Hvordan kan Jesu dom skape noe godt i våre liv?
Inger Johanne Gjøen
Preken i Mortensrud kirke 23.okt.2025. Joh.9,39-41
Da sa Jesus: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.» Noen av fariseerne som sto der, hørte dette og sa til ham: «Kanskje vi også er blinde?» Jesus svarte: «Var dere blinde, hadde dere ingen synd. Men nå sier dere: ‘Vi ser!’ Derfor blir deres synd stående.»
Hjemme hos oss er fotball et tema som går igjen. Vi snakker både om lagene og dommeren. Det er ikke alltid dommeren gjør en like god jobb, og vi kan være uenige med dommeren i hva slags avgjørelser som er tatt. Men vi vet at dommeren i utgangspunktet ikke er interessert i å ødelegge fotballgleden, men sette en stopper for det som kan ødelegge spillet. Målet er at det skal være mest mulig rettferdig for begge lag, og da må det være med en dommer.
Kristendommen har et budskap som gir mennesker glede, men vi tror også på en frelser som ønsker å skape rettferdighet. Per Arne Dahl skriver om dette i boken «Livet vil oss noe». Gud ønsker ikke å ødelegge livet, men å hindre det som kan ødelegge livet, at vi kan være egoistiske eller henge fast i nederlagene våre. Når bibelen sier at Gud er en rettferdig dommer, er det ikke fordi vi skal bli redde eller ta dommen med en klype salt og håpe at vi blir akseptert uansett. Men vi har en plikt til å avlegge regnskap for det vi har gjort og ikke prøve å bortforklare det eller rømme unna ansvaret.
Gud er rettferdig og ønsker å beskytte mennesker mot overgrep og undertrykkelse. For alle dem som lider fordi de blir krenket av andre, er det viktig for dem å vite at Gud dømmer dem som gjør urett mot uskyldige mennesker. Da vet de at Gud tar dem på alvor. Det at vi en gang skal stå til regnskap overfor Gud for det vi har gjort, gjør at vi må ta ansvar her og nå.
Vi klarer ikke alltid å se hva som er det beste verken for oss selv eller andre. Derfor trenger vi en dommer som vil hjelpe oss til å kjempe mot egoisme og urettferdighet og lære oss hvordan vi skal vise hverandre respekt. Dette temaet er aktuelt i dagens tekst. I forkant av prekenteksten er det en mann som blir urettferdig behandlet av fariseerne. Han ble født blind, og han opplevde at Jesus ga han synet tilbake.
Helbredelsen skapte mye oppstyr i Jerusalem fordi den skjedde på en sabbat, og ifølge jødisk lov var det ikke tillatt å helbrede på en sabbat. Han som hadde fått synet tilbake ble innkalt til forhør så fariseerne kunne få en oversikt over hva som hadde skjedd. De kritiserte mannen fordi han trodde at Jesus var kommet fra Gud. Det endte med at han ble kastet ut av synagogen.
Jesus brukte underet som et bilde i sin forkynnelse av dom. Med troens øyne kan du se at Jesus gir tilgivelse og frelse. Mannen som hadde fått synet tilbake åpnet hjertet sitt for Jesus og trodde at han kom fra Gud. Men fariseerne fordømte mannen fordi han valgte å tro på Jesus og ta imot kjærligheten han fikk i gave. Han fikk urettferdig kritikk fordi han takket ja til den beste gaven han kunne få av Gud.
Fariseerne så hva Jesus var i stand til å gjøre, men de anerkjente han ikke verken som dommer eller frelser. Men i dagens tekst forkynner Jesus dom over fariseerne fordi de fordømmer en mann som har tatt imot helbredelse og troen på Jesus. Han sier til fariseerne at de er blinde fordi de ikke tar imot budskapet om at Jesus vil gjøre mennesker friske, også på en sabbat. Jesus forsvarer den svake part mot overmakten.
Denne dagen kalles domssøndagen eller Kristi kongedag. Det er den siste søndagen i kirkeåret. I trosbekjennelsen sier vi at Jesus skal komme igjen for å dømme levende og døde. I en del sammenhenger har dette vært et tungt og krevende tema som har skapt frykt og bekymring. Jeg har møtt en del eldre mennesker som har slitt med vonde minner om en domsforkynnelse som har gitt dem et bilde av Gud som streng og hard.
Men i de siste årene har pendelen mange steder svingt den andre veien der en del prester og predikanter har forkynt en ensidig teologi med hovedvekt på Guds kjærlighet og nåde. Per Arne Dahl kaller det taktisk teologi som er en slags kristen markedsføringsstrategi som ikke prøver å holde fram en kristen lære om Gud, men forsøker å selge troen på grunn av effekten den har på folk. Mennesker savner noe, og nettopp derfor har kirken noe viktig å tilby. Den som er redd, får tilbud om fred. Den som er trist, blir lokket med glede. Den som er forvirret kan bli fylt med harmoni. Taktisk teologi er en forkynnelse der kirken kan tilfredsstille behov og dekke alt det som mennesker savner.
