En grå dag med herlig vind

14.01.2020, 10:26

Våknet til grå og overskyet himmel idag.

For meg er ikke det en nedtur. 

Det er noe kjent som minner om en barndom i Haugesund. 

Idag tenkte jeg å skrive om hvordan ting har vært siden jeg fikk diagnosen brystkreft. 

Det begynte vel i grunnen med at jeg har en vanncyste i brystet jeg  regelmessig undersøkte.

Min farmor døde av brystkreft før jeg ble født og når  min Far var tenåring og jeg har andre tilfeller av kreft i familien så jeg har hatt det i bakhodet at jeg kunne få det uten å være oppslukt av det.

Kall det en følelse som jeg har gått med at en dag kunne det bli meg. 

Vel tilbake til begynnelsen på min kreftsaga.

Jeg har som sagt en vanncyste som jeg synes hadde forandret seg og gikk til legen.

Legen kunne kjenne kulen greit nok og sendte henvisning til mammografi. 

Jeg kom til mammografi på Radiumhospitalet og der ble brystene skviset og avbildet. 

De så at vanncysten var nettopp det, en ufarlig vanncyste men de fant en bitteliten svulst på 4 mm som var mistenkelig og tok en vevsprøve.

Jeg ble sendt hjem med beskjed om at jeg ville få resultatene etter noen uker. 

Vel etter ca. to uker mens jeg er på jobb og akkurat har startet min kveldsvakt får jeg telefonen fra Radiumhospitalet. 

Jeg har resultatet ditt og det er dessverre ikke gode nyheter. 

Jeg føler at jeg forsvinner litt inn i meg selv og har en orkan av følelser samtidig som jeg er merkelig rolig.

Du har brystkreft og vi har satt opp time på til konsultasjon mandag og mest sannsynlig blir det operasjon på onsdag  for fjerning av svulsten. 

Husk at den gode nyheten her er at svulsten er veldig liten og det ikke er tegn til noen spredning. 

Vi satser på at det blir brystbevarende operasjon ut ifra det vi vet idag.

Damen i telefonen forklarer hvor jeg skal ha time og med hvem men det blir delvis borte i en tåke av følelser. 

Når hun har lagt på begynner jeg å skjelve og tenker raskt på hvem jeg skal ringe først. 

Mamma ventet på beskjed og ringte meg samme dag for å høre om det var noe nytt så det var tydelig at hun trengte avklaring hun også. 

Jeg ringte men fikk ikke svar og ringte så min kjære. 

Han virket paff og avmålt men det er ikke hver dag du får beskjed om at din kjære har kreft sånn ut av det blå.

Det går bra min elskling,  vi ser hva som skjer, ikke tenk negativt min elskling.  Det ser ut som de fant den tidlig min elskling.  Jeg tenker at han prøver å berolige meg og seg selv og at dette kommer på toppen av flere andre kriser han går igjennom for tiden. 

Jeg legger på og min Mamma ringer så blir det å fortelle om min diagnose og at ting tross alt ser positivt ut som det ser ut nå.

Jeg kan høre på stemmen at det veksler mellom gru og håp.

Vi blir enige om at jeg skal komme meg til timen neste uke og ta det derfra.

Jeg legger på og plutselig kommer alle følelsene ut og tårene renner og kroppen skjelver. 

Jeg har null sjanse til å holde dem inne eller ha noen som helst kontroll og der står jeg på kontoret og vet ikke helt hva jeg skal gjøre av meg.  Jeg må hjelpe en beboer mens tårene triller litt i smug.

Jeg beklager og gjør meg raskt ferdig.

Jeg tenkte at jeg bare må komme meg gjennom vakten men hvordan?

Sykepleier på vakt spør om det er noe spesielt siden jeg har forsøkt å ringe avdelingsleder og da buser jeg ut med at jeg akkurat har fått kreftdiagnose pr.telefon.mens tårer glir nedover ansiktet og jeg hikster.

Avdelingsleder får beskjed om å ringe meg og hun er rolig, omtenksom og spør viktige spørsmål. Hva vil du gjøre? Hva trenger du og har du noen hjemme hos deg. Vi er her og bare si ifra hvis det er noe vi kan gjøre. Vil jeg gå hjem? Ehhh sier jeg nølende jeg vil ikke svikte de andre som er på vakt.  Nei det skal ikke du tenke på nå. Du har nok med deg selv. 

Vi blir enige om at jeg prøver å roe meg litt og så tar vi det derfra.

Jeg brister i gråt innimellom og sier at jeg bare må gå. Det nytter ikke. 

Når jeg tenker på hvordan jeg kom meg hjem så klarer jeg ikke å huske det idag. 

Konsultasjon og operasjon får jeg skrive om en annen gang, kanskje allerede i morgen. 

Del artikkel:

BloggiShop

Relaterte artikler