Hvem stoler du på?

Preken i Mortensrud kirke 4. søndag i treenigheten 21. juni

Mark.10,17-27

Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud! Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, hedre din far og din mor.» Han svarte: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.» Jesus så på ham og fikk ham kjær og sa: «Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» Men han ble nedslått over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han eide mye. Og Jesus så seg omkring og sa til disiplene: «Hvor vanskelig det blir for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike!» Disiplene ble forferdet over ordene hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa: «Barn, hvor vanskelig det er å komme inn i Guds rike. Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.» Da ble de enda mer forskrekket og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?» Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud.»

Dette er en dramatisk fortelling fordi en ung mann velger rikdommen sin istedenfor vennskapet med Jesus. Hva er det som gjør at det han eier er så viktig for han? Det kan henge sammen med at rikdom i den jødiske kulturen på Jesu tid var et tegn på at man var from og tok Guds bud på alvor. Tegnet på at den unge mannen levde etter Guds vilje var at han hadde lykkes materielt sett og kunne drive med veldedighet i lokalsamfunnet. Han ble beundret og fikk høy status. Utfordringen han får av Jesus er et brudd med denne logikken. For Jesus sier det helt motsatte. Det er den fattige som er omsluttet av Guds barmhjertighet og velsignelse. Rikdom kan være en hindring. 

Disiplene stiller det samme spørsmålet som den rike mannen. For dem virker frelsen komplett umulig å oppnå når Jesus sammenligner det med en kamel som ikke kan komme gjennom et nåløye. Men vil du gjennom et nåløye må du se på noen andre enn deg selv. Du må ta imot slik som et barn gjør. 

Både Matteus, Markus og Lukas forteller om Jesus og den rike mannen og knytter det til fortellingen om Jesus og barna. På hver sin måte sprenger de to historiene grenser for hvem som er med i Guds rike. Det er ikke bare sånn at Jesus tar imot barna, men han velsigner dem og gjør dem til forbilder for de voksne. Barna har en helt spesiell evne til å stole på Jesus, og det han sier til dem. De har en egen evne til å vise han tillit som vi kan lære noe av. 

I oversettelsen fra 2011 står det i vers 24: Barn, hvor vanskelig det er for dem som stoler på rikdom, å komme inn i Guds rike. Setningen om å stole på rikdom mangler i noen håndskrifter, men det er med i mange andre og får fram et viktig poeng. Det handler til syvende og sist om hva vi stoler på og hvem vi setter vår lit til, også når det gjelder det vi eier. 

Et viktig spørsmål å stille oss er hvorfor det er så vanskelig å dele pengene våre med andre. I Jesu undervisning kan vi se at penger har en lys og en mørk side. Den mørke siden er at penger kan bli en trussel mot vårt forhold til Gud. Bibelen er klar i forhold til hvordan vi skal håndtere penger. Vårt problem er ikke å forstå hva som blir sagt, men hvilke følelser det skaper i oss.   

Martin Luther sa en gang: Det er tre omvendelser som er nødvendig: omvendelsen av hjertet, sinnet og lommeboka. Det aller vanskeligste å gjøre noe med er vårt forhold til penger, for det sitter ikke bare i hodet, men også i følelsene våre.   Vi er redde for å ha for lite penger, kanskje fordi foreldrene våre hadde lite. Vi kan være redde for å gjøre feil eller å få for mye penger. Det som er utfordringen, er å erstatte frykten med tillit. Først da kan vi ta Jesu ord på alvor.   

Men penger har også en lys side. Jesus gir oss ikke bare formaninger, men han viser også hvordan penger kan styrke vårt forhold til Gud og velsigne andre mennesker. Når vi gir noe av pengene våre til andre kan vi oppleve å få noe positivt tilbake. Vi blir mer engasjert av å hjelpe andre. Vi kan bli minnet om å be for prosjektet som vi gir penger til og menneskene som får nytte av det. Vi kommer ut av vår egen lille boble og får øynene opp for dem som trenger hjelp. Å dele med andre gir oss glede.

