Hvordan kan vi lære å bekymre oss mindre?
Inger Johanne Gjøen
Preken i Mortensrud kirke 16.aug.2026. Matt.6,24-34
Ingen slave kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise [eller hva dere skal drikke], heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er folkeslagene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først [Guds] rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.
«Mange vet ikke at det finnes en der oppe, de fleste har ikke engang tenkt tanken.» Dette handler ikke om Gud, det handler om heisekraner. For det er en heisekranfører som sier dette: «Mange vet ikke at det finnes en der oppe, de fleste har ikke engang tenkt tanken. Men jeg sitter høyt over byen og ser det meste. Jeg ser hvordan folk løper, hvor travelt alle har det. Men fra mitt perspektiv går det ikke så fort, det er slow motion. Hvorfor er alle så stressa? Jeg har mange ganger sett hvordan voksne folk knekker sammen når de tror at ingen ser dem.»
Da jeg leste dette tenkte jeg at det hjelper å komme høyere opp og få utsikt. Da får jeg ofte se noe annet enn jeg gjør på bakkeplan.
80 prosent av alle norske langtidssykemeldinger er relatert til stress og utbrenthet. Verdens helse-organisasjon hevder at stress er den største helsefaren i vårt århundre. Unge mennesker røyker og drikker mindre enn før, og de er også mindre kriminelle. Men de har større psykiske problemer, søvnvansker og bruker mer medisiner enn før for å takle tempoet som kreves for å tilfredsstille samfunnets mange krav. Det kan se ut som om vi legger vår verdi i det vi presterer, og at vårt viktigste ideal er å lykkes. Hvem elsker den som mislykkes? Hvem skal vi gå til når livet blir tungt å bære fordi bekymringene suger kreftene ut av oss?
Jesus sier i Bergprekenen: «Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage» (Matt.6,34). Dette kan virke som et krav, og det kan være vanskelig å praktisere. Det kan bli enda en ting vi ikke burde gjøre. Vi kan få dårlig samvittighet overfor Gud fordi vi ikke klarer å stole på at han vi hjelpe oss. Men Jesus vet godt at livet kan være vanskelig å leve. Han vet at hverdagen krever mye av oss. Han opplevde det samme da mennesker flokket seg om han fordi de trengte hans hjelp. Nettopp derfor sier han at vi skal ta en dag om gangen og prøve å leve mer her og nå.
Det er mer enn nok for oss å bære det som skjer i dag. Denne teksten er egentlig en oppfordring om å legge alle bekymringer over på Gud. 1.Pet.5,7: "Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere". Jesus lærer oss at vi skal forvente at Gud ser hva vi trenger og vil gi oss kraft til det vi skal gjøre denne dagen.
Karl Olav Sannes, tidligere professor på Menighetsfakultetet, skrev i avisen Vårt Land om denne teksten. Et av hans poeng er at Jesus lærer disiplene å be: «Gi oss i dag vårt daglige brød!» Det er en bønn som kan lære oss å stole på Gud i større grad og øve på å fokusere på det som skal skje i dag. Det er ikke naivt å ha tillit til Gud. Det er en gave. Vi er ikke alene om å håndtere hverdagens utfordringer. Jesus går ved siden av oss og vil lære oss hvordan vi kan bære ansvar og oppgaver uten å slite oss ut.
Lina Sandell har skrevet salmen «Blott en dag» som vi sang i sted. Det fins en interessant fortelling bak denne salmen. Det fantes en gang et gammelt veggur som plutselig stoppet. Urskiven prøvde å finne ut hva som hadde skjedd. Årsaken var at pendelen hadde sluttet å virke. Den nektet å fortsette å pendle, for den orket ikke mer. Den hadde funnet ut hvor mange ganger den måtte pendle i løpet av et døgn: 86 400 ganger, og det ble for slitsomt. Urskiven foreslo at pendelen kunne prøve å svinge fram og tilbake 6 ganger. Det gjorde pendelen, men etterpå forklarte den at det ikke var 6 ganger den gruet seg for, men for 6 millioner ganger. Da spurte urskiven om det stemte at det var tanken på arbeidet og ikke jobben i seg selv som gjorde at pendelen ble så sliten. Det viste seg at urskiven hadde rett i det han sa.
