Hvordan kan vi åpne for Guds lys i mørket?
Inger Johanne Gjøen
Preken på 1.juledag i Mortensrud kirke 2025
Innledning: Evangelisten Johannes skrev en helt annerledes julefortelling enn Lukas gjorde. På julaften fikk vi høre mange detaljer om hva som hendte da Jesus ble født. Lukas var opptatt av å formidle hvordan det skjedde, og han satte det inn i en politisk sammenheng ved å si at keiser Augustus regjerte i Romerriket på den tiden. Vi får høre at engler og hyrder var vitner til det som hendte. Men Johannes er opptatt av noe helt annet. Han vil få fram hvorfor Gud valgte å bli et menneske, at Jesus var lyset som kom inn i mørket.
Joh.1,1-14: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud. Og Ordet ble kjøtt og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
Evangelisten Johannes symboliseres med ørnen som flyr høyt over landskapet med et skarpt blikk. Han bruker store ord om lys og mørke, og det kan virke litt svevende. Men på den tiden var disse ordene utfordrende og rett inn i tiden. Johannesprologen var en konfrontasjon med den greske filosofien og jødedommen, og den ble også oppfattet som en kritikk av tilbedelsen av keiseren.
På gresk heter Ordet logos. For grekere var det provoserende å høre at logos ble brukt om et menneske. De greske filosofene anvendte logos om fornuft og visdom, og det sto i skarp kontrast til kroppen og den fysiske verden. De mente at det kun var det åndelige som hadde verdi. Kroppen var noe som hindret mennesket i å oppnå visdom.
Jøder tolket logos som Guds vesen og hans vilje. De ble provosert da de hørte at Johannes forsto logos som Jesus. For Gud kunne ikke bli et menneske ifølge deres tolkning av skriften. Han var høyt hevet over skaperverket. Han ville ikke ydmyke seg til å bli et sårbart lite barn.
Johannesprologen ble også regnet som en kritikk av keiserdømmet. Keiseren ble tilbedt som en gud. Keiser Aurelian som regjerte på slutten av 200-tallet innførte en fest for solen 25. desember. I Romerriket var dette tiden da solen snudde. Keiseren var symbolet på solen. Han ble tilbedt fordi han hadde skapt fred i hele Romerriket. Han sørget for at det var lov og orden.
På 300-tallet begynte kirken å feire jul 25. desember til minne om Jesu fødsel. Julehøytiden ble en motvekt til soldyrkelsen. Jesus var symbolet for solen. Det kan vi lese i Sakarjas profeti om Jesus. Slik skal lyset fra det høye gjeste oss som en soloppgang og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge, og lede våre føtter inn på fredens vei. (Luk.1,78).
Ordet ble kjøtt (in carna), derav inkarnasjon. Gud ble kropp, ikke bare ånd. Jesus var ikke et overmenneske. Han delte våre kår, han opplevde de samme følelsene som oss, smerte, glede, gråt og skuffelse, sorg, frykt og takknemlighet. Han fikk kjenne på kroppen hva det vil si å møte hverdagens slit og strev, han jobbet i snekkerverkstedet sammen med faren sin til han var 30 år. Han hadde en anonym tilværelse før han sto fram som forkynner, og han var en arbeider som alle andre.
Men Johannes forteller om meningen med at Gud ble menneske. Ordet, logos, ble en betegnelse på Jesus som var der da verden ble skapt. Videre skriver han: Det som ble til i ham var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. Jesus kom for å skape lys og håp midt i det som var mørkt og håpløst. Vi lever i en spenning mellom godt og ondt. Men selv om Jesus sprer lys, blir ikke mørket borte. så hvordan skal vi få dette til å henge sammen?
En mann som nylig var utmeldt av kirken, var på et møte i menigheten og spurte: «Kan noen av dere svare meg på spørsmålet: Hvorfor er våre og verdens lidelser og sorger så konkrete mens Gud synes så fjern, abstrakt og upersonlig?” Det var det ingen som hadde lyst til å svare på. Men en eldre dame reiste seg og sa: “Fordi lidelsen var så stor og fordi Gud elsket menneskene så høyt, sendte han sin Sønn til oss så verden ikke skulle bli alene. Fordi sorgene var så konkrete, måtte han selv bli konkret til stede i verden. Og nå kan vi si: Slik Jesus er, slik er Gud.”
