25.12.2020, 17:23
Preken på 1.juledag, Joh.1,1-14
I begynnelsen var Ordet.
Ordet var hos Gud,
og Ordet var Gud.
2 Han var i begynnelsen hos Gud.
3 Alt er blitt til ved ham,
uten ham er ikke noe blitt til.
Det som ble til
4 i ham, var liv,
og livet var menneskenes lys.
5 Lyset skinner i mørket,
og mørket har ikke overvunnet det.
6 Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. 7 Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. 8 Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.
9 Det sanne lys,
som lyser for hvert menneske,
kom nå til verden.
10 Han var i verden,
og verden er blitt til ved ham,
men verden kjente ham ikke.
11 Han kom til sitt eget,
og hans egne tok ikke imot ham.
12 Men alle som tok imot ham,
dem ga han rett til å bli Guds barn,
de som tror på hans navn.
13 De er ikke født av kjøtt og blod,
ikke av menneskers vilje
og ikke av manns vilje,
men av Gud.
14 Og Ordet ble menneske
og tok bolig iblant oss,
og vi så hans herlighet,
en herlighet som den enbårne Sønn
har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
I Lukasevangeliet er julefortellingen konkret og jordnær. Det handler om barnet i krybben, om tre vise menn som kommer med gaver, om engler og hyrder. Lukas var opptatt av å formidle hva som skjedde den dagen Gud ble født som et menneske. Johannes har et annet perspektiv. Han svever som en ørn over landskapet og bruker ord som er mer abstrakte og poetiske, som lys og mørke, nåde og sannhet. Han har fokus på betydningen av julefortellingen. Hva har det å si for oss i dag at Gud valgte å bli en del av vår verden som et lite, sårbart barn?
Han skrev evangeliet på slutten av livet sitt, og han så den store sammenhengen. Han går helt tilbake til skapelsens morgen. I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. I skapelsesfortellingen står det at mørket lå over havdypet, og Gud sa: bli lys, og det ble lys. Han slo fast at Jesus har vært til fra evighet. Han er sann Gud og sant menneske, slik det står i den nikenske trosbekjennelsen. Det at Jesus ble født betyr at Gud lever midt iblant oss. Han er ikke fjern, men har kommet nær oss.
Lyset er et sentralt ord i Johannesevangeliet. Gjennom Jesus har dette lyset blitt synlig for alle. Gud lyser opp sannheten om livene våre, og han møter oss med nåde. Jesus kom for å skape lys og håp midt i det som var mørkt og håpløst, og julefortellingen minner oss om at Jesus fortsatt vil lyse opp vår verden. Vi lever i en spenning mellom lys og mørke, godt og ondt. Det er betingelsene i vår verden som ikke blir borte selv om Jesus sprer lys. Mørket er ikke utryddet. Det er fortsatt mennesker som strever med mismot, sykdom og sorg, og mange opplever krig og fattigdom.
Dette temaet kom opp på et møte i en menighet der det skjedde noe spesielt. En mann i 50-årene, som nylig var utmeldt av kirken, sa følgende: «Kan noen av dere svare meg på spørsmålet: Hvorfor er våre og verdens lidelser og sorger så konkrete mens Gud synes så fjern, abstrakt og upersonlig?” Det var ingen som hadde lyst til å svare. De kjente seg igjen i mannens forvirring, men en beskjeden kvinne i slutten av 70-årene reiste seg og sa: “Fordi lidelsen var så stor og fordi Gud elsket mennesket så høyt, sendte han sin Sønn til oss så verden ikke skulle bli alene. Fordi sorgene var så konkrete, måtte han selv bli konkret til stede i verden. Og nå kan vi si: Slik Jesus er, slik er Gud.”
Kvinnen satte ord på noe sentralt i det kristne budskapet. Jesus kom ikke til vår verden for å fjerne lidelsen, men for å komme nær alle dem som har det vanskelig. Han sørget ikke for et fravær av smerte, men nærvær i det vonde.
Noen sier til meg: «Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne tro på Gud, men jeg får det ikke til». Andre kan si: «Jeg trodde på Gud før, men nå føler jeg ikke lenger at han er hos meg. Han virker så langt borte.» «Tenk om jeg kunne få en åndelig opplevelse som andre kristne forteller om. Da hadde det blitt så mye lettere å tro».
Da svarer jeg at tro ikke er noe vi kan lage selv. Vi kan ikke anstrenge oss for å bli mer kristne. Troen er Den Hellige Ånds verk, en gave som Gud gir til oss. Det handler ikke om opplevelser, men om overgivelse, at vi overgir oss til Gud og stoler på han, på tross av at vi ikke ser så mange tegn på at han fins i vår hverdag. TRO er TILLIT, det er ikke basert på hva vi føler eller åndelige opplevelser, men bygger på et vennskap med Gud. Vi kan oppleve både tro og tvil, lys og mørke, oppturer og nedturer. Hvis vi baserer troen vår på åndelige opplevelser vil troen til slutt slukne. Den får ikke næring fra hva vi erfarer, men fra Gud selv. Guds lys skinner like sterkt for alle mennesker, uansett hvor mye eller lite tro vi har. I teksten står det:
Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Det står ikke at Gud bare sender lys til dem som klart og tydelig bekjenner sin tro på Jesus. Dette gjelder hver enkelt en av oss, til alle tider, på dager med tvil og mismot og på dager hvor vi gleder oss over livet og hviler i budskapet om at Gud er nær. Lyset er der selv om vi ikke ser det, og det er godt å stole på at Gud aldri setter noen betingelser for å bryte gjennom vårt mørke.
Det skjedde en forandring da Jesus ble født, og det skjer fortsatt en forandring i vår tid. Guds evige lys har kommet nær, og lyset skinner fortsatt. Lyset fornekter ikke mørket, lyset beseirer mørket. Jesus fornektet aldri ondskap og død, men han beseiret alt det onde.
Jesus finner fortsatt veien inn i mørke kroker og motløse hjerter og skaper lys og liv. For meg er dette budskapet ekstra viktig å lytte til nå i møte med en jul som blir annerledes enn det vi er vant med. Vi trenger å høre om lyset som har overvunnet mørket, som kan gi oss håp om at vi kan kjenne på glede, midt i alle begrensninger og bekymringer for hva som kommer.
Ole Paus:
Det fineste med julen er historien om hvordan det svakeste vinner over det sterkeste. I julefortellingen er jo et nyfødt barn sterkere enn den største krigsmakt.
