Hvordan kan vi leve i spennet mellom radikal nåde og radikal etterfølgelse?
Inger Johanne Gjøen
Preken i Mortensrud kirke 28.sept. 16. søndag i treenighetstiden. Matt.11,16-19
Men hva skal jeg sammenligne denne slekten med? Den ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre:‘ Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse. Vi sang klagesanger, men dere ville ikke sørge.’ For Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og folk sier: ‘Han har en ond ånd i seg.’ Menneskesønnen kom; han spiser og drikker, og de sier: ‘Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!’ – Men Visdommen har fått rett, det bekrefter gjerningene hennes.»
Dagens prekentekst er ikke så lett å forstå når vi bare leser versene som er valgt ut. Det hjelper å se hvilken sammenheng den står i. Temaet for avsnittet er at Jesus snakker om Døperen Johannes som sitter i fengsel fordi han har kritisert Kong Herodes som har giftet seg med kona til broren sin siden de var skilt. Ifølge jødisk lov var ikke det tillatt.
Mens Johannes sitter i fengsel kommer tvilen, og han spør disiplene sine om Jesus virkelig er Messias som de har ventet på. Jesus svarer ved å vise til hva han har gjort. Matt.11,5: Blinde ser, og lamme går, spedalske renses, og døve hører, døde reises opp, og evangeliet forkynnes for fattige. Jesus forsvarer Johannes fordi han har ryddet vei for Jesus og fått mange til å vende seg om til Gud. Men fariseerne og de skriftlærde er ikke fornøyd med noen av dem. De tåler ikke Johannes fordi de mener at han er for streng både i livsførsel og i sin dom over mennesker. Jesus er for radikal når han inkluderer tollere og syndere som sine middagsgjester.
Jesus snakker om barn som leker på torget. Det går ut på at noen barn spiller og synger mens de andre skal danse og delta i rollelek og leker bryllup og begravelse. I gravferd uttrykte folk sorgen offentlig gjennom gråt og høylytt klagesang. I bryllup danset de. Den vanligste tolkningen av dette er at det er Jesus som spiller dansemusikk på fløyte og at asketen Johannes synger klagesanger. Men denne slekten vil ikke være med på noen av delene. De lar seg ikke bevege. De vil ikke ha Johannes sin strenge levemåte eller ta del i Jesu fellesskap med prostituerte og tollere. De lener seg tilbake og venter på neste person som kommer med nye budskap.
I slutten av teksten blir det referert til at visdommen har fått rett. Visdommen var et kjent begrep på den tiden, og den representerte klokskap og ble ofte framstilt som en kvinne. I Ordspråkene står det at hun er det første Gud frembrakte, og hun eksisterte før verden ble skapt. Oppgaven hennes var å undervise folk om etikk og moral og hvordan de skulle leve. Jesus er en kroppsliggjøring av Visdommen siden Messias sine gjerninger er Visdommen sine gjerninger. Guds visdom blir åpenbart gjennom Jesu handlinger.
I vår tid er det også mange som reagerer på lignende måte. Budskapet til Jesus skaper motstand fordi det er for enkelt og samtidig for vanskelig. Når folk får høre at troen er en gave vi kan ta imot, blir det for lett. Når de merker at absolutt alle typer mennesker er invitert til fellesskapet blir det for radikalt. Det burde vel være noen opptaksregler slik det er andre steder?
Men i Guds rike må vi tåle å få mye gratis. Presten Sjur Isaksen forteller i en kommentar til teksten at det for mange år siden var noen som stilte seg opp ved E18 med en plakat med tilbud om bensin til 1 kr literen. Det tok lang tid før noen stoppet. De tenkte sikkert at her må være noe lureri, så jeg kjører bare videre. I vår kultur er det en tendens til å tenke at ingenting er eller bør være gratis. Det er lett å bli redd for at fallhøyden blir for stor. Det er tryggere å holde seg på avstand.
Men Jesus er verken en lykkeautomat eller en julenisse. Han stiller krav til oss. Jeg kan ikke skape Jesus i mitt eget bilde. Han kaller oss til å ta et oppgjør med våre liv og til å kjempe for å leve etter hans bud. Samtidig sier han at han elsker oss uten betingelser. Guds nåde er evig og uten grenser. Hans kjærlighet er så stor at den rekker ut til alle slags mennesker. Det er en enorm spennvidde i budskapet hans som det kan krevende å forholde seg til. For det går på tvers av kulturen som vi er vant med ellers i samfunnet.
Vi må ha flere tanker i hodet samtidig, både radikal nåde og radikal etterfølgelse. Hos Gud er det rom for alle slags mennesker. Det er rom for den pengekjære Sakkeus, det er rom for kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd, og det er rom for røveren på korset. De var diskvalifisert, alle sammen. Samfunnet foraktet dem. De var mennesker som hadde felt krasse dommer over seg selv. Men Jesus var annerledes. Han så til hjertet deres og ikke på hva de hadde gjort eller hvilke regler de hadde brutt. Han vurderte ikke mennesker utfra deres lovlydighet, men hvem de var, innerst inne. Da de ble møtt av Jesu raushet, ble de motivert til å finne en ny måte å leve på.
