11.09.2021, 13:43
Hei på deg, eller kanskje det ikke er noen her? Det er nesten et år siden skrivelysten var her sist, hvor blir tiden av? En ser det jo i speilet at tiden setter spor, noe annet hadde jo vært rart. Korona kommer og forhåpentligvis går, livet leves både i og utenfor karantene. Det kjempes om vaksiner eller ikke vaksiner, om valgkamper og andre viktige hendelser rundt om i denne verden vi lever i. 
Mens vi alle lever våre små liv i alt dette store som foregår, vi har våre gode og ikke riktig så gode dager. Vi gjør så godt vi kan, og mer kan vi ikke gjøre. Livet i hula tikker og går, små og store hendelser gjør livet til akkurat sånn det skal være. En kunne hatt både mer og mindre av det meste, men det er også fint å være fornøyd akkurat her og nå.
The Grevlings lever livet akkurat sånn som de skal, noe traumatisert etter campinglivets gleder på en noe kort ferietur i sommer. 
Guttene kom seg etter ferien og dette feiret mor og far med å skaffe seg bobil🙈🐶🐶Så nå blir det mer camping i årene som kommer, like bra å venne seg til det først som sist 😎
Bobillivets gleder er mange, og det sees fram til mange nye steder og opplevelser. I sommer hadde jeg feks en nærdødenopplevelse når vi gikk opp til og igjennom Torghatten, nei det var ikke selve turen men SVÆRE steiner og bratte, smale trapper som var skikkelig skummel for en lettere nevrotisk dame med høydeskrekk og angst for alt som kan tenkes til å gå galt 😅Men overlevde turen og kjente på mestringsfølelse, det er ikke hverdagskost. En kjenner ikke så mye til dette når en tusler rundt her med hundene og tar bilder av alt og ingenting. Men litt av begge deler gjør susen, kanskje🤔😉
Jaja, da ble det noen ord og litt om alt og ingenting. Ønsker deg en fin lørdag, og husk at det er det lille livet vi alle lever som er det virkelige livet. Ingen har det som glansbildene på sosiale medier viser hele tiden 🧡
Smask på dere 🧡🍁🧡
