19.06.2022, 08:25
Preken i Grefsen kirke 19.juni. Joh.3,1-13: Jesus og Nikodemus
2 Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.» 3 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» 4 «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i mors liv igjen og bli født for andre gang?» 5 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. 6 Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd. 7 Undre deg ikke over at jeg sa til deg: ‘Dere må bli født på ny.’ 8 Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.» 9 «Hvordan kan dette skje?» spurte Nikodemus. 10 Jesus svarte: «Du er en lærer for Israel og vet ikke det? 11 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn.
12 Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske? 13 Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, *som er i himmelen•.
Nikodemus var en fariseer, og han var en del av den religiøse eliten innenfor jødedommen. De tolket GT, og de hadde stor innflytelse på hvordan man skulle praktisere Guds bud. Han var en av de 70 medlemmene i Det høye rådet som var den religiøse domstolen på den tiden. Han valgte å oppsøke Jesus om natten, og det kan bety at han var redd for å bli fordømt og straffet av de andre religiøse lederne. Det kunne true hans posisjon som en religiøs autoritet at han ville snakke med Jesus som provoserte fariseerne.
Nikodemus hadde stor respekt i lokalsamfunnet. Men likevel kom han til Jesus for å finne ut av hva Jesu lære egentlig handlet om. Han spurte ikke Jesus om noe konkret, men han forsto at Jesus var kommet fra Gud siden han gjorde under. Kanskje han ikke helt skjønte hvorfor han ville snakke med Jesus. Men han var åpen for å lytte til han og viste han tillit. Han lengtet etter noe annet enn det han kjente til fra før. Han ønsket å få oppleve det som Jesus kunne gi han.
Dette er en spesiell samtale fordi de snakker på to forskjellige plan. Jesus sier: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Nikodemus tenker på en konkret fødsel og forstår ikke hvordan han kan bli født en gang til. Men Jesus snakker om en åndelig fødsel. Det greske ordet anothen som er brukt her, er oversatt med «på nytt», men det kan også bety «ovenfra». Jesus snakker om en helt annerledes fødsel som skjer ovenfra, fra Gud og ikke fra oss selv.
Nikodemus forstår ikke hva Jesus mener, men han er åpen og lengter etter noe mer enn den troen han har levd med gjennom et langt liv. Jesus viser at en åndelig fødsel kan gi han en ny dimensjon ved livet, at bildet av Gud blir mye større.
Jesus bruker vinden som symbol på hva som skjer når vi blir født på ny. Vinden er annerledes enn de andre elementene i naturen. Vann, ild og jord er noe vi kan se og kjenne og til en viss grad kontrollere. Vi kan lage demninger, vi kan tenne og slokke ilden og vi kan flytte på jorda. Men vinden kan vi ikke kontrollere.
Den blåser dit den vil. Den som er fylt av Ånden lar seg ikke stenge inne av regler, normer og hierarkier, men lar seg lede av Gud. Det gjenfødte mennesket er alltid i bevegelse og i forandring. Det er et flott ideal å stadig kunne la seg lede av Guds Ånd. Men hvordan kommer vi dit?
Nikodemus spør Jesus hvordan det er mulig å bli født på ny av vann og ånd. Vi kan også stille det samme spørsmålet. Hva skal vi gjøre for å få kontakt med Den Hellige Ånd? Da jeg var ung og idealistisk kristen, opplevde jeg Ånden ganske ofte. Vi dro på kristne leirer, hadde bønnemøter, sto fram med våre vitnesbyrd og var frimodige i tjenesten. Vi opplevde at Gud ledet oss i arbeidet med å fortelle andre om Jesus.
Men etter hvert som jeg ble voksen har det ikke vært like lett å kjenne kontakten med Den Hellige Ånd. Livet går sin vante gang, og troen er noe jeg har med meg i hverdagen, men jeg opplever ikke noe ekstraordinært åndelig. Men jeg tror at Ånden viser seg for meg på ulike måter ut fra hvilken livsfase jeg befinner meg i. Jeg kan oppleve Den Hellige Ånd på en annen måte nå enn jeg gjorde da jeg var ungdom.
For meg har det blitt mer og mer viktig å oppdage Gud i det konkrete som skjer i kirken.
Gud rører ved barna som blir døpt gjennom dåpsvannet. De blir født på ny, og Gud gir dem Den hellige ånd. Vi tenner et dåpslys og ber om at Guds lys skal skinne for den som er døpt.
