Jesus er oppstått

17.04.2022, 08:09

Preken på 1.påskedag 

I dag feirer vi at Jesus sto opp igjen og vant over døden. Påskens budskap er helt avgjørende for troen vår. Hvis Jesus ikke hadde stått opp fra de døde, ville vår tro vært uten mening. Fordi Jesus vant over døden, er han til stede hos oss her og nå. Hver søndag feirer vi Jesu oppstandelse. I tidligere tider var det vanlig å klatre opp på et fjell tidlig påskedags morgen for å se solen danse. Man ville hilse solen som engang hadde vært vitne til oppstandelsen. Dette var med på å understreke kjernen i påskebudskapet: at livet hadde seiret. Det finnes vel ikke noe bedre tidspunkt i året å feire livets seier enn akkurat nå når vårtegnene er i ferd med å bryte fram. Det er som om hele naturen er innstilt på å understreke Guds verk.

Joh.20,1-10: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort.  

2 Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»  3 Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven.  4 De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først.  5 Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven.  6 Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der,  7 og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv.  8 Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde.  9 Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. 10 Disiplene gikk så hjem.

På 1.påskedag startet et rykte som spredte seg. Døden hadde mistet grepet. Graven som var bevoktet av romerske soldater måtte gi tapt. Den dagen ble alt forandret. I alle evangeliene står det at det var kvinner som først kom til den tomme graven. I teksten hos Johannes står det at det var Maria Magdalena som var det første vitnet.

Hun var i sorg over å ha mistet en av sine nærmeste venner. Tidlig søndag morgen gikk hun til graven. Hun ble redd da hun så at steinen foran graven var tatt bort. Hvor var Jesu kropp? Hadde noen stjålet han? Hun var full av angst og fullstendig forvirret. Hun løp til disiplene og fortalte hva som hadde skjedd. De dro til graven og så steinen som var rullet til side. Jesus var borte. Oppstandelsen var langt fra tankene deres.

Vi som kjenner til hele fortellingen kan ikke forstå hvor vanskelig det må ha vært for dem å tro at Jesus var stått opp fra de døde. Men disiplene og kvinnene var sjokkert og full av angst. Det var vanskelig for dem å tro at Jesus hadde vunnet over døden. Men så ble de minnet om hva Jesus hadde sagt til dem før han døde, at han skulle stå opp igjen fra de døde på den tredje dagen. Det var ikke nok at de så en tom grav. De måtte sette det i sammenheng med hva Jesus hadde fortalt dem på forhånd. Da de husket hva Jesus hadde sagt, kunne de tro på underet som hadde skjedd, at han hadde vunnet over døden.

Disiplene og kvinnene ved graven kjente at det vokste fram et håp i dem da de ble minnet om Jesu ord. Graven var forlatt. Det var ikke der de fant Jesus.

Likevel svingte det mellom håp og frykt. Jesus var helt annerledes enn de hadde trodd. Han gikk gjennom stengte dører. De fikk møte han flere ganger, og troen på oppstandelsen vokste fram på tross av tvil og redsel.

Vi trenger også å bli minnet om hva bibelen forteller oss om Jesus og tolke det inn i vårt eget liv. Troen vår vil utvikle seg siden vi stadig kan forstå mer av hva som står i bibelen og bli bedre kjent med hvem Gud er. Guds ord snakker til oss midt i vår hverdag. Derfor sender Jesus Talsmannen, Den Hellige Ånd, som kan veilede oss i sannheten.

Knut Tveitereid har skrevet en bok om Jesus der han spør: Hvor er Jesus i dag, og hva gjør han? Det fins det mange svar på. Han kommer med noen eksempler. Jesus bor i hjertet til den som tror på han. I Joh.kap.1 står det: Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss. En amerikansk veileder som heter Dallas Wilard har skrevet: Tankene er stedet der vår endring først kan og må begynne. Det er der Guds lys først begynner å røre oss gjennom Kristi ord, og det er der Ånden begynner å veilede vår vilje. Gud kan snakke til oss gjennom bibelen, og Ånden kan hjelpe oss slik at evangeliet blir noe som er livsnært og relevant for oss.

En annen tradisjon sier at Jesus er spesielt nær hos den som lider og de fattige. Han kaller oss til å gjøre konkrete handlinger for å hjelpe dem som er undertrykte. Jesus har gått gjennom lidelse og død og har kjent på kroppen hvordan det er å ha det vondt. Derfor kan han identifisere seg med alle som har det vanskelig.

Han har ikke forlatt oss. Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. (Joh.14,18).

Et annet perspektiv er at vi finner Jesus i andre mennesker. Når vi viser hverandre omsorg, blir Gud synlig iblant oss.

