Hvordan kan Gud lede oss i hverdagen?
Inger Johanne Gjøen
Preken i Mortensrud kirke 4.jan.2026. Matt.2,1-12
Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Den salvede skulle bli født. «I Betlehem i Judea», svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel.»
Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.» Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.
Det er flere forklaringer på hvem de vise menn var og hvor de kom fra. Det greske ordet som er brukt på de vise menn er magoi. Disse magerne var menn som var dyktige i filosofi, medisin og naturvitenskap. De kom fra det persiske riket, og de hadde en sterk posisjon i Østen som i dag utgjør Afghanistan og deler av Sentral-Asia. De var astrologer og kunne tyde drømmer og tegn på himmelen. De var gode, hellige menn som søkte etter sannheten. De ventet på at en konge skulle bli født og gransket stjernehimmelen som ville vise dem når det skulle skje. Men de tilhørte en annen religion enn jødene. Likevel var de noen av de første som kom til stallen og fikk se Jesus-barnet.
Denne fortellingen om den lyssterke stjernen på himmelen kan virke som en myte, en slags overnaturlig, magisk hendelse som nesten kan bli litt eventyraktig. Men jeg har lest at det fins naturlige forklaringer på stjernen som ledet vismennene til Betlehem. Forskerne har kommet med ulike teorier om Betlehemsstjernen. Teorien som har fått mest støtte henviser til år 7 f. Kr. De har regnet seg fram til at det var en sammenstilling mellom Saturn og Jupiter i stjernebildet Fiskene, og det skjedde tre ganger i løpet av det samme året. Dette stjernetegnet symboliserte jødene. Jupiter var kongeplaneten, og Saturn symboliserte rettferd og landet Palestina.
På bakgrunn av slike astrologiske symboler kunne stjernetydere lese et guddommelig budskap inn i dette himmelfenomenet, at Jesus skulle være jødenes konge og skape rettferdighet og fred. Det at stjernen beveget seg fra øst mot vest, kan være en følge av jordrotasjonen. Da jeg leste om dette, ble fortellingen mer troverdig for meg. Gud har brukt et stjernefenomen for å lede mennesker til Jesus-barnet.
Tradisjonen sier at det var tre vise menn. Matteus sier ikke noe om antall, men siden de hadde med tre gaver, har fortolkerne regnet med at de var tre menn. De brakte med seg hver sin gave som var symbol på ulike ting. Gull var en gave som ble gitt til en konge. For Jesus var et kongebarn. Røkelse ble brukt av prestene. Det er blitt tolket som et tegn på at Jesus skulle bli den nye øverstepresten for sitt folk og danne en bro mellom Gud og mennesker. Myrra var en salve som ble brukt som legemiddel, men også til å salve de døde. Det var et symbol på at Jesus skulle bli verdens Frelser og dø for sitt folk.
Noe av det som fascinerer meg mest med denne fortellingen er hvordan disse vismennene lot seg lede av en lyssterk stjerne på himmelen. De hadde ventet lenge på at en konge skulle bli født, og da de oppdaget tegnet de hadde ventet på, la de ut på en lang reise for å møte kongebarnet.
Denne teksten kan utfordre oss til å tenke gjennom hvordan vi lar Gud slippe til i vår hverdag for å lede oss til det han ønsker at vi skal gjøre. De tre vise menn kan inspirere oss til å la Gud slippe til på en mer konkret måte. Jeg opplever at det hjelper å bli kjent med mennesker som har prøvd på det samme. Jostein Ørum har skrevet en bok som heter «Telle dager», og der har han skrevet om Birgitta av Vadstena. Hun mottok åpenbaringer og innstiftet en orden. Hun regnes som Europas skytshelgen og hun utrettet mye, men det er mange som forbinder henne med en liten bønn: Herre, vis meg din vei og gjør meg villig til å vandre den.
Hvis vi ber denne bønnen, kan livet forandre seg. Bønnen ligner på Salme 25,4-5: Herre, la meg kjenne dine veier. Lær meg dine stier! La meg få vandre i din sannhet, lær meg, for du er Gud, min frelser!
Vi ber om at våre små skritt skal finne Guds vei. Når vi ber denne bønnen sier vi samtidig at Guds veier er bedre enn verdens veier. Når vi finner Guds vei, går vi sammen med han som er selve veien. Jesus er grunnen vi går på, og samtidig går han ved siden av oss og foran oss. Gud kan gi oss kraft og vilje til å ta de gode valgene.