Jesus hadde ikke noe imot å være sammen med rike mennesker. Han tillot rike kvinner å støtte virksomheten hans. Han spiste med de rike og privilegerte, og han deltok på bryllupet i Kana. Men han oppmuntret folk til å dele med andre av det de eide.   

Penger er ikke et nøytralt byttemiddel, men en makt som lever sitt eget liv. Når Jesus snakker om mammon mener han at penger kan bli en personlig guddom som konkurrerer med Herren. Mammon er en makt som prøver å få kontroll over oss. Den rike unge mannen spør Jesus hvordan han kan oppnå evig liv. Jesus utfordrer han til å selge alt han eier, gi pengene til de fattige og følge han. Men den unge mannen klarer det ikke fordi hans rikdom er blitt en rivaliserende gud som styrer han. 

Penger fyller mange av tingene som en religion også kan gi oss: penger gir trygghet, det kan gi skyldfølelse, frihet, makt og virker å være allestedsnærværende. Paulus skriver i 1.Tim.6,6: gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. 

Hans Nielsen Hauge var opptatt av gudsfrykt som er blitt et fremmed ord som de færreste vet hva betyr. Gudsfrykt er fjernt fra vårt dagligspråk. For i vårt språk er Gud forståelsesfull og medgjørlig og alltid på vårt parti. Per Arne Dahl skriver om dette i boken «Tro». Han spør hva gudsfrykt er og om det er verdt å gjeninnføre det i språket vi bruker i hverdagen. Pontoppidan mener det. Han snakker om to former for gudsfrykt: trellefrykt og sønnefrykt. Trellefrykt er når man er redd for at Gud skal sende straff hvis man gjør noe galt, og man mangler tillit til han. Sønnefrykt er når man er redd for å handle mot Guds vilje fordi man er glad i han og ikke vil gjøre han imot.

Hans Nielsen Hauge advarte mot trellefrykt og inviterte til sønnefrykt. Poenget for han var å holde sammen gudsfrykt og nestekjærlighet. Den som frykter Gud og tar vare på sitt medmenneske har en god beredskap for livet og gjør Guds vilje.

Jesus utfordrer oss til å stole på Gud på flere områder i livet, også når det gjelder penger og eiendom. Han oppfordrer oss til å ha tillit til han og tro på Guds ord, at det som står i bibelen er en ramme for våre liv. Gud har skapt oss i sitt bilde, og det er en del av vår identitet. Vi lar Guds ord forme oss og forandre oss. Hver den som frykter Herren, lærer av ham den vei han skal velge (Sal.25,12). Når vi frykter Gud, lærer han oss hvordan vi skal gjøre gode valg og forvalte det vi eier.

Kanskje du tenker at dette med å stole på Gud er et stort tema som det er vanskelig å jobbe med. Og det er utfordrende å lære seg å stole på Gud, men det er mulig hvis vi går ett skritt av gangen og er tålmodige med oss selv. Jeg øver meg på det hver dag og forteller Gud hva jeg tenker på. Så ber jeg om at han leder meg videre. Jeg velger å tro at Gud er til stede og ønsker at jeg skal ha tillit til han. 

Jeg merker at jeg veksler mellom tvil og tro hver eneste dag, men innerst inne tenker jeg at min lille tro alltid er stor nok, og det gleder jeg meg over. Å velge å stole på Gud er ikke avhengig av hva vi føler, men at vi bestemmer oss for å ha tillit til Gud, på tross av at vi er redde eller tviler på han. Da kan vi hvile i at Gud bærer vår tro.

Bønn fra St. Davidsgården

Himmelske Far – vi takker deg for at vi får komme innfor deg akkurat som vi er. Du ser at vi gjerne vil prestere noe for å vinne din kjærlighet og barmhjertighet. Vi har så vanskelig for å stole på deg og bare deg. Du ser også at vi ofte vil imponere andre, at vi utad vil virke bedre enn vi er. Vi ønsker å ha tillit og være ekte. Derfor ber vi deg: forbarm deg over oss! Hjelp oss å overlate oss til din barmhjertighet. Da behøver vi aldri å ha mistillit, aldri skjule oss. Takk for at seieren allerede er vunnet gjennom Jesus Kristus, vår Herre. Amen.