"Selv om du i løpet av ett øyeblikk kan tenke på de millioner av ganger du må pendle fram og tilbake, kreves det likevel ikke mer av deg enn at du tar en sving av gangen. Uansett hvor ofte du må gå samme vei fram og tilbake, vil du alltid få ett øyeblikk for hver gang".
Pendelen hørte på det som urskiven hadde sagt, og var enig i resonnementet. Dette var en fornuftig måte å tenke på. Jobben som pendelen skulle gjøre, var overkommelig fordi den skulle ta en sving om gangen. Så fortsatte pendelen sitt tålmodige arbeid med et lettere hjerte.
Det er ikke meningen at vi skal slutte å planlegge. Det er bra å lage gode planer for det som skal skje. Problemet er når vi gaper over for mye av gangen og legger opp til å gjøre mer enn det vi har krefter til, at vi legger lista for høyt og krever så mye av oss selv at vi sliter oss ut. Vi skal ta grensene våre på alvor og prioritere det viktigste. Gud kan lede oss til å ta en dag av gangen og hjelpe oss til å se hva vi må gjøre og hva vi kan legge til side.
En gang da disiplene hadde vært ute på oppdrag og forkynt evangeliet og helbredet syke, så sa ikke Jesus: Stå på gutter, fortsett å jobb. Dette går bra. Nei, han sa til dem: Mark.6,31: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» Han lærte dem at de ikke kunne gå i egen kraft. De forsto at de måtte ta seg tid til å hvile sammen med Jesus og ikke stadig kaste seg ut i nye oppgaver uten pauser.
Jesus var et forbilde for dem. Han trakk seg stadig tilbake for å være sammen med sin Far i himmelen, hvile, be om veiledning og få ny kraft. Jesus visste godt at han var avhengig av sin Far. Derfor sier han til disiplene i Matt.6,33: "Søk først Guds rike. Så skal dere få alt det andre i tillegg". Når vi tør å slippe taket og overgi oss til Gud kan vi bli i stand til å ta imot hans hjelp.
Nåde er å hvile i at vi ikke trenger å strekke til på alle områder, men at vi er avhengige av hverandre og av Gud for å mestre de utfordringene vi møter. Jeg har brukt mye tid på å bekymre meg, men for en del år tilbake oppdaget jeg at det gikk an å snakke med en prest om alt jeg grublet på. Det hjalp mye. Vi som er prester eller diakoner har det som en del av vår oppgave å snakke med dem som trenger det. Så hvis du har behov for å prate om noe du synes er utfordrende er det bare å ta kontakt med en av oss. Det trenger ikke handle om tro, det kan dreie seg om hva som helst. Det er ikke meningen at vi skal klare alt på egen hånd. Så vær frimodig og finn noen å snakke med hvis du har behov for det!
Det er en stor gave at vi har en Far i himmelen som vet hva vi trenger før vi ber han om det. Jesus ønsker å trøste oss med disse ordene. Han vil minne oss om at Gud bryr seg om oss og at hans omsorg ikke tar slutt, uansett hvor mye vi bekymrer oss eller tviler på at han vil hjelpe.
Biskop Helder Camarra skrev et visdomsord i sin bok «Tusen skäl at leva»: «Låt dig inte slitas mellan i går och imorgon. Lev alltid og endast i Guds i dag». Bibelteksten vil ikke frata oss ansvaret for å sørge for at vi får det vi trenger. Jesus vil advare oss mot å bli så opptatt av å sørge for oss selv at det blir første prioritet i livet. Når vi setter Gud først, vil vi oppleve trygghet og hvile i Guds nærvær.
Bønn fra St. Davidsgården: Herre Jesus Kristus. Du har all makt i himmel og på jord. Hjelp oss å virkelig tro det og ta ditt ord på alvor! Vis oss hva du vil gi oss for at ditt verk skal vokse og fullendes i oss og iblant oss. Fyll oss med din Ånd som kan lære oss å be om det du vil gi, det som du vet er viktig. Ta bort all mistillit og skap i oss rom for kjærlighetens forventning, håpets utholdenhet og troens drivkraft! Amen.