For at vi skal forstå hva Gud vil at vi skal bruke tid og krefter på, trenger vi noen veivisere. Korsvei er en kristen bevegelse som samler folk fra ulike kristne miljøer i Norge. Korsvei-bevegelsen praktiserer fire veivisere som kan hjelpe oss til å se tydeligere hvordan troen vår kan påvirke hverdagen. Gud kan lede oss i valgene vi gjør i hverdagen ved at vi blir kjent med disse veiviserne.
1.Søke Jesus Kristus: vi kan oppsøke kilder der vi kan møte Jesus, kort sagt bruke de fire B-er: bønn, bibel, brorskap, det vil si fellesskap og brødsbrytelse, altså nattverd. Vi tar imot, og vi gir videre. Luther sa: «Troen og kjærligheten er det eneste som betyr noe for et kristent menneske. Troen tar imot – kjærligheten gir. Troen bringer et menneske til Gud, kjærligheten bringer han til medmennesker. Ved troen lar han Gud gjøre godt mot seg – ved kjærligheten gjør han godt mot menneskene».
Hver dag kan vi spørre oss selv: hva ville Jesus gjort hvis han hadde vært i mine sko? Vi kan snakke med hverandre om hvordan vi lever ut troen og oppmuntre hverandre.
2.Bygge fellesskap: Det er et hardt arbeid å bygge fellesskap, men det gir gode frukter når vi gjør noe viktig sammen. Vi blir mer oss selv når vi har et godt samspill med andre. I samfunnet vi lever i får vi stadig høre om alt det vi ikke er, men som vi kan bli ved å prestere bedre og bli bekreftet. Det er lett å bygge vår identitet på å få anerkjennelse fra andre. Det blir fort mye slit og strev fordi vi aldri får nok ros og bekreftelse.
Det er stor forskjell på å gjøre en bra jobb fordi vi allerede er anerkjent og gjøre en jobb for å bli anerkjent. Gud kaller oss til å arbeide ut fra at vi er trygge på at vi er gode nok i den vi er og at vår verdi er bygget på den vi er og ikke det vi gjør. Derfor trenger vi å lage gode fellesskap der vi anerkjenner hverandre for den vi er. Samtidig kan vi utfordre hverandre til å bruke våre evner og muligheter fordi vi er trygge på vår identitet som Guds barn.
3.Leve enklere: det handler om å senke kravene til materiell levestandard. Vi blir utfordret til å prioritere indre verdier framfor ytre ting. Å ta valg kan være vanskelig fordi vi er redde for å gå glipp av noe. Noen tenker kanskje: «Hvis jeg bare hadde hatt en annen jobb eller livsform, så kan det hende at jeg ville hatt det bedre». Men hvis vi holder alle muligheter åpne hele tiden, blir vi utmattet. Vi klarer ikke å hvile i de valgene vi har gjort. Det tar tid og krefter å stadig vurdere om vi har gjort det riktige valget. Frykten kan komme smygende når vi er redde for at vi har valgt feil. Når vi er tro mot de valgene vi har tatt, frigjør det krefter. Da kan vi slå oss til ro med det vi har, så lenge vi opplever at det gir mening.
4.Fremme rettferdighet: Vestens jag etter makt og rikdom har tatt livet av mennesker i mange århundrer gjennom kriger, slavehandel og politisk innblanding. Vi må stille oss selv spørsmålet: Hva kan vi gjøre for å motvirke de onde kreftene i verden? Hva er grunnlaget for de valgene vi gjør i forhold til hva vi bruker tid og penger på?
Gud er rettferdig. Han forsvarer fattige og undertrykte. Vi har ansvar for å gjøre noe med urettferdigheten i verden og dele pengene våre med dem som har lite å leve av. Troen gir oss håp, mot og handlekraft til å gjøre noe for at dem som lider kan få det bedre. Tro er ikke politikk, men det må få politiske konsekvenser. Som kristne kan vi engasjere oss i solidaritet og gjøre det lille vi kan for å bidra til en bærekraftig utvikling.
Når vi holder disse fire veiviserne framfor oss, gir vi Gud større plass i våre liv. Jesus kan være vårt forbilde og vår hyrde som viser oss veien vi skal gå. La oss be med Birgitta av Vadstena: Herre, vis meg din vei og gjør meg villig til å vandre den. Amen.