Problemet med denne teologien er at den ikke stemmer overens med gudsbildet vi møter i Bibelen. For hvis vi leser om Bibelens Gud, så stemmer det ikke overens med en ønsketenkning som er skapt av mennesker. Da Moses spurte Gud hva som var navnet hans, svarte han: Jeg er den jeg er (2.Mos.3,14). Gud er ingen lykkeautomat som vi kan forme etter våre egne ønsker. Gud er helt annerledes. Han er verdens skaper, og han opprettholder sitt skaperverk og gir verden liv, fra evighet og til evighet. Det er ikke vi som har skapt Gud, men det er han som har skapt oss.
Gud løser ikke alle problemene våre, og han dekker ikke alle behovene vi har. Kristen teologi formidler sannheten om hvem Gud er, og det har en stor innvirkning på mennesker. Men det er ikke resultatet av det som er det viktigste. Noen ganger blir vi glade og oppmuntret av å gå i kirken og kjenner at vi er takknemlige for livet. Men andre ganger kjenner vi at troen forplikter oss til å prioritere noe bort for å konsentrere oss om det Gud kaller oss til, å følge etter Jesus.
Av og til vil Gud lede oss inn i et oppgjør med andre mennesker som er smertefullt, og det hender at Gud kaller oss til å gå inn i en forsoningsprosess med et annet menneske som krever mye av oss. Hvis vi ønsker å være lydige mot sannheten som Jesus forkynner, er det ikke sikkert at vi alltid kjenner på harmoni og gode følelser. Det hender at troen fører oss til et sted vi ikke vil, selv om vi vet at det kan skape noe godt i lengden. Taktisk teologi fører til dårlige frukter fordi den overser hva det betyr å følge etter Jesus. Den sier heller ikke noe om at vi også må stå til regnskap og ta ansvar når vi har såret noen.
Noe av det mest utfordrende med bibeltekstene om dom er at vi ofte forbinder det med noe som skal skje på den andre siden av døden. Men når vi ser hvordan Jesus forkynte dom, var det også noe som skjedde der og da, f.eks med fariseerne som ble kalt blinde fordi de ikke tok imot mannen som hadde fått synet igjen. Eller de skriftlærde som fordømte kvinnen som hadde blitt grepet i ekteskapsbrudd. Jesus felte dom på stedet og sa: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne (Joh.8,7). De forsto at ingen av dem var syndfrie, og de slapp steinene og lot være å dømme henne.
Istedenfor å bruke taktisk teologi, kan vi bygge kirken på anvendt teologi. Grunnlaget for den er Gud selv som er sentrum i tilværelsen. Her er det mye håp å hente. Gud har skapt oss og vil oss det beste. Han sendte sønnen sin Jesus for å frelse oss, og han har gitt oss Den hellige ånd som gir oss trøst og kraft.
Vi er avhengig av å ha et kompass å gå etter i livet, ikke bare når vi er ute i skogen og det er litt for mange stier og litt for få skilt. For kulturen vi lever i er uoversiktlig og vanskelig å finne fram i. Vi trenger en veiviser så vi ikke går oss vill. Bønn kan være en form for kompass når vi skal finne en god retning i livet som er etter Guds vilje.
Det er mange måter å be på. Noen liker å sitte hjemme i fred og ro, andre trives bedre med å be til Gud mens de går i skogen eller småprater med Gud mens de holder på med andre ting. Uansett hvilken måte du ber på, så er hovedsaken å komme i kontakt med Gud som vil snakke med deg og lede deg til å ta gode valg.
Jostein Ørum kaller bønn for kalibrering. Han bruker en pulsklokke som er basert på lufttrykk. Med jevne mellomrom må den justeres opp mot en kjent størrelse, f.eks. ved havet eller hjemme. Når et menneske ber, kalibrerer det seg, det vil si justerer seg opp mot en kjent størrelse. Når vi ber jevnlig, lar vi vår egen vilje komme i takt med Guds vilje.
Bønn fra St. Davidsgården: Herre Jesus Kristus – du har all makt i himmel og på jord. Hjelp oss å virkelig tro det og ta ditt ord på alvor! Vis oss hva du vil gi oss for at ditt verk skal vokse og fullbyrdes i oss og iblant oss. Fyll oss med din Ånd som kan lære oss å be om det du vil gi – det som du vet er viktig. Ta bort all mistro og skap i oss rom for kjærlighetens forventning, håpets utholdenhet og troens drivkraft. Amen.