Jesus kom ikke for å fjerne lidelsen, men for å være nær alle dem som har det vanskelig. Presten Per Arne Dahl sa en gang i et intervju at han ikke tror på en medgangsgud, men på en nærværsgud. Hvis tegnet på tro er at alt går bra i livet, vil troen forsvinne når motgangen kommer. Men hvis vi tror at Gud skaper lys i mørket, da får troen et annet innhold. Tro handler ikke om at alt går bra fordi vi har Gud med på laget. Tro er å ha tillit til Gud, også når vi går i motbakke, at det fins håp og lysglimt, uansett hvor mørkt det kan se ut.
Jeg har lest om bakgrunnen for den kjente og kjære julesangen «O helga natt» som mange forbinder med jul. Den ble skrevet i 1847 av en franskmann som het Placide Capeau. Han fikk i oppdrag av en prest å skrive et dikt om julen. Sangen ble raskt en suksess, men den ble også kritisert. Dikteren var motstander av slaveri og undertrykkelse, og det andre verset i sangen ble ikke tatt godt imot av alle. Uti din slav du ser en älskad broder, och se, din ovän skall bli dig så kär. Dette var et radikalt budskap på den tiden. For slaveri var akseptert av myndighetene på 1800-tallet, blant annet i USA.
Budskapet i sangen er like aktuelt for dem som opplever krig. Det er blitt fortalt at en soldat under den fransk-prøyssiske krigen i 1870, reiste seg og sang «O helga natt». Hvordan klarte han det? Jo, det må jo handle om at han holdt fast på håpet om at freden en dag ville komme. For en kort stund skapte julesangen et håp, midt i krigen. Soldaten lot julens lys skinne i en mørk skyttergrav.
Håpet gir en kraft til mennesker som kjemper mot undertrykkelse og maktmisbruk. De lar seg ikke stoppe fordi de er overbevist om at det hjelper å kjempe. Ole Paus har sagt: Det fineste med julen er historien om hvordan det svakeste vinner over det sterkeste. I julefortellingen er jo et nyfødt barn sterkere enn den største krigsmakt.
Lyset fornekter ikke mørket, men lyset beseirer mørket. Jesus fornektet aldri ondskap og død, men han beseiret alt det onde. Jesus finner fortsatt veien inn i mørke kroker og motløse hjerter og skaper lys og liv. Han holder sine løfter om at han aldri vil slippe taket i oss.
Vi trenger å høre budskapet om at det fins et lys som mørket aldri kan vinne over. Jesus gir oss et håp om at kjærligheten er sterkere enn hat, ondskap og likegyldighet. Nora Ingdal er utenlandssjef i Redd Barna, og hun ble intervjuet om sin tro. Hun sier at alle er født med ulike muligheter, og det handler om de skjeve maktforholdene i verden og dårlige styresett. Det mangler et rettferdig, globalt system som gjør at folk ikke har et sikkerhetsnett. Når hun tenker over det, kan hun føle seg hjelpeløs. Men da prøver hun å trekke det ned til noe konkret og tenke på det hun faktisk kan gjøre noe med. Hun kan være et medmenneske og vise at hun bryr seg om andre. For henne handler troen om å bruke det Gud har gitt henne til å vise omsorg for andre.
Hun sier: For meg er Gud en mor eller en far som står opp hver morgen, passer på at barna får frokost, får dem på skolen, gir dem tro på at det nytter å lære og holder motet oppe. Det er Gud for meg. En som tar ansvar selv om du helst vil dra dyna over hodet fordi du er deprimert og fortvilet fordi alt er håpløst. Gud er for meg det gode som finnes i alle mennesker. Nora Ingdal kan utfordre oss til å finne en måte å se hvordan Guds kjærlighet er virksom i vår verden, og oppdage hvordan Guds lys kan skinne inn i vår hverdag.
Bønn av Dag Hammarskjöld
Du som er over oss, du som er en av oss, du som er, også i oss, la alle se deg, også i meg, la meg berede veien for deg, la meg takke for alt som da hender meg. La meg ikke dermed glemme andres nød. Bevar meg i din kjærlighet, slik du vil at alle skal forbli i min. Måtte alt i ditt vesen vendes til din ære og måtte jeg aldri fortvile. For jeg er i din hånd, og i deg er all kraft og godhet. Gi meg et rent sinn, så jeg kan se deg, et ydmykt sinn, så jeg kan høre deg, et kjærlighetens sinn, så jeg kan tjene deg, et troens sinn, så jeg kan forbli i deg. Amen.