Hva betyr det å tro på Gud?

02.05.2021, 13:48

Luk.13,18-21

Jesus sa: «Hva er Guds rike likt? Hva skal jeg sammenligne det med? 19 Det er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i greinene på det.»
    Igjen sa han: «Hva skal jeg sammenligne Guds rike med? Det er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.»

Når Jesus forteller lignelser bruker han bilder fra hverdagen for at folk skal forstå mer av hva Guds rike er. I Israel ble sennepsfrøet regnet som det minste av alle frø, men det vokste opp og ble til et tre. Poenget med lignelsen er å vise hvor stor kontrast det er mellom noe som er lite i starten, men som etter hvert blir til noe stort.

Sennepsfrøet har en enormt stor kraft til å gro. Men et frø kan ligge i jorden i flere år før det spirer. Det kan henge sammen med at jorda er tørr og mangler næring. Men når regnet kommer og jorda får næring og varme, vokser frøet og blir til et tre. Når Guds ord blir sådd ut, kan det vokse når vi åpner oss for det og tar imot kraften fra Gud.

Når jeg forkynner Guds ord, så kan jeg tro at Gud tar ansvar for at det vokser og bærer frukt. Det er ikke sikkert at jeg ser konkrete resultater når jeg har hatt en preken. Men jeg kan stole på at Gud gjør ordet levende for dem som hører på. Da slipper jeg å bekymre meg for hvordan Guds ord blir tatt imot.

I Jes.55 står det: For lik regn og snø som faller fra himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar og fått den til å spire, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til.

Det kan virke som om min tro er bitteliten. Men det er ikke størrelsen på min tro som er avgjørende. Det som er viktig er hvem jeg tror på. Vi har ikke ansvar for at troen vår skal vokse, men vi kan sørge for at troen får næring og påfyll, f.eks. ved å be, lese i bibelen, høre en preken eller snakke med andre om Gud.

Når jeg har dåpssamtaler snakker vi om hva dåpen betyr for oss. Det kan være vanskelig å sette ord på. Men jeg bruker et bilde for å gjøre det mer konkret.

I dåpen planter Gud en spire av tro i hjertet til barna, og den lille spiren vokser når de får høre om Gud, De blir en del av Guds rike uten å ha gjort noe som helst for å bli det. Det er Guds nåde.

Lena Bergstrøm har en skrevet en bok der hun forteller om ei jente som sa til moren sin: «Nå vet jeg hvorfor de sier at Gud bor i hjertene våre». «Jasså, vet du det?» svarte moren. «Ja, for det er jo hjertet som pumper blod rundt i kroppen. Så hvis Gud bor i hjertet, blir det akkurat på samme måte som blodet. Han er i hele oss». Moren ble fascinert av denne enkle, geniale tanken. «Så flott, det har jeg aldri tenkt på. Da fins han jo virkelig i hele oss».

Når vi tror på Gud kan vi regne oss som en del av Guds rike. Det er ikke en klubb for sterkt troende, der mennesker bestemmer hvem som skal være medlem. Det er ingen opptakskrav. Du skal slippe å bevise at du er flink og sterk i troen. Inngangen til Guds rike er åpen for alle. I Johannes åpenbaring sier Jesus: «Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. (Joh.åp.3,8).

Noen kan bli provosert av det. De skriftlærde mislikte at tollere og syndere var en del av vennekretsen til Jesus.

De var jo ikke kvalifisert. De hadde ikke fulgt budene, og de var ikke var verdige til å være en del av det religiøse fellesskapet. Men Jesus startet ikke med bud og regler. Hadde han gjort det, så ville jo troen bygge på hva vi presterer. Da ville vi fint klart oss uten Guds hjelp. Da hadde kristendommen bare handlet om moral. Tro handler om å ha tillit til Gud, ha et vennskap med han og være en del av et fellesskap som er bygget på det Jesus har gjort for oss.

Jesus startet med 12 disipler. Det var en brokete gjeng med arbeidsfolk som ikke hadde noen forutsetninger for å gjøre verken undere eller være gode talere. Men de våget å kaste seg ut i det fordi de hadde tillit til Jesus. De stolte på at han ville dem kraft og utrustning til å forkynne evangeliet. Guds rike bygger ikke på kunnskap eller god moral, men på Guds kraft som får rom til å vokse.

Disiplene ble fylt av Den hellige ånd og snakket om Guds rike slik at folk forsto det de hørte. På pinsedagen var det 3000 mennesker som kom til tro. 2000 år etterpå er det ca 2 milliarder kristne over hele verden. Jesus utfordrer oss til å se det store i det lille. Det tar tid for Guds rike å vokse, det skjer ikke fort, men det gror sakte men sikkert.

Teologen Paul Tillich har definert tro som mot. Vi utfordres til å være modige nok til å fortsette å tro på Gud, på tross av at vi kan være mismodige eller bekymre oss. Tro er å leve i tillit til at Gud er trofast.

Noen tror at det motsatte av tro er tvil. Men det fins ingen tro uten tvil. Troen fjerner ikke frykten eller tvilen. Troen tar ikke bort skuffelser. Den garanterer ikke at alt skal gå bra. Men tro er mot til å fortsette å gå sammen med Gud, også når vi tviler. For troen er der uansett hva vi føler, den er bærekraftig fordi den får næring fra Guds kraft.

For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom. (2.Tim.1,7).

Del artikkel:

Relaterte artikler