Eks: En amerikansk pastor fortalte en gang at han kom fra et oppløst hjem. Han hadde en svært ulykkelig oppvekst med en far som mishandlet ham. Etter at han var blitt kristen, ønsket han å høre hva Gud hadde å si til han. Han bestemte seg for å dra ut på landet der han kunne be hele dagen uten å bli forstyrret. Han dro av gårde og begynte å be. Men etter et kvarter følte han ikke at han kom noen vei. Han kjørte hjem igjen og var nedslått og skuffet.

Da han var kommet hjem, sa han til kona si at han ville se til Zachary, som var deres to måneder gamle sønn.

Han gikk inn i rommet og tok opp barnet. Mens han sto der og holdt gutten, følte han en utrolig kjærlighet til sønnen velle fram i seg, og han begynte å gråte og snakke til han. Zachary, jeg elsker deg. Jeg elsker deg av hele mitt hjerte. Uansett hva som skjer i dette livet, vil jeg aldri skade deg. Jeg vil alltid beskytte deg. Jeg vil alltid være din Far, jeg vil alltid være din venn, jeg vil alltid bry meg om deg, jeg vil alltid sørge for at du har det du trenger. Alt dette vil jeg gjøre, uansett hvilken synd du måtte begå, uansett hva du gjør, og uansett om du vender deg bort fra meg eller Gud.” Plutselig følte faren at han var i Guds armer og Gud sa: “Du er min sønn, og jeg elsker deg. Uansett hva du gjør, uansett hvor du går, vil jeg alltid ta vare på deg. Jeg vil alltid sørge for deg, jeg vil alltid lede deg.”

Jesus viste seg for faren gjennom sønnen hans. Han opplevde å bli båret av Gud. På samme måte bærer Gud oss. Han kan vise seg for oss gjennom andre mennesker. Vi trenger å øve oss på å tolke Gud inn i de små hendelsene i hverdagen. Jesus utfordrer oss til å oppdage hvordan Gud berører oss i små og korte øyeblikk. Det er mulig for oss å øve oss i å se Guds tegn i hverdagen.

Han er nær oss når vi samles i fellesskapet i kirken. Vi møter Gud i gudstjenesten og i arbeidet i menigheten. Gud tar imot oss i dåpen, og den som døpes blir en del av nådens fellesskap. Vi møter Guds kjærlighet uten å ha gjort noe for at det skal skje.

Gud er til stede i nattverden. Der kjenner vi igjen Jesus. Han rører ved oss helt konkret i brødet og vinen.

Gjennom nattverden kan vi bruke sansene våre til å kjenne at Jesus er nær oss. Han vil gi oss styrke til å tro og mot til å leve. Smak og se at Herren er god, salig er den som søker tilflukt hos han. (Sal.34). Vi slipper å bekymre oss for at vi ikke føler at han er der. Vi får se, kjenne og smake brødet og vinen og tro at Jesus er til stede, helt konkret. Jesus er vår venn, og han er livets brød. Han fordømmer oss ikke. «For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse den» (Joh.12,47). Han er ikke en fjern Gud som ikke bryr seg, han ser oss og kjenner oss. Gjennom brød og vin forvandler han oss slik at vi kan bli fylt av mot og glede.

Vår ensomhet er definitivt beseiret. Vi kan føle oss alene iblant, men vi vet at denne følelsen ikke forteller oss det som er sant, for den har ikke noe med virkeligheten å gjøre.

Som kristne skal vi ikke bygge troen vår på følelsene våre, men hvile i det løftet som Jesus har gitt oss: Se, jeg er med dere alle, inntil verdens ende. (Matt.28,20) Han er nær oss på alle slags dager, uansett hva vi kjenner inni oss.

Når vi legger våre liv i Guds hender, åpner vi oss for vennskapet med han. Å være sammen med Jesus og oppleve han som en fortrolig venn, betyr ikke at vi lever i en urealistisk ekstase. Vi må vi leve med at vi blir trøtte og slitne og at det vil skygge for Guds nærvær. Vi gjør feil og klarer ikke alltid å gjøre det gode. Men veien inn til Guds nåde er alltid åpen, og vi blir utfordret til å stole på ordet om at vi er tilgitt når vi er villige til å leve i lyset og gå til Gud med alt vi bærer på.

Etter hvert vil Jesus lære oss mer og mer av hvordan Guds rike fungerer. Vi blir utfordret til å gi ham den tiden han trenger for å undervise oss. Det kan være lett å glemme å sette av tid til stillhet og bønn når det er så mye vi skal mestre og så mange ting vi har ansvar for. Men for at troen vår skal få kraft, trenger vi å sette av tid til å ta imot næring til troen og be Jesus om å lede oss. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. (Matt.6,33).

Bønn. Kjære Jesus. Takk for at du gav ditt liv for oss og vant over døden. Takk for at du til stede hos oss. Hjelp å se deg i vår hverdag og huske på at du alltid går ved siden av oss. Velsign oss i Jesu navn. Amen.

Del artikkel: Del på X

Relaterte artikler