Opp i ringa, Pochettino!

26.08.2019, 14:53

Sesongen har bare så vidt startet. Det aller meste gjenstår. Å studere tabellen har ikke veldig mye for seg, det er fortsatt 105 poeng igjen å spille for. Men det vi har sett av Tottenham så langt denne høsten gir grunn til bekymring. Det er mye som ikke er som vi skulle ønsket.

Sommervinduet ble egentlig ganske bra til slutt. Ndombele, Sessegnon og Lo Celso virker alle som fornuftige kjøp. Unge, talentfulle og sultne spillere som med en god Pochettino-hånd over seg kan utvikle seg til å bli bærebjelker for de liljehvite i mange sesonger fremover. Skal man sette fingeren på én ting, må det være at Lo Celso-handelen gikk i boks så sent at det kan ta 4-5-6 kamper før han er ordentlig matchfit. Da begynner vi faktisk å snakke om en relativt stor prosentandel av sesongen. Akkurat nå virker han langt unna.

Positive kjøp til tross, det er likevel en stor og klam skygge over det hele. For overgangsvinduet i Europa er fortsatt åpent, og flere nøkkelspillere kan finne på å dra. Og drar de ikke nå, forsvinner de sannsynligvis gratis neste sommer. Og all den tid Pochettino ønsker å foreta en ombygging her og nå, blir situasjonen rundt Eriksen, Alderweireld og Vertonghen det glade sirkus. At Tottenham fortsatt sitter på disse spillerne, spillere som ikke vil forlenge og der muligheten for å cashe inn på dem begynner å svinne, men de fortsatt er sportslig uvurderlige, er i ferd med å skape en situasjon Poch garantert mister nattesøvnen av.

Vertonghen har endt opp på benken i to kamper og tribunen i én kamp, og foreløpig har han fortsatt ikke spilt ett minutt. «Sportslige vurderinger og tøff konkurranse» var begrunnelsen til Pochettino før første seriekamp da Vertonghen måtte sitte på tribunen, men hallo! Hvem kjøper den forklaringen? Sanchez har ikke levert til nå, og laget mildt sagt skriker etter Vertonghens kvaliteter. Ikke bare har Sanchez kostet laget baklengs, senest mot Newcastle, men laget mister også enormt mye offensivt. Som venstrebeint spiller med evnen til å ta med seg ball, passere ledd og se etter noe mer enn bare syv meters-pasninger på tvers, er Vertonghen i en helt annen liga enn Sanchez i den fasen av spillet.

Alderweireld spiller da, i det minste. Årsaken til det, når Eriksen og Vertonghen vrakes, vites ikke. Kanskje har ikke Pochettino noe valg. Et midtforsvar uten Vertonghen OG Alderweireld vil koste så uendelig mye mer enn Pochettinos faste prinsipper smaker. Det virker som om Pochettino ønsker å være prinsippfast, men bare litt. Det blir noe tilfeldig og rotete over det hele når tre spillere er på utgående kontrakt, og den ene spiller fast, den andre spiller litt, og den tredje spiller ikke i det hele tatt.

Eriksen-situasjonen er fryktelig betente saker slik den ser ut nå. Å se Tottenham stange, stange og stange hjemme mot Aston Villa og Newcastle mens Eriksen sitter på benken, er så frustrerende og nesten tragikomisk at det knapt finnes ord. Er det én spiller som kan låse opp slike kamper er det nettopp Eriksen. At den eneste kampen han har startet var den kampen man faktisk kunne argumentert for å sette han ut av sportslige årsaker, borte mot Manchester City, gjør det hele enda mer parodisk. Hvorfor starter han én kamp, men ikke alle? Skal de bruke han eller ikke bruke han? Hvis han først skal spille (komme inn), kan han vel like gjerne starte? Hvilke prinsipper er det egentlig Pochettino jobber etter når det kommer til Eriksen? Hva er det han ønsker å oppnå? Hva er det han ønsker å si? At "vi skal ikke bruke Eriksen, for fremtiden hans er usikker. Vi velger å satse på de vi vet skal være her. Eller, bortsett fra når vi sliter og virkelig trenger Eriksen da, da skal han inn og spille en halvtime. Men ikke mer enn en halvtime, for jeg er prinsippfast. I hvert fall litt." Hallo?? Det eneste han sitter igjen med er sannsynligvis tre tapte poeng hjemme mot Newcastle. Og en supportergruppe som lurer på hva i alle dager som foregår. Kanskje også en spillergruppe. Jeg tror helt ærlig Tottenham hadde vunnet Newcastle-kampen med Eriksen og Vertonghen fra start. Igjen: Det virker som om Pochettino ønsker å være prinsippfast, men bare litt. Det blir noe tilfeldig og rotete over det hele.

Men det er ikke bare situasjonen rundt de tre overnevnte som bekymrer. Med Newcastle-kampen friskt i minne, og City- og Villa-kampen fortsatt langt fremme i hjernebarken, er det grunn til å være bekymre for lagets prestasjoner til nå. Med unntak av de siste 30-35 minuttene mot Aston Villa har Tottenham fortsatt til gode å levere gode prestasjoner denne sesongen. Laget slipper inn enkle mål, og de skaper oppsiktsvekkende lite mot lag som kommer til Tottenham Hotspur Stadium utelukkende for å forsvare seg. Mot Newcastle fikk vi se et fantasiløst, tannløst, statisk og temposvakt Tottenham som slet voldsomt med å bryte ned et Newcastle-lag som var fryktelig svake defensivt i de to foregående kampene. Et Newcastle-lag det burde være mulig å rulle fullstendig over og skape mye mot. Men det hele ble altfor stillestående, og de få gangene vi så noen initiativ, var det stort sett en og en. Slikt er ikke veldig vanskelig å demme opp for når du ligger med 11 mann fra 30-40 meter og inn. Selvsagt kunne og burde Tottenham scoret mål i den kampen, spesielt Moura hadde et par gode muligheter han burde omsatt. Og kanskje skulle Kane hatt straffe. Men det er ikke der problemet ligger. Å skylde på dommeren etter den kampen gjør man bare ikke. Skal Tottenham-fansen klage på VAR i sosiale medier etter helgen, bør vi være raske med å nevne Silva- og Martial-situasjonene før Kane-episoden, hvis ikke ser det bare dumt ut. De var mye klarere. Men i en kamp som mot Newcastle må vi kunne forvente at Tottenham vasker frem et langt større antall sjanser enn det de faktisk klarte. To skudd på mål, viser statistikken. Hjemme mot et høyst ordinært Newcastle. Det er syltynt. Og det hjelper ikke at Tottenham har 80% (!) ballinnehav (når hadde et lag det sist i en PL-kamp? Uten å skape flere opplagte målsjanser?) når det aller mest av spillet skjer på tvers og bakover med altfor dårlig balltempo, og der initiativene rundt og foran ballfører er nærmest fraværende og maks skjer av en om gangen, ofte i form av en umotivert poler i retning Son eller Moura. Hvor mange ganger så vi ikke Alderweireld drive fremover, lysten på å slå i rom. Uten å finne noen, og heller ende opp med en tversoverpasning til Sanchez. (Det skal bli godt å få tilbake Dele Alli. Han løper i hvert fall rundt øra på motstanderen).  Dette, og det nesten fullstendige fraværet av offensiv samhandling og samtidige bevegelser, må bekymre Pochettino en hel del, for Tottenham kommer til å spille veldig mange kamper denne sesongen der kampbildet blir veldig likt det vi så mot Newcastle. De aller fleste lagene som kommer til Tottenham Hotspur Stadium kommer til å ha akkurat den tilnærmingen Newcastle og Aston Villa hadde. Vi kommer til og med til å se det i en del bortekamper. Og når lagene vi skal møte fremover ser hvor enkelt det er å kneble Tottenhams offensiv ved å ha den tilnærmingen Villa (lenge) og Newcastle hadde, kommer de til å møte Tottenham med en oppriktig tro på at det er mulig å komme fra kampene mot Spurs med poeng i bagasjen med samme inngang til kampen som Newcastle og Villa hadde.

Det eneste vi kan håpe på nå er at Ndombele spiller seg i stadig bedre form, etter en start som ikke har vært mer enn sånn passe. At Lo Celso er nærmere sitt egentlige nivå en Poch har gitt uttrykk for til media. At Eriksen blir. At Pochettino får i gang beinspruten, entusiasmen og samhandlingen hos spillerne på en helt annen måte enn vi har sett til nå. Og ikke minst: At den samme Pochettino så fort som mulig blir ferdig med det endeløse og kaotiske prinsippsurret sitt med spillere som kanskje skal bort, der noen settes på tribunen, noen spiller alt, noen benkes, og noen byttes inn ved behov... Begynn heller å starte med det aller beste laget han har tilgjengelig her og nå. Christian Eriksen og Jan Vertonghen mottar fortsatt lønnen sin fra Tottenham, da bør de også spille. Det tjener absolutt ingen at de skal sitte på benken eller tribunen og se Tottenham underprestere i kamp etter kamp, når erstatterne er ganske langt unna og resultatet blir svake prestasjoner, enkle baklengs, tannløst offensiv og tapte poeng.

Etter tre kamper er det faktisk grunn til å være litt bekymret over det vi har sett de siste ukene. Ikke fordi det ble tre tapte poeng mot Newcastle, tabellen er ikke så mye å fokusere på så tidlig i sesongen. Men prestasjonene er ikke gode nok, det er noe dødt, energiløst og planløst over det hele og det er fryktelig mye surr rundt enkelte spillere med tanke på kontraktssituasjon og spilletid. Det har kostet oss tre poeng til nå, og det kunne fort kostet enda flere. Pochettino har virket mutt og humørløs over en lengre periode, og det ser jaggu ut til at det har smittet over på laget. Nå blir det faktisk Pochettinos oppgave å trykke på de knappene som vil gjøre at alle som er glade i Tottenham får noe å juble for fremover.

Så får vi håpe Newcastle-kampen var akkurat det sparket i rumpa både han og resten av laget trengte for å brette opp ermene og dundre løs mot Arsenal til helgen.

Det trenger hele Tottenham nå.

Ikke minst Pochettino selv.

 

Skrevet av Lars Peder Karset Hellerud (26.08.2019)

 

 

Del artikkel: Del på X

Relaterte artikler