeg er heldig som har flere sånne i mitt liv. Kanskje det er de som er premien, kanskje en leter og jakter lykke på heilt feile steder. Kanskje små popkorn av lykke ligger rett foran oss, i herlige små smell i hverdagen. Blandt  trøtte morgenfjes og havregrøt, blandt sure unger og middagsrester, blandt venninner og håpløse sjefer. Jeg tror jeg erklærer jakta som over, senker kravet og begynner å lete etter små popcorn av fryd og glede. Akkurat det tror jeg er en solid investering i egen helse, og det er jo en bonus i seg selv. Jeg tror jo ikke dette er gjort på 1-2-3, men når en sier noe høyt så blir det mer reelt.

I skrivende stund er det stille i hula, bare summingen av de to bestevennene( Frøken Oppvaskmaskin og Fru Vaskemaskin). Jeg begynner å bli bedre i tåa mi, jadda, når en har balanse som en flaggstang uten sokkel kan det meste skje her hjemme på stuegolvetJeg ser fram mot lysere tider og bare veier, føler meg som ca hundre år der jeg tripper rundt med grevlingene( hundene mine). For hverken piggsko eller brodder er innkjøpt i år heller, skjønner ikke hvorfor det skal være sååå vanskelig å få ordnet det der. Jaja, nok om det, nå er det tid for å tenne litt lys, skal bare trippe en tur med hundene først. Ønsker deg en koselig mandag, ta vare og vær glad for de små poppene med lykke. Det er de som er selve livet ????

 

Tegningene er fra Lykketegning

Del artikkel:

BloggiShop

Relaterte artikler