Det snakkes mye om komfortsonen, ja det er nesten som et skjellsord. Det er ikke i tiden å bevege seg i komfortsonen, da er du hverken spennende eller tøff. Grensene må strekkes til det ytterste, alt må leves på kanten av stupet. De lengste turene, høyeste fjellene, villeste jobbene, drømmene holder ikke mål. Alt må strekkes i det uendelige....
Sånn føles det for noen som trives i komfortsonen, for noen som kanskje er vokst opp i utrygghet. For noen som kjemper med indre uro og vonde tanker, for noen som kjemper seg gjennom dagene. For dem er komfortsonen en trygg havn, der de kan ankre opp i rolig sjø. Slipper å kjempe ute på det åpne havet, i store bølger og storm. De har kanskje kjempet nok mot alle slags hindringer og usikkerhet, og nyter nå den rolige og trygge tiden i havn.
Da er det godt å ikke hele tiden bli utfordret om å komme ut av komfortsonen, og hvem vet, kanskje det å gå på butikken å handle er deres sone. En skal aldri mene hva som er best for andre, alle har en egen vei. For noen er det å prøve alle omveier og avkjøringer, for andre er hovedveien helt ok.
Jeg er ikke helt sikker på hva jeg ville med dette, men ble bare litt provosert av noen innlegg på sosiale medier om å komme seg ut av komfortsonen. Men det er kanskje bare meg som er hårsår akkurat i dag, på alle andre og kanskje meg selv sin vegne.
Jeg vil ønske deg en god dag om du er inne i eller utenfor komfortsonen, du er like mye verdt om du er der eller der. Om du kom til slutten, takk for at du leste ❤️
Tegningene er av Lykketegning ❤️
