Hvordan kan vi gjøre Gud mer synlig iblant oss?
Inger Johanne Gjøen
Preken på palmesøndag 13.april. Joh.12,1-13
Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde. Der ble det holdt et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords sammen med ham. Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften. Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham: «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?» Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den. Men Jesus sa: «La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde vekket opp fra de døde. Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også. For mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på Jesus. Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge!
I dag feirer vi palmesøndag til minne om da Jesus red inn i Jerusalem på et esel. Men i teksten jeg nettopp leste er det bare de to siste versene som handler om folket som viftet med palmegrener og hyllet Jesus. Resten av teksten dreier seg om hva som skjedde på en fest dagen før.
Lørdag før påske var Jesus hjemme hos Lasarus som han hadde vekket opp fra de døde. Der ble det holdt et festmåltid for han sammen med vennene hans. Lasarus hadde to søstre, Marta og Maria som også var nære venner av Jesus. Midt i festmåltidet skjedde det noe veldig spesielt. Maria salvet Jesu føtter med kostbar nardussalve. Den ble laget av oljen som utvinnes av roten på nardusplanten som lever i det indiske høyfjellet, opp mot Himalaya. Den er en sjelden plante, og salven kostet 300 denarer som tilsvarte en hel årslønn. Maria brukte den kostbare salven på Jesu føtter fordi hun ville vise han dyp respekt og kjærlighet. Men denne handlingen pekte også fram mot Jesu død. På den tiden var det ikke normalt å salve føttene til en levende person. Man salvet bare hodet for å vise respekt for gjesten. Å salve føtter pleide man bare å gjøre med de døde før begravelsen.
Det er noe tvetydig med denne salvingen. På den ene siden viste Maria respekt for Jesus som konge, men på den andre siden var det en forberedelse til at han skulle dø. Det første som skjer, er at hun får kritikk av Judas som mente at det var sløsing å bruke en så dyr salve på Jesus når den kunne vært solgt og pengene gitt til de fattige. Men Jesus forsvarte henne og sa at hun hadde gjort en god gjerning mot han og forberedt han for hans gravferd.
Denne salvingen av Jesus har vært underkommunisert gjennom kirkehistorien. Det har flere årsaker. For det første har kirken vært preget av en patriarkalsk tolkningstradisjon der menn har valgt ut hvilke bibelfortellinger som det skal prekes over. Dagens tekst om salvingen av Jesus ble ikke prekentekst før i 2012. For det andre hersker det en kultur i vår egen tid der kvinner i bibelen får en marginal rolle som syndere som reddes av Jesus.
Det er på tide å fremheve kvinnenes rolle i påskedramaet. Få dager før langfredag er det Maria, søsteren til Lasarus, som salver Jesus til Messias og til hans grav, en sterk kjærlighetshandling. Det er kvinner som følger Jesus helt fram til korset på Langfredag. Disiplene stikker av. Det er kvinnene som kommer til graven tidlig søndag morgen for å salve Jesu kropp etter jødisk skikk. Ifølge Lukasevangeliet blir de ikke trodd når de forteller Peter og de andre disiplene at Jesus hadde stått opp fra de døde. De får bare høre at det er løst snakk. Kvinnene hadde ikke status som vitner i rettssaker på Jesu tid, og det blir enda tydeligere den dagen Jesus kommer ut av graven. Her ser vi at påskefortellingen rammes inn av kvinner som blir stående som positive forbilder.
Maria er et forbilde for oss når det gjelder å prioritere fellesskapet med Jesus. Hun er den som valgte den gode del da Jesus var på besøk hos dem på et annet tidspunkt. Marta vartet opp da også, og hun var irritert fordi søsteren ikke hjalp til å gjøre i stand. Hun fikk høre at Maria ikke skulle anklages fordi hun hadde satt seg ned ved Jesu føtter for å lytte til han. Hun hadde valgt den gode del som ikke skulle tas fra henne.
