Som et lite blad i en oktoberstorm

27.10.2020, 13:51

Hei bloggen, lenge siden sist. Det er nesten sånn at jeg har helt glemt at jeg har en blogg, ikke det at jeg tror så mange går å venter på innlegg fra lille meg. Men en gang likte jeg å skrive og dele, det kom bort på veien. Veien som har vært litt kronglete og uventet for oss alle i 2020. En sommer som bare kom og gikk, en så bare livet passere. Ikke at jeg tror det var noe enestående for bare meg, mange har nok følt på det i dette kaoset og uroen vi lever i. En er tryggest hjemme, og omgås bare de nærmeste. Men hva om en ikke har " de nærmeste", ikke alle har det. Da kan det bli trist og tomt, og hjemme som skal være trygt og godt blir et fengsel.  Da kan en føle seg som et lite blad i en oktoberstorm, klamrer seg fast til greina en såvidt henger fast i. Sånn kan en føle seg til tider, når hjemmet blir den greina en såvidt føler er trygg på.

Da er det bra godt en har små, levende vesener som disse to "grevlingene", som må ha mat, nærhet, kos og turer. De holder mor i aktivitet og gir nærhet og masse kjærlighet, ja en liten gavepakke faktisk i disse tider. Det skulle vært på resept å ha dyr i disse tider, og ellers også når jeg tenker meg om. At jeg er oppe og går skyldes ene og alene disse to og gode venner. Hva skulle en ha gjort uten? 

Det har blitt pusset opp i hula i koronatiden som i så mange andre hjem, og en har rengjort ting som har skreket etter oppmerksomhet. Husmora i meg har virkelig fått kjørt seg, og kjent på mestring og små seire underveis. Med veldig god starthjelp fra gode venner og et mot jeg lurer på hvor kom fra er hula ferdig oppusset for ei stund. Nå kan jula og hele hopprennet bare komme, det er til og med vasket i flere skap. Ja jeg tror det nesten ikke selv, mer som imponert sjæl assa Nå kan de rosa mennene i mitt liv ( Skumnissene) bare gjøre sin entré, jeg er MER enn klar til å ta imot dem 
 

Jaja folkens, vi får se om dette var en gjesteopptreden eller om en klar for litt blogging igjen, ikke akkurat det mest spennende livet en lever, men det er nå et liv. Ønsker deg en fin oktoberdag, ta vare og ring en venn Det kan gjøre hele forskjellen for noen
 

Fotoene er mine, og tegningen er fra Lykketegning

Del artikkel:

Relaterte artikler