Intervju med tidligere Start-spiller Solomon Owello

Denne Start-legenden har blitt kåret til årets spiller i Start, han har flere Start-kamper en selveste Erik Mykland, er kåret til en av de beste utlendingene i Start noensinne og har scoret et av tidenes flotteste uviktige mål.

Jeg snakker selvsagt om Solomon James Owello!

På banen er han en ener, med et enormt vinnerinstinkt. Med norsk pass hadde han nok vært i landslagsdiskusjonen. Utenfor banen er han et stille, men varmt medmenneske med fine verdier

– Jesper Mathisen til Fædrelandsvennen.

Det er gått tre og et halvt år siden den populære nigerianeren forlot Start. Jeg tok en prat med Solo, som akkurat da var hjemme hos foreldrene sine i huset han finansierte takket være et lån fra Start tilbake i 2008. 

På veggen henger lagbildet fra Start-tiden. «Start, Start, always in my heart», uttalte den smilende nigerianeren til meg da han så Start-drakten jeg for anledningen hadde kledd meg opp i. Solo har uten tvil fortsatt et stort hjerte for klubben og byen han tilbrakte hele syv år i. 

– Jeg elsker fotball, og jeg elsker å spille fotball. Det er en lidenskap.

Han vokste opp i Suleja sammen med fem søsken, men av den store søskenflokken var det bare Solo som var interessert i fotball. 

– Jeg elsket å spille fotball på skolen, og foreldrene mine kunne se hvor lidenskapelig jeg var for fotball.

– Det var fotball, fotball, fotball hele tiden. Jeg tror det viste lidenskapen jeg hadde i meg.

(foto: hentet fra google maps - fotballbane i Suleja, Nigeria)

Det var et stolt øyeblikk for familien min.

I en alder av 17 år ble han oppdaget på sitt lokale skolelag. 

– Jeg var veldig ung. Allerede på ungdomsskolen spilte jeg for skolelaget, og jeg spilte alle kampene gjennom ungdomsskolen og videregående. Deretter ble jeg plukket ut til å representere min nigerianske skole i Ghana.

– Etter dette fortalte en av mentorene mine at jeg burde gå til Niger Tornados, og deretter bare utviklet det seg.

Og det er vel en underdrivelse, for i en alder av 18 år ble den smilende nigerianeren tatt ut til å representere landet sitt i U20-verdensmesterskapet i Canada. Sammen med spillere som Ezekiel Bala (Lyn), Chukwuma Akabueze (senere Odd og Brann) og Akeem Latifu (nå FK Jerv) reiste det unge laget til et mesterskap med stjernespillere som Luis Suarez, Marcelo, Gerard Pique og Sergio Aguero. 

– Det var fantastisk, for det er mange talentfulle spillere i Nigeria. Å være blant de utvalgte til å representere landet sitt er en velsignelse.

– Det var et stolt øyeblikk for familien min.

Det var også her han møtte Olufemi Oladapo for første gang, en person som skulle bli en viktig del av spillerkarrieren til Owello. 

– Alle profesjonelle spillere ble invitert til å bli med i troppen, og Oladapo var på det tidspunktet proff i Belgia (Anderlecht).

Laget gjorde det bra og gikk videre fra gruppespillet etter seier mot Costa Rica og Skottland og uavgjort mot Japan. I åttendelsfinalen ble Zambia slått 2-1, mens Chile og Alexis Sanchez ble for sterke i ekstraomgangene i kvartfinalen. 

Prøvespill i Manchester United

Owello ble for alvor lagt merke til i dette mesterskapet, og senere samme år ble han invitert på prøvespill til selveste Manchester United.

– Vi var tre stykker som reiste over, jeg, Mohammed Abu (senere Manchester City, Strømsgodset og Vålerenga) og Razak (Nuhu, senere Manchester City, Strømsgodset og Fredrikstad). Jeg tror det var litt vanskelig for en afrikansk spiller å spille seg inn på laget til Manchester (United) på den tiden.

At det var vanskelig å spille seg til en kontrakt på United per 2008 var det liten tvil om. Midtbanen var fullpakket med gode spillere som Paul Scholes, Cristiano Ronaldo, Ryan Giggs, Park Ji-Sung og Darren Fletcher. 

På reservelaget kom også Solo i kontakt med en gammel «kjenning».

– Da jeg reiste på prøvespill til Manchester, møtte jeg ham (Gerard Pique). Jeg fortalte ham at jeg spilte i det samme verdensmesterskapet han spilte i, og vi fikk snakket litt om det.

