Hvordan skal vi be?

22.05.2022, 07:50

Matt. 6,7-13

Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord.  8 Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det.  9 Slik skal dere da be:
          Vår Far i himmelen!
          La navnet ditt helliges.
          La riket ditt komme.
          La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
          Gi oss i dag vårt daglige brød,
          og tilgi oss vår skyld,
          slik også vi tilgir våre skyldnere.
          Og la oss ikke komme i fristelse,
          men frels oss fra det onde.
          *For riket er ditt og makten og æren i evighet.
          Amen.

I vår tid er det et ideal å være ekte og autentisk. Vi skal ikke bare føre tradisjoner videre uten å tenke noe mer over om det er dette vi vil holde fast på. Vi skal finne vår egen indre stemme og hva den skal bety for hva vi tror på. Vi oppfordres til å stille spørsmål ved det vi er blitt opplært i. Når jeg ber, hender det at jeg leter etter ord for å gjøre dem til mine egne. Likevel ber jeg Herrens bønn som er den bønnen som er blitt mest repetert gjennom kirkens historie. Er det fortsatt riktig å gjenta disse ordene år etter år eller er det bare magi?

Bønn skal være noe personlig, mener pietismen. Du må mene noe med det du ber om. Men nettopp her ligger hemmeligheten. Sjur Isaksen skriver i en bok at han ikke trenger å skape sin egen verden og sitt eget språk når han skal be. Han sier at vi kan flytte inn i noe som er større enn våre egne ord og fortellinger. Det er plass til alle våre bønner i den bønnen Jesus lærte oss. Jeg kan stole på at den rommer alt det som er mitt fordi Jesus har undervist oss i hvordan vi skal be. Herrens bønn har plass til at vi kan komme til Gud med vår tilbedelse og vår nød, med vår skam og vår omsorg for andre. Den har plass til himmel og jord. Den er kort og konsis, men den trenger ikke noe tillegg. De gamle ordene kan være et hus å bo i, et hus vi kan komme tilbake til.

Det gjør at bønn ikke trenger å være en prestasjon. Jeg skal slippe å finne mine egne ord for at bønnen skal bli ekte. Jeg kan hvile i bønnen som Jesus har lært meg.

Før Jesus lærer disiplene å be, sier han at de ikke skal ramse opp ord slik som hedningene gjør. Men Jesus sier ikke at det er forbudt å gjenta bønner. Han gjentok selv sine bønner, blant annet i Getsemane der han ba tre ganger om å få slippe å gå inn i lidelsen, men at Guds vilje måtte skje. Han mener at det er verdifullt å være utholdende og pågående. Men det han forbyr er å snakke uten å tenke. Å ramse opp ord er å be med ord som ikke har noen mening, å be uten å ha med hjerte og sinn. Gud lar seg ikke imponere av fine og flotte ord. Han lar seg bevege av at vi er ekte og oppriktige, ærlige og åpne om det vi tenker på.

Gud vet hva vi trenger før vi ber han om det, men hva er da vitsen med å be når Gud vet om alt det som vi tenker på? Calvin sa: Troende ber ikke til Gud for å informere han om ting han ikke vet, eller for å oppmuntre han til å gjøre sin plikt, eller for å mase som om han skulle nøle. Tvert imot, de ber for å oppildne seg selv til å søke han, for å utøve sin tro i det de grunner på hans løfter, for å legge sine bekymringer over i hans favn.

Vi ber for å vise Gud at vi knytter alle våre ønsker til hans gode vilje. Gud kan la seg bevege ved at vi ber til han, men det er først og fremst vi som blir påvirket av å be, at vi kan legge fram for Gud alt det vi bærer på og Kn ta imot veiledning til hva vi skal gjøre. Vi skal slippe å komme med løsningsforslag. Vi kan hvile i at Gud vet hva som er best for oss og dem vi ber for.

Fortellingen om bryllupet i Kana kan si noe viktig om bønn. Jesus, moren hans og disiplene hans var innbudt til bryllupet. Vertskapet gikk tom for vin. Maria sa bare en setning til Jesus: «De har ikke mer vin». Hun kom ikke med noen forslag til hva Jesus skulle gjøre med det. Hun sa bare ifra om hva som manglet. Hun visste at Jesus ville finne en løsning. Hun trengte ikke å hjelpe Jesus med å komme med gode ideer. Hun hadde lagt problemet i de rette hender og stolte på at Jesus ville gripe inn. Hun hadde ikke behov for å mase på han. Nå var det Jesus som måtte finne en utvei til å hjelpe vertskapet. Han reddet situasjonen ved å gjøre vann til vin. Her kan vi lære at det er nok å fortelle Jesus om hva som mangler, hva vi trenger og lengter etter.

 

Herrens bønn er enkel, og samtidig rommer den så mye. Den starter med Guds navn, Guds rike og Guds vilje. Så fortsetter den med det menneskelige. Vi ber om å få det vi trenger, vi ber om frihet og forsoning, og vi ber om å bli bevart fra det onde. Det er en bønn som dekker livet i kirken, og samtidig rommer den alt som er mitt.

Jeg har tenkt på hva det betyr at Guds navn skal bli helliget. Jeg har lest at det betyr å ære Gud, tro på han og adlyde han. Det henviser til Esek.38,23 der Gud sier: Slik viser jeg meg stor og hellig og gir meg til kjenne for øynene på mange folkeslag. De skal kjenne at jeg er Herren.

Det handler om at vi skal bli bedre kjent med hvem Gud er og hva han vil med oss. Kong Salomo ba til Gud om at han måtte gi han et lydhørt hjerte så han kunne styre folket på en klok måte og skille mellom godt og ondt. Han ba ikke om å få rikdom og makt, men om visdom og innsikt til å ta gode avgjørelser, slik Gud så at det var best. På den måten helliget han Guds navn i sin bønn til Gud.

Det må bety at bønn handler om to ting: vi ber om at Guds vilje skal skje, at Guds rike skal vokse, og samtidig ber vi om at vi kan bidra til å la bønnen gå i oppfyllelse. Handling og bønn må høre sammen.

I bønnen kommer vi fram for Gud og ber om situasjonen vi står i. Når vi ber, får vi mot til å gå inn i arbeidet med å omforme verden slik at det blir et sted der Guds vilje blir virkelig. Gud har ingen andre hender og føtter enn våre. Philip Yancey skriver i en bok om bønn at vi ber for å kunne se verden med Guds øyne og for å bli en del av kraftstrømmen når den bryter løs.

Dietrich Bonhoeffer var en tysk teolog som var en del av motstandskampen mot nazistene under krigen. Han gjemte seg for tyskerne i et kloster og ventet på ordre fra den tyske motstandsbevegelsen. Han holdt fast på bønnetidene og var bevisst på at bønnen hang sammen med handling. Han mente at vi er i et partnerskap med Guds gjerning i verden. Han kritiserte tyske kristne som trakk seg tilbake og gav opp i møte med det onde som de var omgitt av. Vi kan ikke bare be og vente på at Gud skal gjøre resten.

På den andre siden advarte Bonhoeffer mot at vi skal bli så aktive i kampen mot det onde at vi glemmer å hente kraften i bønn. Når vi kjemper mot det onde, må vi både be og handle. Det vi gjør springer ut av bønn.

Da er det Gud som leder oss så vi finner fred for hva som er riktig å gjøre. Vi kan stole på at det ikke er vår egen innsats alene som skal skape forandring, men at Gud bruker oss som en kanal for å spre sin gode vilje. Hvis vi arbeider i Guds rike og vil hjelpe mennesker som har det vanskelig, kan vi bli utmattet og deprimert hvis vi ikke får styrke gjennom bønn.

De fleste kommer ikke opp i så dramatiske situasjoner som Bonhoeffer. Men hver og en av oss kan kjenne på spenningen mellom bønn og handling. Vi skal ikke sette dette opp mot hverandre, men sørge for at vi gjør begge deler, både at vi setter av tid til å be og at vi åpner oss for hva Gud veileder oss til å gjøre.

Salmen «Pris være Gud» gjentar ordene: handling og bønn må bli ett. Den legger vekt på lovprisning av Gud og vår oppgave som kristne. I vers 3 står det: «Du ga oss enhet i vinen og brødet, hjelp oss å samle alt splittet og ødet, send oss med enhet og fred til de lengtende, handling og bønn må bli ett». I nattverden blir vi forenet i fellesskapet om Guds gaver. Når vi går ut av gudstjenesten er det vår oppgave å skape enhet der det er splittelse, stå sammen når motgangen kommer og gi fred til dem som er urolige.

Thomas More ba i en bønn til Gud: «Gi oss nåde til å arbeide for det vi ber om, gode Herre.» Et eksempel kan være at jeg ber: «Hjelp naboen min som er alenemor i den vanskelige situasjonen hun er i». Men hva er vitsen med å be om det hvis jeg ikke har tilbudt meg å ta med sønnen hennes på en tur? Eller hvis jeg ber for et ektepar som sliter i samlivet, uten å støtte dem, da har jeg glemt ansvaret jeg har for å gjøre min del av jobben. Å be er ikke å legge alt ansvaret over på Gud, men be om kraft til å gjøre Guds vilje og være hans redskap.

Noen ganger ber vi til Gud om ting som vi burde gjort selv. I sin nød ropte israelittene til Gud om at han skulle redde dem fra deres fiender. De ropte til Gud: Våkn opp, våkn opp og kle deg i kraft, du Herrens arm! (Jes.51,9). Men så svarer Gud i neste kapittel: Våkn opp, våkn opp og kle deg i kraft, Sion! (Jes.52,1). Folket måtte selv sørge for å komme til Gud i bønn og ta imot styrken de trengte for å kjempe mot sine fiender og holde ut i motgangen. Det kan vi også gjøre, komme til Gud og kle oss i kraft.

Bønn fra St. Davidsgården. Herre Jesus Kristus. På din lidelses vei stilte Pilatus spørsmålet: Hva skal jeg gjøre med Jesus som kalles Kristus? Jeg bærer spørsmålet inni meg, og jeg vet bare ett svar: Jeg vil elske deg, Herre, og være et svar på din kjærlighet. Jeg vil bli dypere forenet med deg så ingenting kan skille oss. Når min vei er mørk og jeg ikke ser om mitt neste steg får feste, da vet jeg at du allerede har gått veien, at du er der og holder meg i din hånd. Jeg faller kanskje, men jeg faller aldri ut av din kjærlighet. Hva skal jeg gjøre med deg, Herre, du som elsket meg inn i døden, du som stadig er beredt til det ytterste offer for min og alles skyld, jeg vil ta imot din gave, være der du er, forbli hos deg, ha mitt rotfeste, min forankring i deg, og der formes til et svar på din vilje. Amen.

Del artikkel: Del på X

Relaterte artikler