Jeg går av og til på gudstjenester i Tøyenkirken, og der møter jeg mennesker fra alle lag i samfunnet, alt fra rusavhengige og bostedsløse til professorer og studenter. Vi møtes rundt et varmt måltid før vi går opp i kirkerommet og feirer messe. Over alteret står det skrevet et bibelvers. Han gir den trette kraft (Jes.40,29). Kirkens bymisjon har et slagord som er treffende: «Alle er mer enn det du ser.» Det er en oppfordring om at vi ikke skal dømme noen ut fra hvordan de ser ut. Jesus dømte ingen ut fra hva som var synlig på overflaten. Han var mest opptatt av å se mennesker og la dem føle seg anerkjent og akseptert.
Margareta Melin har skrevet om dette i boken «Tro godt om ditt hjerte». Selv om Jesus var raus og nådig ble han likevel anklaget for at han valgte å være sammen med syndere. Men det var ikke han som kalte folk for syndere. Det var det andre som gjorde. Jesus hadde en sjelden evne til å se forbi det andre hang seg opp i. Der andre så syndere, så han noe annet. Han så sine søstre og brødre. Han kalte dem Guds barn.
Et godt eksempel på dette er kvinnen som hadde hatt blødninger i 12 år som Matteus forteller om i kap. 9. I den jødiske kulturen som hun levde i ble kvinner som hadde blødninger sett på som urene, og ingen hadde lov til å ha fysisk kontakt med henne så lenge blødningene pågikk. Men denne kvinnen blødde uten stans og kunne derfor aldri bli berørt av noen. Hun var fullstendig isolert.
Plutselig kom hun på at hun kunne røre ved dusken til Jesu kappe og bli helbredet uten å berøre kroppen hans. I trengselen rundt Jesus ville sikkert ingen legge merke til det, tenkte hun. Hun strakk hånden ut og grep tak i Jesu kappe. Hun merket at hun ble frisk umiddelbart. Samtidig kjente Jesus at det gikk ut en kraft fra ham. Han spurte hvem som hadde rørt ved ham. Da falt kvinnen ned for ham og fortalte hvorfor hun hadde tatt på kappen hans og at hun straks ble helbredet. Jesus hadde ingenting å innvende mot henne. Det at hun var så modig gjorde henne frisk. Hånden hennes hadde ikke gjort han uren, tvert imot, hånden viste at de hørte sammen. Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg (Matt.9,22).
Denne fortellingen viser hvor grensesprengende Jesu kjærlighet kan være i møte med de vanskeligste situasjoner. Det kan oppmuntre oss til å søke Gud og snakke med han om absolutt alt, uansett hvor vanskelig det er. Jesus ønsker å møte oss der vi er og gi oss styrke og håp.
I det gamle testamentet var det måltidsfellesskapet som var et av de sterkeste uttrykkene for velsignelse. Gud framstilles som en gjestfri vert som åpner opp bordet for alle som vil komme. En av de mest kjente bibeltekstene vi har er Salme 23. Vi får høre at Gud leder oss til vann der vi finner hvile og kraft. Til og med i dødsskyggens dal får vi sitte til bords i Guds rike. Du dekker bord for meg like foran mine fiender (Sal.23,5). Det forteller meg at Gud vil fylle oss med sin nåde og kjærlighet, midt i mørket og alt som er vanskelig.
Guds nåde blir ikke borte selv om vi kan møte på problemer. Selv når livet er truet tar Gud imot oss og gir oss mat og omsorg.
Vi får en smak av Jesu grensesprengende nåde i nattverden som vi skal feire i dag. Her er det lettest å se Guds gjestfrihet, for her er det plass for gleden og fellesskapet, og det er rom for alle. Når vi tar imot nattverden kan vi huske på at Jesus er til stede i brødet og vinen med sitt nærvær og sin nåde. Han kaller oss sine sønner og døtre. Vi er hans elskede barn. Han utfordrer oss til å invitere flere til å ta del i fellesskapet og åpne opp kirken for alle som lengter etter gjestfrihet og raushet.
Bønn fra St. Davidsgården: Himmelske Far, minn oss om at vi er dine elskede barn, at vi får være hjemme i ditt fellesskap, at vi er forenet med deg. Der du er, der er det glede og frihet, der er kjærligheten ekte og hel. Der blir vi befridd fra engstelse og utrygghet til frimodighet og lovsang. La din Ånd bestemme vår retning i livet og forløse alle positive krefter inni oss. Gjør oss lydhøre for din vilje, og hjelp oss å respektere og glede oss over våre ulike oppgaver i ditt rike. Takk for at du gir oss tillit til å ta hånd om fellesskapet rundt deg. La din kjærlighet gjennomstrømme oss så fellesskapet blir et miljø for det himmelske livet på jorden. Amen.