Sommeren som bare forsvant

14.08.2019, 20:47

Hei og hopp til dere som ikke har sovnet og glemt at jeg har en blogg, altfor lenge siden sist. En sommer er nesten over, holder fortsatt litt på den til krampa tar oss. Eller for meg er nesten august og september favorittmånedene, så vi har mye å glede oss til enda.

Håper deres sommer så langt har vært fin, med gode øyeblikk og glimt av fryd og glede. Det har min vært, et par fine reiser med vakre mennesker. Roadtrips med både famile og venner, turer på Harleyen og masse verandakos. Lest sikkert ti bøker og spist altfor mye is

Og nå er det tid for nye begynnelser, jeg føler at alle skal begynne på noe nytt og spennende. Poden begynner på videregående, jeg kan ikke tro det. Livet suser forbi meg i 100 og jeg står bare å ser på, så jeg kan like godt sette meg ned og ta en kaffe mens alt glir forbi. Å være tilskuer er ikke alltid lett, du kan sitte der og være grønn av misunnelse eller du kan velge å glede deg over det du ser. Jeg skal forhåpentligvis klare det siste

Livet går sin skjeve gang, og en som er meg nær har mistet sin søster. Livet er så skjørt, vondt og vakkert på samme tid

 

Stå ikke ved min grav og gråt over meg.

Jeg er ikke der, jeg sover ei.

Jeg er de tusen vinder som blåser.

Jeg er solskinn over skogens åser.

Jeg er nysnøens milde kjærtegn.

Jeg er det kalde, friske høstregn.

Når du våkner i et hastig morgenfokk,

er jeg den raske stigende flokk.

Av stille fugl i sirkelfukt,

jeg er stjerneglans over havets bukt.

Ikke stå ved min grav,

vær ikke lei.

Jeg er ikke der, 

jeg døde ei.

 

Dette diktet er egentlig engelsk av dikteren Mary Elisabeth Frye, og oversatt til norsk. 

Ta vare på deg selv og de du har kjær I morgen kan det være for seint

 

Bildene av meg er tatt av en venn

Del artikkel:

BloggiShop

Relaterte artikler