Sårbarhetens kraft

06.04.2021, 14:29

Preken på skjærtorsdag, Luk.22,14-23

Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike.» Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.
    Men se: Han som forråder meg, har hånden her på bordet sammen med meg. For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket som forråder ham!» Da begynte de å trette om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.

Skjærtorsdag er en dag som er full av kontraster. Disiplene feirer påskemåltidet med Jesus der han innstifter nattverden, og like etterpå ligger Jesus på kne i Getsemane med dødsangst. Han er helt overlatt til seg selv, for disiplene har sovnet. Judas forråder Jesus og sørger for at han blir tatt til fange. Så blir han ført bort i lenker, som om han skulle vært en kriminell. Peter som ble kalt klippen, fornekter at han kjenner Jesus og flykter sin vei.

Jesus vet godt at disiplene kommer til å svikte han når han trenger dem aller mest. Likevel står det at han lengter inderlig etter å holde dette måltidet sammen med dem. Denne lengselen viser hvor mye det betyr for han å være i et fellesskap med vennene sine når han vet at han skal dø. Jesus er avhengig av at de bryr seg om han. Han er sterk og samtidig svak og sårbar. Lidelseshistorien forteller at Gud gjør seg selv avmektig ved å bli et menneske, han gir fra seg sin makt. Han går inn i lidelsen frivillig fordi han ønsker å vise sin dype kjærlighet til alle mennesker. Men hvem vil ta imot han?

Når jeg leser påskefortellingen kan det virke som om hele Jesu prosjekt faller sammen som et korthus.

Når overmakten truer med straff, forsvinner disiplene. Men Jesu kjærlighet blir ikke mindre selv om alle vender han ryggen.

I gudstjenesten er det et sted i liturgien hvor dette kommer tydelig fram. Det er rett før nattverden deles ut. Vi sier: Kristus døde, Kristus sto opp, Kristus skal komme igjen. Ham være ære for kjærligheten som er sterkere enn døden. Ingen kunne stoppe Jesus fordi han valgte å følge hjertet sitt. Midt i angsten og sorgen valgte han å redde andre framfor å redde seg selv.

Per Arne Dahl har skrevet en bok som heter «Sårbarhetens kraft». Han snakker om at samfunnet vårt er preget av en forakt for sårbarhet og svakhet. Vi vil gjerne framstå som sterke, kompetente og selvhjulpne. Vi vil bli anerkjent og beundret. Vi gjemmer vekk det som gjør oss sårbare. Vi vil beskytte oss selv og ikke bli avslørt. Han bruker seg selv som eksempel.

Da han gikk i terapi brukte han de første samtalene til å fortelle om den glade gutten som hadde potensial til å se nye muligheter. Han ville gjerne framstå som sterk og gjøre et godt inntrykk på terapeuten. Men så var det noe som endret seg. Han fortalte om det han skammet seg over, det han angret på, det han ikke fikset lenger, selvbildet hans som hadde fått en sprekk. Det kostet mye å være ærlig, men det var nødvendig for at samtalene skulle være til hjelp. Han oppdaget at terapeuten tålte han sånn som han var.

Når jeg møter folk som framstår som sterke og dyktige, kan jeg beundre dem for alt de får til, men jeg kjenner på en avstand. Når noen viser meg hva de føler, enten det er gråt, glede, frykt eller bekymringer, blir jeg glad i dem. For de tør å være åpne og ærlige, og det forløser noe nytt. Vi slipper å ta oss sammen, og det er befriende.

Jesus skapte et fellesskap som var preget av åpenhet og tillit, der det var lov å være sterk og svak samtidig.

Når vi feirer nattverd kan vi se for oss at Jesus sier: Jeg har lengtet etter å holde måltid med deg. Kom som du er! I møte med Gud kan vi vise vårt sanne ansikt fordi vi blir tatt imot med barmhjertighet og raushet. Gud gir oss sin kjærlighet på en synlig måte. Den lille kjeksen og begeret med vin bærer Jesu nærvær i seg. Det blir en del av kroppen vår. Nåden fra Gud er ikke avhengig av hva vi tenker og tror, men at vi åpner hånden og tar imot.

Svein Ellingsen skriver i en salme: Din nådes skaperverk skal skje i tomme hender. O Gud, all godhets giver: Kom, ta bolig i vår fattigdom. Amen.

Del artikkel: Del på X

Relaterte artikler