25.10.2020, 08:43
Preken i Grefsen kirke 25.okt. på bots- og bønnedag
Luk.13,22-30
På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by til by og fra landsby til landsby og underviste.
23 Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: 24 «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. 25 Når husherren først har reist seg og lukket døren og dere blir stående utenfor og banker på og sier: ‘Herre, lukk opp for oss’, da skal han svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra.’ 26 Da vil dere si: ‘Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.’ 27 Men han skal svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett!’ 28 Der skal dere gråte og skjære tenner når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike mens dere selv blir kastet utenfor. 29 Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. 30 Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste.»
Hjemme hos oss er fotball et tema som går igjen. Etter en kamp snakker vi både om lagene og dommeren. Det er ikke alltid dommeren gjør en like god jobb, og vi kan være uenige med dommeren i hva slags avgjørelser som er tatt. Men vi vet at dommeren i utgangspunktet ikke er interessert i å ødelegge fotballgleden, men sette en stopper for det som kan ødelegge spillet. Målet er at det skal være mest mulig rettferdig for begge lag, og da må det være med en dommer.
Kristendommen har et budskap som gir mennesker glede, men vi tror også på en frelser som ønsker å skape rettferdighet. Per Arne Dahl skriver om dette i boken «Livet vil oss noe». Gud ønsker ikke å ødelegge livet, men å hindre det som kan ødelegge livet, at vi kan være egoistiske eller henge fast i nederlagene våre. Når bibelen sier at Gud er en rettferdig dommer, er det ikke fordi vi skal bli redde eller ta dommen med en klype salt og håpe at vi blir akseptert uansett. Men vi har en plikt til å avlegge regnskap for det vi har gjort og ikke prøve å bortforklare det eller rømme unna ansvaret. Gud er rettferdig og ønsker å beskytte mennesker mot overgrep og undertrykkelse. For alle dem som lider fordi de blir krenket av andre, er det viktig for dem å vite at Gud dømmer dem som gjør urett mot uskyldige mennesker.
Da vet de at Gud tar dem på alvor. Det at vi en gang skal stå til regnskap overfor Gud for det vi har gjort, gjør at vi må ta ansvar her og nå.
Vi klarer ikke alltid å se hva som er det beste verken for oss selv eller andre. Derfor trenger vi en dommer som vil hjelpe oss til å kjempe mot egoisme og urettferdighet og lære oss hvordan vi skal vise hverandre respekt.
I prekenteksten står det at vi skal kjempe for å komme gjennom den trange dør. Det kan virke som om Jesus møter oss med harde ord, og veien er kort til å føle seg fordømt og sjanseløs fordi vi ikke alltid klarer å leve slik vi ønsker og gjøre det som er rett. Vi kommer til kort. Men Jesus sier ikke dette for at vi skal grave oss ned i selvfordømmelse og få mindreverdighetskomplekser. Den stengte døren inn til Jesus kan være et bilde på selvgodhet, at vi slutter å kjempe mot egoisme og selvopptatthet fordi vi allerede er frelst. En lettvint og uansvarlig tro sier at er det ikke er så farlig om jeg gjør feil og sårer andre, for Gud tilgir meg uansett. Men tenker vi sånn, har vi sluttet å kjempe for å finne den rette veien i livet.
Hvis troen vår ikke får noen konsekvenser for livet vi lever, blir den bare en livløs teori. Da bærer den ikke frukter. Jesus viser oss at tro og gjerninger hører sammen. Hvis de løses fra hverandre blir ikke vårt forhold til Gud troverdig. Da blir troen bare dogmer og læresetninger som ikke betyr noe for hvordan vi behandler hverandre. Da kaster vi dommeren ut av spillet, og det blir fort kaotisk, konfliktfylt og urettferdig. Da blir vi selv dommere som ikke klarer å se hva som er rett fordi vi står midt i kampen og ikke på utsiden.
I salmen vi sang i starten av gudstjenesten er nåden et nøkkelord: Porten kalles trang og veien heter smal. Dog kan Herrens nåde åpne himlens sal. Å kjempe for å komme inn i Guds rike er å komme til seg selv og se sannheten om sitt eget liv, slik den bortkomne sønnen skjønte hva han hadde gjort galt og dro hjem til faren sin og ba om nåde. Han ble møtt med åpne armer. Vi kan komme til Jesus med livet vårt og be om nåde og kraft til å prøve på nytt. Vi trenger å leve i spenningen mellom nåde og etterfølgelse. Det kan være en god spenning å leve i når Guds kjærlighet hjelper oss til å se hverandre bedre og at vi får styrke til å kjempe for at det gode får større plass.
Lignelsen om fariseeren og tolleren forteller om to menn som kom til templet for å be. Fariseeren takket Gud for at han hadde vært flink og overholdt Guds bud.
Tolleren ba Gud om nåde for det han angret på. Han gikk hjem med fred i hjertet fordi han hadde tatt imot Guds tilgivelse. Fariseeren møtte en stengt dør fordi han har full av selvgodhet. Han trodde at han kunne frelse seg selv fordi han mente at han hadde gjort alt riktig. Han var ikke avhengig av Gud for å oppfylle budene. Troen var noe som gav han status og posisjon. Han lukket seg for Gud fordi han manglet ydmykhet. Han hadde satt seg selv utenfor døren inn til Jesus fordi han var tilfreds med seg selv. Det førte til at han stagnerte i forhold til Gud og sin neste.
Gud kaller oss til å leve i spenningen mellom boten og håpet. Å gjøre bot er å ransake oss selv og la Guds Ånd lyse over livet vårt så vi ser hva vi har gjort galt og hva vi må ta et oppgjør med. Poenget er ikke at vi skal grave oss ned i syndene våre, men se sannheten om oss selv. Først da kan vi ta imot Guds tilgivelse og rette ryggen. Det gir oss et håp om at vi skal gjøre et nytt forsøk på å følge den gylne regel og gjøre mot andre det vi ønsker at andre skal gjøre mot oss.
Vi trenger et kompass å leve etter slik at vi ikke slår oss til ro med dårlige vaner som å baksnakke andre, være misunnelige eller se ned på dem som mener noe annet enn det vi gjør. Tidligere Hamar-biskop Alex Johnson snakket en gang om baksnakking i en tale. Han utfordret forsamlingen til å sjekke ut tre spørsmål når de snakket om andre: 1. Er det sant det du sier? 2. Er det nødvendig at du sier det du sier? 3. Er det du sier sagt i kjærlighet? Det kan være en sunn måte å stoppe baksnakking på. Å tale usant om din neste er å snakke bak andres rygg. Det er viktig at vi snakker med den det gjelder når vi f.eks. irriterer oss over noe. Når vi snakker bak andres rydd skaper vi et utrygt fellesskap som ikke er til å stole på.
De ti bud kan være et godt kompass å styre etter. Å miste kompasset er å handle ut fra hva vi føler framfor hva som er bra for vår neste. Vi trenger et korrektiv som kan vise oss når vi er på ville veier. I Salme 119,105 står det: Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.
Den tyske presten Dietrich Bonhoeffer kjempet mot nazismen. Han ble henrettet i en fangeleir tre uker før freden kom, 39 år gammel. Han skrev boken «Etterfølgelse», og et hovedtema i boken handler om den billige og den dyre nåden. Den billige nåden er en nåde som forkynner tilgivelse uten etterfølgelse. Det betyr å feire nattverd uten å bekjenne synder, den praktiserer dåp uten trosopplæring, den forkynner nåde uten korset. Det er å ta imot tilgivelse uten å angre på sine synder.
Nåden utretter alt, og dermed kan man bare fortsette å leve som man gjør. Billig nåde er nåden vi gir oss selv.
To ganger fikk Peter utfordringen fra Jesus: følg meg! Den første gangen forlot han fiskegarnene og jobben sin og fulgte etter Jesus. Den neste gangen han fikk høre det, hadde han sviktet Jesus på hans vei mot korset og gått tilbake til sin gamle jobb som fisker. Jesus viste Peter nåde, og han sa det samme på nytt: Følg meg! Nåde og etterfølgelse henger tett sammen. Peter hadde tatt imot den dyre nåden.
Den billige nåden er kraftløs fordi den ikke skaper noen frukter. Den dyre nåden gir oss styrke til å fortsette å følge Jesus og gjøre hans vilje.
Dyr nåde er den nåde som vi stadig må søke på nytt, gaven vi må be om, døren vi må banke på. Den er dyr fordi den kaller oss til å følge etter Jesus. Den er dyr fordi den kostet Guds sønn livet. Den er dyr fordi den fordømmer synden, og den er nåde fordi den rettferdiggjør synderen. Det som er dyrebart for Gud kan ikke være billig for oss.
Per Arne Dahl skriver om en taktisk teologi som er en måte kirken kan markedsføre den kristne tro på ut fra hva slags effekt den har. Hvis et menneske savner noe eller lengter etter noe, kan kirken gi akkurat det. Den som er redd kan ta imot fred. Den som er trist kan få hjelp til å finne glede. Den som er forvirret kan bli fylt av harmoni. Taktisk teologi er en kristendom som handler om å møte folks behov for å finne løsninger på problemer.
Men dette stemmer ikke med bildet av Gud som vi møter i bibelen. Gud er ingen lykkeautomat som vi kan forme etter våre egne ønsker. Han er helt annerledes. Han er ikke en Gud som løser alle våre problemer og dekker alle våre behov. Han er opptatt av å vise oss sannheten om hvem vi er, i kjærlighet til oss. Noen ganger gir troen oss glede og fred, men andre ganger utfordrer Gud oss til å ta et oppgjør med oss selv og skape forsoning med noen som vi er i konflikt med.
Bonhoeffer arbeidet for at mennesker skulle bli satt fri. En måte å gjøre det på var å bruke skriftemålet. Han sa: «Slik som de første disiplene forlot alt og fulgte Jesus da han kalte dem, slik etterlater den kristne seg alt i skriftemålet og følger etter Jesus. Skriftemål er etterfølgelse. I skriftemålet bryter evangeliets lys inn i hjertets mørke og innesluttethet».
Skriftemålet er ikke ment som et ritual der vi skal gå hjem fra kirken med tunge byrder på skuldrene fordi vi har blitt minnet om det vi ikke fikk til. Tvert imot, det er ment som en befrielse fordi vi kan legge fra oss det som holder oss nede og ta imot Guds tilgivelse. Vi kan gå hjem med nytt mot og ny styrke til å møte hverandre med kjærlighet.
Jeg vil også anbefale å benytte seg av det private skriftemålet der du kan snakke med en prest og sette ord på det du angrer på. Det kan være frigjørende å snakke konkret om det vi ønsker å ta et oppgjør med. Presten har taushetsplikt, og samtalen har trygge rammer. Vi som er prester er tilgjengelige hvis du har behov for å legge fram det som kan være tungt å bære på. Du kan stole på at Gud møter deg med nåde. I Jes.1,18 Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull.
La oss be. Himmelske Far, minn oss på at vi er dine elskede barn, at vi får være hjemme i fellesskapet med deg, der det er glede, frihet og ekte kjærlighet. Hos deg blir vi befridd fra engstelse og utrygghet og blir fylt med frimodighet og lovsang. La din Ånd bestemme hva vi skal orientere oss etter, og forløs alle positive krefter inni oss så vi følger din vilje. Amen.