La Masia-produktet Gerard Pique reiste til Manchester United allerede i 2004 og hadde innen 2008 allerede debutert både i Premier League og i Champions League for de røde djevlene. 

Som kjent reiste Pique tilbake til Barcelona den sommeren og har i dag spilt over 350 kamper for La Liga-giganten. 

Men det ble ingen kontrakt for Solo, og prøvespillerne reiste hjem igjen uten kontrakt.

– Vi var der i fire uker, men til slutt ble det ingen avtale, og vi reiste hjem.

Start og Kristiansand

(foto: ikstart.no)

Senere samme sommer reiste Solo fra Niger Tornadoes til Norge og Kristiansand. U-landslagsspilleren hadde også vært diskutert i London-klubben Tottenham, men det var Start og Kristiansand som skulle bli full klaff for den hyggelige nigerianeren.

– Kanskje jeg kom på rett tidspunkt. Jeg møtte de rette folkene. Svein Mathisen var en snill mann. Han ville alltid det beste for meg. Han smilte alltid. Han og Rune (Jakobsen) fikk meg til å føle meg velkommen fra øyeblikket jeg landet på flyplassen.

Og han gjorde umiddelbart inntrykk.

– Jeg var ivrig til å vise meg frem, for flere av mine tidligere medspillerne mine hadde signert for klubber i utlandet, og jeg følte det var på tide at jeg også gjorde det.

Start-ledelsen ble imponert fra første spark, og bare noen minutter ut i første trening med klubben ringte sportsdirektør Mathisen til Rune Jakobsen og spurte. «Er han så bra som vi trodde?». «Yes, han her skal vi ha», var svaret fra Jakobsen.

– Det hadde vært kjempegøy om vi har funnet gull vi også, sa sportslig administrativ leder i Start, Rune Jakobsen til fvn.no

Ikke lenge etter Solo signerte for Start, ble han gjenforent med Olufemi Oladapo. 

Oladapo hadde etter oppholdet i belgiske Anderlecht også fått noen kamper for den portugisiske storklubben Boavista FC. Nå var han klar for å herje på midtbanen sammen med bestekamerat Owello.

– Det var veldig viktig å ha noen der som kjente meg veldig godt. Han gjorde tilværelsen lettere for meg.

Og kanskje kan det gode vennskapet med lagkameratene Oladapo, og senere Ernest Asante, være grunnen til at han følte seg så hjemme i Kristiansand.

– Senere kom Asante og vi bestemte oss for å finne et sted sammen. Vi følte det ble litt lettere da vi var sammen. Vi våknet opp sammen og noen passet alltid på deg. Når man bor slik og ønsker å snakke med noen, var det alltid noen der.

– Det norske folket er veldig snille men veldig sjenerte.

Mitt stolteste øyeblikk var da jeg signerte for klubben.

Foran fotball-VM i 2010 ble Owello overraskende tatt ut i Lars Lagerbäcks 44-mannstropp, men det ble ingen landskamper for den hardtarbeidende midtbanespilleren. Men i Kristiansand ble Solo uten tvil en liten legende. Han spilte 194 kamper for klubben, mer enn noen annen utenlandsk spiller og ble kåret til årets spiller i førstedivisjon i 2012 og årets Start-spiller samme år.

Og kanskje har han scoret tidenes beste «uviktige» mål, da han satte inn denne suseren i 8-1-tapet for Vålerenga i 2010.

– Mitt stolteste øyeblikk var da jeg signerte for klubben.

– Jeg følte meg veldig komfortabel. Jeg hadde det virkelig fint der. Jeg var glad, og folk var glade for å ha meg der.

Og Solo ble veldig komfortabel i Kristiansand. Kanskje litt for komfortabel ifølge ham selv.

Da han nærmet seg kontraktsslutt i 2012, var han på høyden av karrieren i Start. Han ble jaktet av større klubbber som Brann og danske Silkeborg, som også tilbøy ham en enda bedre kontrakt enn Start hadde mulighet til. 

– Hvis pengene var min viktigste motivasjon, ville jeg vært i Danmark allerede, men jeg må tenke smart og langsiktig. Ikke bare på vegne av meg selv, men også på vegne av familien min der hjemme. Det viktigste i livet er uansett å være lykkelig, uttalte han til Fædrelandsvennen tilbake i 2012.

– Noen ganger i livet og i karrieren din tenker man «hvorfor gjorde jeg det ikke»? Jeg følte meg veldig hjemme i Kristiansand, og det er først nå jeg angrer på det. Jeg tror at jeg var klar for å ta et nytt steg på det tidspunktet, men jeg var så fornøyd med byen, med folkene rundt meg og jeg var veldig komfortabel.

– Så jeg bestemte meg for å bli, men nå føler jeg at jeg kanskje burde ha tatt steget videre.

(foto: hentet fra Lars Martin Gimes twitter-konto)

Etter den fantastiske 2012-sesongen signerte midtbanespilleren ny kontrakt med Start, og han fortsatte å spille fast på midtbanen til laget i hans hjerte.

(foto: ikstart.no - her i kamp mot Nordsjælland)

Slutten av Start-karrieren

Dessverre for Solo begynte prestasjonene hans etter hvert å variere, noe også resultatene til Start gjorde. Start beholdt plassen i 2013 takket være Markus Heikkinen, mens de i 2014-sesongen virkelig begynte å slite både økonomisk og sportslig. Heldigvis for Start var det lag som var enda dårligere enn dem.

Mot slutten av 2015-sesongen ble Owello fristilt fra kontrakten sin og reiste til Sandnes Ulf for å hjelpe laget opp til Eliteserien.

Men det ble bare ti kamper for de lyseblå fra Rogaland, og dermed var en lang norgeskarriere over for den lille midtbanespilleren.

– Jeg hadde noen utfordringer hjemme i Nigeria. Det ble vanskelig for meg å ikke ha familien rundt meg.

– Treneren ønsket meg med videre i et år til, men jeg klarte ikke å fokusere på fotball på den tiden.

Og for Solomon har alltid familien kommet først. I et intervju med Fædrelandsvennen uttalte han tidlig i Start-karrieren:

For meg er mine foreldres lykke det aller viktigste. De har gjort alt for meg. Hver gang jeg kan gi noe tilbake til dem, føler jeg meg litt bedre.

(foto: fra Twitter-kontoen @BayoPsalm)

Etter sesongen reiste Solo hjem til Nigeria og ble tatt imot som en helt i sin gamle klubb Niger Tornadoes, ti år etter at han signerte for dem for første gang. Og for tredje gang skulle han ende opp med å spille sammen med kameraten Oladapo.

– Da jeg kom hjem spilte han allerede i en klubb, men jeg spurte ham om han ikke ville komme hit å spille for Tornadoes.

Dermed fikk de to kameratene nok en sesong sammen på midtbanen, men etter én sesong valgte Oladapo å reise videre.

Owello hadde deretter en kort periode i Kwara United før han igjen vendte tilbake til Tornadoes. 

– Treneren min i Niger Tornadoes sa jeg burde bli med ham til Kwara, men jeg spilte bare én eller to kamper fordi jeg hadde en ankelskade.

Fremtiden for Solo

I dag står den tidligere Start-helten uten klubb, da han valgte å fokusere på å ta vare på familien sin i en vanskelig tid.

– Akkurat nå er jeg hjemme og hjelper min syke onkel, så jeg er ikke en del av stallen deres lenger.

Men i en alder av 31 år er det fortsatt mye fotball igjen i den 170 cm høye kroppen.

– Jeg håper jeg kan spille et par år til, jeg vil bruke tiden godt og sørge for at jeg er 100 % fit før jeg tenker på hva jeg skal gjøre i fremtiden.

Og kanskje kan han ende opp som trener eller speider i fremtiden?

– Ja, jeg har tenkt på det, men jeg ønsker å fokusere på å fullføre et par år som fotballspiller først. Etter det kan jeg tenke på videre karriere.

Selv om han i dag er opptatt med andre ting enn fotball, følger han fortsatt gamleklubben tett.

– Ja, selvfølgelig. Jeg følger Start hver eneste dag. Hver eneste dag, hver eneste uke.

– De er alltid i hjertet mitt. Jeg snakket blant annet med (Cristian) Bolaños før han reiste tilbake tidligere i år.

– Det er et veldig ungt lag. Jeg tror de trenger noen erfarne spillere. Da jeg kom til klubben var det veldig mange erfarne spillere der. Det gjør det mye lettere. Det får deg til å forbedre deg, til å kjempe hardere og til å fokusere mer.

Solo kan se tilbake på en flott karriere i Norge og på U-landslaget, men hva står igjen som det beste minnet?

– Mitt beste minne på fotballbanen var da jeg spilte for landslaget og da jeg signerte for IK Start!

Jeg tror vi alle kan være enige i at vi ønsker å se Solomon tilbake på fotballbanen i nærmeste fremtid. Kanskje kan han oppdage det neste nigerianske stortalentet og hjelpe spilleren til Kristiansand og verdens beste klubb! 

Hei Start.