Gud er nær, midt i alt

Joh.4,4-26: Kvinnen ved brønnen

Jesus måtte reise gjennom Samaria,  5 og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef.  6 Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time.
     7 Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.»  8 Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat.  9 Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene. 10 Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» 11 «Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra? 12 Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.» 13 Jesus svarte:

«Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. 14 Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» 15 Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.»
    16 Da sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom så hit.» 17 «Jeg har ingen mann», svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann», sa Jesus. 18 «For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er sant.» 19 «Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen. 20 «Våre fedre tilba Gud på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.» 21 Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. 22 Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. 23 Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. 24 Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» 

25 «Jeg vet at Messias kommer», sier kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» 26 Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.» Slik lyder Herrens ord.

Denne fortellingen sier mye om hvem Jesus er og hvordan han møter mennesker. Kvinnen ved brønnen er utestengt fra fellesskapet fordi hun er sammen med en mann hun ikke er gift med. Hun går til brønnen på den varmeste delen av dagen for å slippe å møte andre. Hun orker ikke de dømmende blikkene og baksnakkingen. Jesus er sliten og spør henne om å få drikke av vannet som hun har dratt opp av brønnen, men hun protesterer. Hvordan kan han som er jøde spørre henne om å få vann?

De har ikke samme tro. Jødene så ned på samaritanerne fordi de tolket GT annerledes enn dem. Men Jesus lar seg ikke styre av grensene som andre har laget for å beskytte sin tro. Han vil bli kjent med alle. Men hun forstår ikke hva Jesus snakker om. Hva er det levende vannet som kan slukke tørsten og gi evig liv? De snakker forbi hverandre fordi hun tenker konkret og han peker på det usynlige. Men så kommer det et vendepunkt.

Jesus avslører henne, for han vet alt om livet hennes. Men hun blir ikke taus av skammen hun bærer på. Hun skjønner at Jesus er Messias.

Hun går inn i byen og forteller om at hun har møtt en mann som vet alt om henne og likevel respekterer henne og tar henne på alvor. På grunn av hennes vitnesbyrd er det mange andre som også kommer til tro på Jesus. Kvinnen ved brønnen blir kalt kirkens første misjonær. Hun står fram, med rak rygg og forteller at Jesus er Messias.

Hva kan denne historien bety for oss? Jesus møter oss akkurat der vi er, ikke der vi burde ha vært. Når jeg er sliten etter å ha jobbet hardt, når jeg kjenner meg alene og isolert, når jeg føler at Gud er langt borte, da setter Jesus seg ned ved siden av meg og sier: Jeg er hos deg. Jeg har ikke forlatt deg.

Det er ikke sikkert jeg føler at Gud er så nær, for det er ingen enkle løsninger på vonde følelser, men det er likevel noe som aldri blir borte, og det er Jesu nærvær. Jesus er alltid til stede over alt og hos alle mennesker. Ikke ett eneste minutt tar han oppmerksomheten bort fra oss.

Vi, derimot, er ikke alltid til stede, verken hos ham eller hos oss selv. Men fordi Jesus er nær, enten vi ber ham om det eller ikke, skal det ikke mer til enn å vende blikket mot ham, så er kontakten der.

Disiplene som gikk sammen med Jesus, hadde det på samme måte som oss. De så ikke på ham hele tiden. Tankene deres fløy sikkert i mange retninger. De var ofte var ute på viddene og manglet både tro og håp. Likevel var de hos Jesus, og han var hos dem. Det skulle ikke mer til enn at blikkene deres møttes, og så var kontakten der igjen. Så var de tilbake på sporet av det som hadde forvandlet livet deres.

Når jeg ber, retter jeg blikket mot Jesus. Han banker på døren inn til hjertet mitt, slik det står i Johannes Åpenbaring. Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg. Jesus slutter aldri å banke på hos meg. Uansett hvor mye jeg tviler, er han den samme, en trofast venn som aldri slipper taket i meg.

Jeg har lært en bønn som hjelper meg til å hvile i løftet om at Gud er nær, midt i alt.

Herre Jesus Kristus,
du står her foran meg,
du er også bak meg,
du er på min høyre side,
du er på min venstre side,
du er over meg,
du er under meg,
du omgir meg på alle sider,
du bor i mitt hjerte,
du gjennomtrenger meg helt,
og du elsker meg, Herre Jesus! Amen

Del artikkel: