Hva betyr Guds radikale nåde i praksis?
Inger Johanne Gjøen
Preken i Mortensrud kirke 30.aug.
Matt.20,1-16: Lignelsen om arbeiderne i vingården
For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også! Jeg vil gi dere det som er rett.’ Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?’ ‘Fordi ingen har leid oss’, svarte de. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også. ’Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: ‘Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.’ De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom fram, ventet de å få mer; men de fikk også en denar. De tok imot den, men murret mot jordeieren og sa: ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.’ Han vendte seg til en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?’ Slik skal de siste bli de første og de første de siste.»
Lignelsen om arbeiderne i vingården kan virke fjernt fra vår hverdag. Det har noe med klimaet å gjøre. Men jeg har funnet ut at det fins flere vingårder i Norge, selv om de er i fåtall i forhold til hvordan det er i sydligere strøk. De færreste av oss har noen gang jobbet på en vingård eller sett hvordan arbeidsforholdene er der. Så da kan det være lurt å vite mer.
På Jesu tid var vingården en viktig arbeidsplass i jordbruket. Druene ble modne i slutten av september, like før regnet kom. Regnet kunne ødelegge alt, så derfor var det viktig å høste inn druene raskt og på riktig tidspunkt. Vingårdene krevde mye arbeidskraft, og bonden trengte så mange han kunne få tak i. Dagarbeiderne møtte opp på torget i landsbyen der de kunne få tilbud om en jobb. Det var stor arbeidsløshet på den tiden, og mange sto og ventet på torget for å bli spurt om å jobbe. Bonden gikk tidlig ut for å leie inn arbeidere til vingården sin, og han gikk ut flere ganger om dagen for å få tak i nye arbeidsfolk.
En arbeidsdag varte i 12 timer, fra soloppgang til solnedgang. En denar var en vanlig dagslønn på den tiden, og det var visstnok dårlig betalt når vi tenker på hvordan de slet i varmen. Men det var bedre enn å ikke ha en jobb å gå til. Da fikk de mat på bordet også den dagen. Da arbeidsdagen var slutt, fikk de lønn. De som kom tidlig på jobb, forventet å få mer lønn enn dem som ble leid inn sent på dagen. Det som er overraskende, er at alle fikk like mye betalt. De som startet tidlig, fikk lønnen som de hadde avtalt med bonden. Men det er ikke så rart at de ble misfornøyde. Det var krevende å høste inn druer i så høy varme. De som hadde jobbet lengst ble misunnelige på dem som kom sist, og de ble provosert av vingårdseieren som de mente behandlet dem urettferdig. At bonden ga alle lik lønn uavhengig av timelister, bryter det med det hva vi er vant til, at alle skal få lik lønn for likt arbeid.
Men dette er en lignelse, og det betyr at Jesus brukte en situasjon fra hverdagen for å forklare hvordan Gud styrer sitt rike. Det handler ikke om en vanlig arbeidsplass. For vingårdseieren er et bilde på Gud, og vingården er et bilde på Guds rike. Jesus bruker denne lignelsen for å forklare at Gud tenker helt annerledes enn oss når det handler om å arbeide i hans rike. Når Gud gir lønn, skjer det ikke ut fra tariffavtaler og timelønn, men han gir alle like mye fordi han er god. Når vi har en oppgave i Guds rike får vi ikke belønning ut fra hva vi har fortjent, men etter Guds nåde.
Det er typisk Jesus å snu alt på hodet. De første skal bli de siste, og de siste skal bli de første. Tiggerne og de fattige hedres og opphøyes mens fariseerne, de skriftlærde og de rike settes bakerst. De som er høye på seg selv og mener at de har alt i orden i møte med Gud, ydmykes og settes på plass. Dette er et gjennomgangstema i Jesu forkynnelse, de små og undertrykte blir opphøyd, mens de rike og mektige styrtes ned fra tronen.
Jeg har lest boken «Hva er da et menneske?» som inneholder samtaler mellom forfatteren Karsten Alnæs og tidligere professor ved Teologisk fakultet Notto Thelle. Boken handler om Jesu lignelser, blant annet om arbeiderne i vingården. Karsten Alnæs sier at dette bakvendtlandet som Jesus skaper, er en kristen form for rettferdighet, og det viser seg i nattverden. I løpet av uken lever vi med ulike roller og befinner oss på forskjellige steder i et hierarki, men når søndagen kommer og vi går fram til nattverd, er vi alle like innfor Gud, høy og lav, fattig og rik, biskop og tigger. I kirkerommet er alle likestilte, med samme rett til Guds nåde og tilgivelse uten at noen stiller spørsmål ved vår sosiale status eller CV, tro eller tvil.
Vingårdseieren i lignelsen er et forbilde fordi han møter alle med raushet og omsorg. Han minner meg om Kong Harald som var opptatt av å vise at alle mennesker er like mye verdt. Han løftet fram de sårbare og utsatte og anerkjente deres verdi som mennesker. Dette er verdier vi kan strekke oss mot i våre fellesskap og vise at det er plass for alle.
Jeg opplever at Jesu prinsipp er frigjørende. I møte med Gud og hans gaver kan vi få legge fra oss alt det som vanligvis definerer hvem vi er og ta imot hans nåde og raushet med stor frimodighet. Gud er ikke opptatt av hvor lenge vi har trodd på han eller hva vi har gjort av oppgaver. Han vil ta imot alle som kommer til han, om det så er i deres siste time.
For noen kan dette være provoserende fordi det kan virke urettferdig utfra hvordan vår verden er skrudd sammen, men Gud tenker helt annerledes. Gud elsker alle mennesker og trenger så mange som mulig som arbeidere i hans rike. Han lønner ikke utfra fortjeneste, men utfra sin uendelige store nåde. Han vet at alle er avhengige av hans nåde for å bli i stand til å gjøre en innsats i Guds rike.
Denne lignelsen advarer mot misunnelse. De som jobbet 12 timer så skjevt på dem som kom inn i jobben i 11.time. Misunnelse i kristen sammenheng kan ødelegge fortrolighet og gjensidighet mellom mennesker. Det kan kvele et arbeid som vokser. Men raushet skaper grobunn for at mennesker tør å si ja og utvikle seg i sine oppgaver.
Gud oppfordrer oss til å glede oss over andre som har framgang og heie på hverandre. Jeg husker godt da jeg var 14 år og hadde min første andakt i Tensingkoret jeg var med i. Grunnen til at jeg turte å si ja til å holde andakt foran 100 ungdommer, var fordi en leder spurte meg. Hun hadde tillit til at jeg kunne formidle noe om tro selv om jeg var en sjenert og forsiktig tenåring. Hun tenkte sikkert at jeg måtte starte et sted for å kunne utvikle meg. Jeg ble leder i ungdomsarbeidet og etter hvert valgte jeg å bli prest fordi noen så mitt potensiale som ungdom.
Vi har mange ulike oppgaver i menigheten vår som frivillige gjør, og vi har god plass til flere. De usynlige oppgavene som å koke kaffe eller dele ut Rudstikka er like viktige som de synlige oppgavene som å lede barnekor eller lese bibeltekster i gudstjenesten. Det jeg er bekymret for er at noen av våre frivillige kan slite seg ut fordi vi ikke har nok folk. Min visjon er at flere enn staben kan dele på ansvaret om å spørre nye om å bidra i menigheten vår. Dere som er frivillige kan motivere flere til å bli med og lære dem opp i ulike oppgaver.
Denne tanken er ikke ny. Den finner vi i 2. Mosebok der det blir fortalt at Moses lyttet til folk som sto i konflikter han måtte løse. Han var alene om å veilede folk i krevende situasjoner. Da sa svigerfaren hans Jetro: Det er ikke bra, det du gjør. Både du og folket som er hos deg, vil bli helt utslitt. Dette er altfor tungt for deg. Du kan ikke gjøre det alene (2.Mos.18, 17-18). Så foreslo han at Moses skulle finne folk som kunne ta ansvar for mindre grupper og hjelpe til med oppgavene. På den måten kunne Moses få hjelp slik at han slapp å slite seg ut.
Denne høsten satser vi på frivillighet og har fokus på å rekruttere flere frivillige. Menighetsarbeidet vårt blir sterkere, sunnere og mer bærekraftig når flere er med og bidrar med sine talenter og egenskaper.
Bønn av Birgitta av Vadstena: Herre, vis meg din vei, og gjør meg villig til å gå den. Amen.