I dagens tekst går hun enda lenger og bruker opp en hel årslønn for å salve Jesus til hans gravferd. Jesus var et menneske som hadde behov for omsorg. Hver gang han snakket med disiplene sine om at han skulle lide og dø forsto de ingenting. De nektet å ta det inn. Tvert imot ville Peter forhindre at Jesus skulle gå inn i lidelsen. Men Maria var en av de få som skjønte at Jesus snart skulle dø. Hun så at han trengte omsorg. Derfor valgte hun å bruke noe av det mest dyrebare hun hadde for å vise han kjærlighet.
Jesus tok imot gaven han fikk fra henne. Han var avhengig av vennene sine og deres støtte og hjelp. Maria viste han barmhjertighet fordi hun visste at han var redd for det som skulle skje. Hun var modig da hun valgte å salve Jesus fordi hun risikerte å få kritikk.
Maria viser oss hvor viktig det er at vi lar troen vår få konsekvenser for hvordan vi tar vare på mennesker vi har rundt oss. Et eksempel fra vår tid kan være Biskop Mariann Budde i den episkopale kirken i Washington D.C. som i en tale etter valget ba den amerikanske presidenten om å vise nåde mot minoritetene i landet som frykter for livene sine, blant annet innvandrere og skeive. Hun visste at hun provoserte verdens mektigste mann, men for henne var det viktigere å forsvare de små og sårbare enn å føye seg etter øvrigheten.
Jeg tror at denne biskopen var så modig fordi hun var fylt av Den hellige ånd, og hun opplevde at Gud ville at hun skulle stå opp for mennesker som var redde og hjelpeløse. Gud ga henne styrke og frimodighet i en krevende situasjon der mye sto på spill.
Vi kan ha mange forskjellige assosiasjoner til hva Ånden er og hva slags konsekvenser det får å bli fylt av Ånden. Jeg har både vært på møter hvor folk har blitt bedt for og falt i bakken og på gudstjenester som har vært stille og rolige uten at noe ekstraordinært har skjedd. Jeg vet ikke om Ånden var sterkere til stede der det tilsynelatende skjedde mye enn der hvor folk satt i ro. Men Paulus er tydelig på hva som er kjennetegnet på at vi er fylt av Ånden.
Når vi søker Gud og blir fylt av Den Hellige Ånd, så handler det ikke om å kjenne på spesielle følelser eller få mysiske opplevelser, men om handlinger og holdninger. I Gal.5,22 står det: Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Gjennom disse ni ordene kan vi kjenne igjen Gud, ved at Ånden skaper gode frukter i våre liv. En frukt blir ikke til for sin egen del, men for at andre skal ha glede av den.
Theresa av Avila levde for 500 år siden. Hun var en kristen mystiker, og hun var opptatt av å vise at en viktig side ved det å være kristen er å ha omsorg for våre medmennesker. Hun skrev: «Jesus har ingen annen kropp her på jorda enn våre kropper, ingen andre hender enn våre hender, ingen andre føtter enn våre føtter. Det er gjennom våre øyne Gud kan se utover verden med medfølelse. Det er ved hjelp av våre føtter Jesus fortsatt kan vandre rundt å gjøre godt. Det er ved hjelp av våre hender Gud i dag velsigner mennesker».
Det å oppleve Guds nærvær henger tett sammen med hvordan vi forholder oss til hverandre. Det er kjærligheten som holder oss sammen, og når vi opplever at en person viser oss godhet, blir Gud mer synlig for oss. Når vi viser at vi bryr oss om andre, er vi med på å spre Guds nærvær. Ingen har noen gang sett Gud. Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss (1.Joh.4,12). Gud er usynlig for oss, men når vi er vennlige og trofaste mot hverandre, blir det lettere å se at Gud lever midt iblant oss.
Etterpå skal vi feire nattverd, og da får vi en smak av Guds kjærlighet. I nattverdfellesskapet er vi alle like innfor Gud, og der blir vi tatt imot som den vi er. I nattverden får vi kraft til å leve og mot til å tro.
Bønn: Kjære Far. Lær meg å kjenne din kjærlighet som omgir meg, og gi meg nåden til å fatte høyden, bredden, lengden og dybden av din grenseløse kjærlighet som overgår all kunnskap, all forstand, og hjelp meg å gi den videre til andre. Amen.