Jeg kan holde fast på at jeg er døpt og kan hvile i løftet om at jeg er Guds barn og at han aldri vil forlate meg. I nattverden kan jeg ta imot brødet og vinen som er fylt av Guds ånd. Gud har bundet seg til dåpsvann, vin og brød for å komme oss i møte, på en håndfast måte. Vi kan se det og ta på det og la det gjøre sin virkning inni oss.
I teksten står det: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike. Det handler om å oppdage Guds rike som er midt iblant oss.
Det å bli født er noe som skjer med meg. Det samme kan vi si om dåpen. Vi blir døpt uten å gjøre noe selv for at det skal skje. Barna som ble døpt i dag, ble båret fram til dåpen. Det krever ingen prestasjoner for å bli døpt. Det er Guds nåde og kjærlighet som er hele grunnlaget for at dåpen kan skje. Vår dypeste identitet er at vi er Guds barn. Identiteten vi har er ikke grunnlagt på vårt valg.
Vi kan la oss bære av løftet som Gud har gitt oss i dåpen, at vi tilhører Guds rike fordi vi er døpt. Det er ikke noe vi kan reversere. Men hvordan jeg forholder meg til dåpen er noe jeg velger selv. Det er opp til meg å finne ut av dåpen skal bety for meg i livet mitt.
Wilfrid Stinissen har skrevet en bok som heter «Som en skatt». Han snakker om at tro lett kan bli noe teoretisk. Vi leser trosbekjennelsen, hører de samme bibeltekstene vi har hørt mange ganger før og lytter til prekener. Det vi hører kan virke abstrakt og livløst. Hvis troen bare blir noe som vi har i hodet, noe intellektuelt, læresetninger om Gud, vil den ikke berøre hjertet vårt. Livet går videre uten at vi blir påvirket av ordene vi har hørt. Men når Ånden kommer over oss, blir ordene om Gud noe som gir oss liv og kraft. Ånden forandrer ikke på omstendighetene, den endrer ikke byen vår eller miljøet vårt, men den forandrer mennesker.
I Rom.6 skriver Paulus om at vi er forenet med Kristus i dåpen og at vi skal vandre i et nytt liv. Det handler om at vi lar Gud prege livet vårt og lede oss til hvordan vi kan møte andre med et åpent blikk.
Vi kan ha Jesus som forbilde og møte mennesker med åpenhet og ikke fordømmelse, med omsorg og ikke likegyldighet.
Jesus var opptatt av at alle skulle føle seg inkludert. Vi utfordres til å skape fellesskap som er preget av raushet og varme. Kirken vår skal være et sted der det er rom for alle. Det skal være lave terskler der det er lett å gå inn. Jeg opplever at denne menigheten er et godt sted å være. Det må vi ta godt vare på.
Per Arne Dahl har skrevet boken «Tro». Han forteller om en mann som ringte til han og sa: «Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro, og jeg har nok flere spørsmål enn svar. Tror du det er plass for meg i kirken da?» Det var ikke så vanskelig for presten å svare ja på det. For når vi går inn i kirken skal vi ikke legge igjen alle spørsmålene og tvilen vår i våpenhuset og gå inn i kirkerommet og få svar fra Gud om alt vi lurer på. Vi trenger ikke å legge fra oss sinne og protest, så vi kan møte den milde og gode Jesus som skal fylle oss med harmoni. Vi kan komme som vi er og være ærlige. For her er det rom for alle slags følelser og tanker, av tro og tvil, smerte og glede, sorg og slit, klage og takknemlighet. Gud lytter til alle med et åpent øre og møter oss akkurat der vi er.
Nikodemus tvilte på om Jesus var Guds sønn, men senere i Johannesevangeliet kan vi lese at det skjedde noe med troen hans. En dag da Jesus ble fordømt av fariseerne, advarte han dem og sa at de ikke skulle dømme Jesus for raskt uten å forhøre han. Etter at Jesus var død, var Nikodemus med og salvet han. Så det kan tyde på at troen hans på Jesus vokste fram etter hvert.
I Guds rike står det ikke en vakt ved inngangen som skal passe på at det bare er de sterkt troende med god moral og et vellykket liv som får slippe inn. Døren er like åpen for alle som føler seg mislykket, som har gjort feil eller som er usikre på hvem Gud er. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. (Joh.åp.3,8).
Det er en bønn som jeg ofte bruker når jeg skal minne meg selv om at Gud er hos meg, og den vil jeg avslutte med. «Herre Jesus Kristus. Du står her foran meg, du er også bak meg. Du er på min venstre side, du er på min høyre side. Du er over meg. Du er under meg. Du omgir meg på alle sider. Du bor i mitt hjerte. Du gjennomtrenger meg helt, og du elsker meg». Amen.
