29.09.2024, 07:46
Preken i Grefsen kirke 19. søndag i treenighetstiden. Joh.7,14-17
Det var alt midt i høytiden da Jesus gikk opp på tempelplassen og begynte å undervise. Jødene undret seg og sa: «Hvordan kan han ha slik kunnskap, han som ikke har fått noen opplæring?» Jesus svarte: «Min lære er ikke min, men kommer fra ham som har sendt meg. Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv.
Denne teksten er et lite utdrag av hva som skjedde da jødene hadde kommet til Jerusalem for å feire løvhyttefesten som pleide å foregå på høsten. I denne høytiden bygget de løvhytter og feiret at Gud hadde ledet folket ut av slaveriet i Egypt og at Moses fikk de ti bud på Sinaifjellet.
Når Jesus underviser får de høre tolkninger de aldri har hørt før. Hvem er han som ikke en gang har gått i lære hos noen rabbiner i templet i Jerusalem? Hvordan kan han ha så stor kunnskap når han ikke har fått undervisning? De møter han med en naturlig skepsis. Med hvilken autoritet er det Jesus underviser?
Elever i dag lærer på skolen at de ikke må tro på alt de finner av informasjon på nettet. De må vite hva som er kilden bak en påstand. Det er helt nødvendig så de ikke blir lurt av fake news. Vi vet hvor ille det kan gå hvis man tror på alt man ser og hører på youtube-videoer og instagram. Det er ikke noe galt i å spørre etter hvem det er som står bak en påstand. Men Jesus hadde ikke gått på skolen. Han var ikke en disippel av en rabbiner. Hans lære kom fra Gud.
På Jesu tid var jødene opptatt av at det skulle stå en anerkjent rabbiner bak en lære om bibelen og loven. Årsaken til det var nok at de skulle beskytte seg mot vranglære og usunn teologi som kunne føre mennesker ut på ville veier. Men når Jesus skal forklare hvem som har lært han det han underviser om, peker han på Gud selv. Det ble ikke godt tatt imot. For hvordan kan Jesus hevde at han kan høre hva Gud sier?
Jesus svarer at de må prøve ut om læren hans er sann, praktisere det han har sagt og se om det gir gode frukter.
Det som fascinerer meg med dagens tekst er at Jesus har så nært forhold til sin Far i himmelen at han vet hva som er Guds vilje og hva som er riktig av han å si og gjøre til enhver tid.
I mange år har jeg øvd meg på å lytte til hva Gud prøver å si til meg. Jeg hører ingen stemme, men jeg kan få tanker som jeg tror kan være fra Gud. Mange mennesker prøver på det samme som meg. Jeg har lest bøker av en kristen mystiker som het Wilfrid Stinissen og som var katolsk prest og karmelittmunk. Han skrev en bok som heter «Hører du vinden blåse?» Den er spennende fordi den viser nye veier inn til kontakten med Gud og Den hellige ånd. Hvis du ikke er fornøyd med å leve på sparebluss, men vil leve et fullstendig liv, trenger du Ånden, skriver han. Vi skal ikke tro at Ånden er langt unna. Den blåser gjennom deg og gjennom hele kirken, men hører du at den blåser?
Jeg har festet meg ved kapittelet som handler om at Gud kan snakke til oss. Mange som har prøvd å høre at Gud snakker til dem, opplever at de møter taushet. De som mener at de hører Gud snakke, hører kanskje bare sine egne tanker. Det fins mennesker som føler at Gud bekrefter dem, uansett hva de gjør. Hvis de lykkes er det åpenbart at Gud har velsignet dem. Hvis de mislykkes, tenker de at det de gjør er merket av korset. Jesus gikk også på store nederlag.
Det store spørsmålet er om du hører din egen stemme eller Guds stemme. Men Stinissen mener at det blir altfor enkelt å si det på den måten. Dette er mer nyansert enn vi tror. Det behøver ikke å være enten eller. Gud kan tale gjennom deg. Hvis du står helt ærlig innfor han og lever ut fra en innstilling om at du vil gjøre hans vilje, kan Gud snakke gjennom deg. Når du VIL lytte til Den hellige ånd, er han virksom i deg. For ingen mennesker kan lytte til Gud av seg selv. Selve viljen til å lytte til Gud er noe som Ånden har skapt i deg.
I Rom.8,16 står det: Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn. Ånden snakker sammen med vår ånd om hva som er Guds vilje. Ånden bruker vårt egentlige dype jeg til å forstå hva Gud vil. Så bruker Stinissen et eksempel fra sin jobb som sjelesørger. En person kom til han og spurte: Vil Gud at jeg skal gå i kloster? Så svarte han: Vil DU det? Lengter du etter å gå i kloster, tenker du at du kommer til å bli lykkelig der, tror du at du kommer til å finne et hjem der? Hvis DU virkelig vil det, er det sannsynlig at Gud også vil det, at han vil det gjennom deg. Det står ikke bare på din og Guds vilje, men også på andre grunnleggende ting som er viktig i et kloster: om man har fysisk og psykisk god helse, sunn fornuft og en viss åndelig modenhet.
Gud snakker sjelden direkte med en hørbar stemme. Som regel snakker han med en indirekte stemme, via din egen dype vilje som søker etter sannheten. Ved siden av den dype viljen er det mange ytre viljer som stritter imot den dype viljen. Det er mange andre stemmer som også prøver å få oppmerksomheten din. Derfor kreves det at du er tålmodig og ikke gir opp for lett.
Gud kan også snakke til oss gjennom hendelser, møte med mennesker, via bøker, musikk og naturen. Mye av det som skjer og som omgir oss inneholder budskap fra Gud. Det er opp til oss å tolke det. Vi kan etter hvert lære oss å kjenne igjen Gud i det vi opplever. Tilsynelatende tilfeldige opplevelser blir til noe Gud har gitt oss. Om kvelden kan vi se tilbake på dagen i noen minutter og stille oss selv spørsmålet: Hva har Gud ønsket å lære meg i dag? Hvor har jeg møtt han?
Fil.2,7: La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus! Vi kan la oss inspirere av hvordan Jesus tolket omgivelsene som et tegn fra Gud. Han la merke til liljene på marken som ikke spant, men som Gud kledde likevel og fuglene under himmelen som ikke sådde, men som Gud ga mat. Naturen kan minne oss om at vi ikke er overlatt til oss selv. Gud vet alt om oss og har omsorg for oss. Han ønsker å lede oss i små og store ting.
Vi kan lese i bibelen for å lære oss å se at Gud stadig prøver å snakke til oss. Moses snakket ofte med Gud. Han var på samme bølgelengde som Gud og tenkte tanker som Gud hadde gitt han. Det er ikke sånn at bare bibelens store helter og profeter hadde evne til å høre hva Gud sa. Vi kan også få del i Guds tanker hvis vi hører godt nok etter og er åpne for at Gud kan vise seg for oss gjennom hverdagslige hendelser. Guds stemme er tilgjengelig for alle. Hvis vi ønsker å utforske Guds vilje, er det fullt mulig å få kontakt med Gud og få et svar på det vi spør om.
Gud er en praktisk Gud som ønsker å bli involvert i våre hverdagslige gjøremål. Det kan være alt fra hvor vi skal bo og arbeide til hvordan vi skal skape et godt lokalmiljø. Det å oppfatte hva Gud sier til oss krever at vi trener på å lytte innover, er modige og utholdende. Hvis vi våger å følge de tegnene Gud vil gi oss, vil han hjelpe oss slik at vi gjør gode valg.
Det fins noen huskeregler som vi kan ha i bakhodet når vi skal finne ut av om en tanke er fra Gud eller ikke. For det første må det være i overensstemmelse med evangeliet og Jesu liv. Ånden minner oss om det Jesus har sagt. Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere (Joh.14,26).
Det andre er at det Ånden sier til oss vil gi oss fred. Åndens stemme skaper indre ro og gjøre oss mer hele. Vi blir mer oss selv når vi er i kontakt med Ånden. Det kan godt hende at Ånden i starten kan gjøre oss urolige for noe, men da er hensikten å si til oss at vi er på feil vei og må finne en annen retning. Da må vi være tålmodige og se om freden kommer når vi har tatt et valg.
Det tredje er at Ånden ikke krever mer enn det vi kan klare å gi. Ånden ønsker å gi oss en sunn fornuft som gjør at vi ikke blir for radikale og sliter oss ut. Ånden møter oss der vi er, med de mulighetene og grensene vi har og inviterer oss til å ta ett skritt av gangen. Han tilpasser evangeliet til vår individuelle situasjon og utfordrer oss til å gjøre oppgaver som vi har kapasitet til å gå inn i og som vi kan trives med.
I dag har tre barn blitt døpt. I dåpsliturgien sa jeg: den allmektige Gud har nå gitt deg sin hellige Ånd. Det betyr at Ånden ikke bare er gitt til dem som har en sterk tro eller går ofte i kirken. Den blir gitt til alle som døpes. Det er ikke sånn at vi mister Ånden selv om vi glemmer å tenke på Gud. For han har lovet at han skal være med oss helt til verdens ende.
Bønn av Benedikt av Nursia: Nådige og hellige Far. Gi oss visdom til å oppfatte deg, forstand til å skjønne deg, lengsel etter å søke deg, tålmodighet til å vente på deg, øyne til å se deg, et hjerte som grunner på deg og et liv som roper deg ut, ved vår Herre Jesu Kristi Ånds kraft. Amen.
