Hva betyr dåpen?

Dåp og tro

I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede bringer vi i dag disse barna til Gud i den hellige dåp. I dåpen tar Gud imot oss og forener oss med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus.

Dåpen er en festdag der vi feirer at barnet blir en del av fellesskapet i kirken og blir møtt med Guds kjærlighet og velsignelse. Dåpen er en hellig handling der Gud bruker dåpsvannet for å berøre barnet. De blir en del av Guds rike uten å ha gjort noe som helst for å bli det. Det kreves ingen prestasjoner for å bli inkludert i kirkens fellesskap.  

Hva som skjer helt konkret i dåpen kan være vanskelig å sette ord på. Men jeg bruker et bilde for å gjøre det mer forståelig. I dåpen planter Gud en spire av tro i hjertet til barnet, og den lille spiren vokser når barnet får høre om Gud, f.eks. når en mor eller en far synger» Kjære Gud jeg har det godt», eller de blir tatt med i kirken, på søndagsskolen eller at noen leser fra en barnebibel og snakker med dem om hva tro betyr. Det er vår oppgave som foreldre å gi barna våre gode verdier og lære dem om hvem Gud. Da kan den lille trosspiren vokse opp. Vi legger til rette for at barna kan bli kjent med kristendommens gode budskap.

Jesus bruker lignelser for å forklare hva tro handler om. En av lignelsene handler om en bonde som sår korn i åkeren sin. Kornet vokser opp, men han vet ikke hvordan det skjer. Det vokser helt av seg selv, automatisk. Bonden legger til rette for at kornet skal ha gode vekstvilkår, at det plantes i næringsrik jord og får nok vann. Men han kan ikke forklare hvordan det er mulig at et lite frø kan bli til korn.

Det betyr at troen vokser uten at vi helt forstår hvordan det skjer. Det er Guds ansvar at troen vokser, men vi må sørge for at spiren får vann og næring. Det kan være kunnskap, lære hva bibelfortellingene handler om. Det kan være opplevelser f.eks. i kirken der de får høre salmer, musikk og et budskap som gir mening, og det kan være så enkelt som å be en bønn og stole på at Gud hører alt det vi ber og tenker på.

Når vi tror på Gud kan vi regne oss som en del av Guds rike. Det er ikke en klubb hvor det bare er plass til dem som har en sterk tro.

Det er ikke et sted der mennesker bestemmer hvem som skal være medlem. Det er ingen opptakskrav, slik som vi er vant med at det er i andre fellesskap, f.eks. idrett.

Du skal slippe å bevise at du er flink og sterk. Inngangen i Guds rike er åpen for alle. «Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. (Joh.åp.3,8).

Noen kan bli provosert av det. De skriftlærde mislikte at tollere og syndere var en del av vennekretsen til Jesus. De var jo ikke kvalifisert. De hadde ikke fulgt budene, og de var ikke verdige til å være en del av det religiøse fellesskapet. Men Jesus starter ikke med bud og regler. Hadde han gjort det så ville jo troen bygge på hva vi presterer. Da ville vi fint klart oss uten Guds hjelp. Da hadde kristendommen bare handlet om moral. Tro handler om tillit til Gud, et vennskap, et fellesskap som er bygget på det Jesus har gjort for oss.

Jesus startet med 12 disipler. De var ulærde fiskere som ikke var særlig godt kvalifisert til å sendes ut som misjonærer. Det var en brokete gjeng med arbeidsfolk som ikke hadde noen forutsetninger for å gjøre verken undere eller være gode talere. Men de våget å kaste seg ut i det fordi de hadde tillit til Jesus. De fikk ta del i arbeidet i Guds rike, og det riket bygger ikke på god moral eller mestring, men på tillit og mot til å ta skrittet inn i Guds verden og la troen prege livet vi lever.

Teologen Paul Tillich har definert tro som mot. Tro er å leve i tillit til at Gud er trofast. Vi utfordres til å være modige nok til å fortsette å tro på Gud, på tross av at vi kan tvile, bekymre oss eller føle at Gud er langt borte.

Noen sier at det motsatte av tro er tvil. Men det fins ingen tro uten tvil. Troen fjerner ikke frykten. Tro er mot til å gjøre det rette, også når du skjelver i knærne. Troen fjerner ikke skuffelser, den garanterer ikke seier. Tro er mot til å fortsette å gå, også når du har lyst til å gi opp, men likevel går. For troen er der uansett hva vi føler, den er bærekraftig fordi det er Gud som gir oss kraft.

Fortellingen om Jesus og barna viser hva tro handler om. Det eneste barna gjorde var å komme til han. Disiplene mente at de forstyrret Jesus. Men han tok imot dem med åpne armer og sa at de tilhørte Guds rike. Troen forutsetter ikke noe mer enn at vi kommer til Jesus. Her er det rom for alle.

Del artikkel: