Hvor er Gud når livet er vanskelig?

Preken i Grefsen 9.feb. Mark.4,35-41: Jesus stiller stormen 

Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: «La oss sette over til den andre siden av sjøen.» De lot folkemengden bli igjen og tok ham med seg i båten der han satt. Også andre båter fulgte med. Da kom det en voldsom virvelstorm, og bølgene slo inn i båten så den holdt på å fylles. Jesus lå og sov på en pute bak i båten. De vekket ham og sa til ham: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?» Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden la seg, og det ble blikk stille. Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?» Og de ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham!» 

For noen år siden var jeg på studietur i Israel og fikk se Genesaretsjøen. Den var mye større enn jeg hadde sett for meg (se bilde). Det er den største innsjøen i Israel, og den ligger under havoverflaten og er omgitt av høye fjell. Denne formen på landskapet er grunnen til at det av og til oppstår kastevinder som vi hørte om i fortellingen fra Markusevangeliet.  

Plutselig kan det komme voldsomme virvelvinder der, som kan piske opp vannoverflaten i høye og kraftige bølger. Stormene kommer veldig brått og overraskende, og det er umulig å vite på forhånd.  

I fortellingen får vi høre om at Jesus får med seg disiplene i båten for at de skal dra over til den andre siden av sjøen. Men underveis kommer det en voldsom virvelstorm som lager så store bølger at båten blir fylt med vann. De er i ferd med å drukne, og Jesus sover. De er skikkelig frustrert over at han ikke reagerer på det som skjer. De roper til han: Bryr du deg ikke om at vi går under? Jeg kan veldig godt forstå at disiplene var redde og sinte. For Jesus virket veldig passiv i møte med stormen og bølgene som holdt på å dra dem under. De trengte å bli sett av Jesus og bli tatt på alvor.  

Jeg leste en gang en historie om en pastor fra Vesten som prekte om Jesus som stiller stormen. Hele hans preken gikk ut på hvordan Jesus kunne stille den stormen som raser i våre liv. Han kom med eksempler på hva en storm kan være, som ensomhet, å bli misforstått, ydmyket og det å oppleve forfølgelse på grunn av sin tro.  

Og han sa: ”Jesus kan fri deg fra hver av disse stormene, slik han gjorde for disiplene på sin egen tid.”  
  
Da var det en gammel mann som reiste seg. Han var fra Midtøsten og hadde sett mye lidelse. Han sa vennlig og respektfullt: «Min kjære bror, om du hadde vært forfulgt, ville du kjenne den egentlige meningen med denne teksten. Tekstens poeng er ikke at Jesus tok bort stormen, men at det ikke er noen grunn til å frykte stormen dersom Jesus er i båten. Denne teksten er gitt oss som trøst i møte med stormen, å vite at Jesus er med oss i båten, så stormen ikke kan skade oss.”  

Jeg kjenner meg igjen i disiplene. For stormen de opplevde kan være et bilde på det å gå gjennom noe vanskelig. Når jeg har opplevd motgang i livet mitt, så har det virket som om Gud har vært fjern og langt borte fra meg. Men så har jeg likevel kommet meg gjennom det vonde fordi Gud har hjulpet meg gjennom det. Han har ikke tatt bort problemene, men han har sendt mennesker i min vei som har gitt meg støtte. Han har gitt meg styrke sånn at jeg har klart å gå videre.  

Selv om jeg ikke har kjent at Gud har vært nær meg i følelsene mine, så har han hjulpet meg til å holde fast på troen om at jeg skulle komme meg gjennom det vonde likevel. 

Å tro på Jesus betyr ikke at han tar bort alt som er vondt. Selv om Gud er god, fjerner han ikke ensomhet, sykdom, mobbing eller foreldre som krangler, men han vil hjelpe oss gjennom det som er vanskelig når vi ber til han. Gud kan gi oss styrke til å holde ut, mot til å kjempe og utholdenhet så vi ikke gir opp.  

Jeg hadde en gang en enkel barnetro som jeg hadde vokst opp med. Jeg hadde hørt fortellinger om Jesus på søndagskolen om at han er god og snill og gjorde syke mennesker friske. Men da jeg ble voksen, ble barnetroen min for enkel da jeg opplevde motgang. Da måtte mitt bilde av Gud utvides og nyanseres. Jeg oppdaget at jeg trengte en mer bærekraftig tro som kunne være solid og sterk nok på de vonde dagene. Jeg valgte å tro på Jesus på tross av og ikke på grunn av det som skjedde.  

Selv om det av og til kan være tøft å leve, så kan jeg tro at Jesus er hos meg likevel, på tross av at jeg ikke alltid føler det inni meg.  

Da minner jeg meg selv om bibelvers som gir meg oppmuntring. I Sal.119,105 står det: Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti. Bibelen kan hjelpe oss når vi opplever noe vanskelig. Guds lys er sterkere enn mørket og kan lede oss på rett vei. Gud vil aldri slippe taket i oss. Han holder oss fast på alle slags dager. 

En gutt som het Harald på 15 år var konfirmant. Han opplevde en ulykke, og han var i kirken sammen med de andre konfirmantene. Han sa: «Jeg er ikke en sånn som ber så mye. Men da vi ba sammen rundt lysgloben etter den ulykken, var det noe rart som skjedde med oss. Det var ganske gripende faktisk. Vi merket det alle sammen, at vi liksom ble litt forandret. Ja, det var fint.»  

Denne gutten opplevde at Jesus kom nær dem da de ba sammen. Det skjedde noe spesielt inni dem. Han opplevde at Gud så dem og trøstet dem i sorgen.   

Når vi er ute i en båt trenger vi å ha et anker for at båten ikke skal drive ut på havet når det er tid for å være i ro på sjøen. Ankeret er et kristent symbol på håpet om at Gud er en vi kan holde fast i når det stormer og når det er stille.  

Tidligere biskop Per Arne Dahl skriver i en bok: Forankring fryder. Ikke forandring, men forankring. For når det gjelder tro og verdier i livet trenger vi noe som kan forankre oss, holde oss fast til det som nettopp ikke forandrer seg. Samfunnet rundt oss får stadig nye former, og livet endrer seg. Men de indre verdiene, det vi tror på, skal være bærekraftig og til å stole på, noe som holder oss fast i det som virkelig betyr noe når livet går over i nye faser eller hverdagen er utfordrende.  

Vi trenger ikke å være redde for stormen som kommer når vi har Jesus i båten. Vi kan møte stormen på en annen måte når vi kan vi tro at vi ikke er alene i det som er vanskelig.  

Jeg vil avslutte med en bønn som jeg ofte ber for å minne meg om at Jesus er hos meg. Herre Jesus Kristus. Du står her foran meg. Du er også bak meg. Du er på min venstre side. Du er på min høyre side. Du er over meg. Du er under meg. Du omgir meg på alle sider. Du bor i mitt hjerte. Du gjennomtrenger meg helt, og du elsker meg. Amen.