Helbreder Gud i dag?
Inger Johanne Gjøen
Preken i Mortensrud kirke 27.sept.2026Matt.8,14-17
Jesus kom hjem til Peter og så at svigermoren hans lå til sengs med feber. Han rørte ved hånden hennes, og feberen slapp henne. Hun sto opp og stelte for ham. Da det ble kveld, brakte de til ham mange som hadde onde ånder. Han drev åndene ut med et ord og helbredet alle som var syke. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja: Han tok bort våre plager og bar våre sykdommer.
Fortellingen om den syke svigermoren til Peter kan tilsynelatende virke alminnelig og ikke særlig prekær. Hun hadde fått feber, og det er lett å tenke at feber ikke er en alvorlig sykdom. Men kanskje var ikke feberen så ufarlig som vi kan tro. Hun visste ikke hva det kunne føre til. Det var flere smittsomme epidemier som herjet i området på den tiden, og noen hadde tatt liv. En feber kunne være helt uskyldig og forsvinne etter noen dager, men den kunne også føre til noe mye mer alvorlig.
Et viktig punkt i teksten er at Jesus så Peters svigermor. Han la merke til at hun var syk. Han rørte ved henne og gjorde henne frisk. Det var ingen som hadde bedt Jesus om å helbrede henne. Det var ingen samtale på forhånd om at hun var syk. Jesus sa ingenting. Han bare rørte ved henne og gjorde henne frisk.
I Det nye testamentet er det ingen oppskrifter på hvordan en helbredelse skal skje. En helbredelse forutsetter ikke at noen ber eller tror at det skal skje. Helbredelsene har bare en ting til felles, og det er Jesu makt og kjærlighet. Helbredelser var tegn som viste hvem Jesus var og hvilken makt han hadde til å bekjempe sykdom. Hjelpen som Jesus kunne gi var helt avgjørende for dem som var syke.
Vi har et velfungerende helsevesen og trygdesystem som vi kan oppsøke når vi blir syke, og vi blir godt ivaretatt av det offentlige. Ingenting av dette fantes på Jesu tid. Sykdom hadde store sosiale, økonomiske og mentale konsekvenser. Den som var syk kunne ikke bidra i lokalsamfunnet eller hjemme med den daglige driften. Derfor var det så mange syke som ropte på Jesus om hjelp.
Dette er en ganske annerledes helbredelse enn det Jesus pleide å gjøre. Hvis vi sammenligner med helbredelser tidligere i samme kapittel, skjer dette i det skjulte, innenfor husets fire vegger. Den er ikke så spektakulær som for eksempel den lamme tjenestegutten som plutselig klarer å gå. Men svigermoren til Peter blir berørt av de samme kreftene som da Jesus ble reist opp fra de døde. Påskedagens oppstandelseskraft er levende og virkekraftig for en febersyk kvinne.
Teologen Charles Cambell skriver i boken «The Scandal of the gospel» at Jesus lekker krefter til dem han helbreder. Han beskriver både Jesu kropp og våre kropper som porøse og overskridende. Kroppen er ikke individuell og komplett, men sosiale og mottakelige for andres energi. Mellom menneskekropper kan under skje, skriver han. Kropper heles, og livsmot kan vokse fram på nytt.
Da jeg leste teksten, gjorde det inntrykk på meg at Jesus kom hjem til Peter og helbredet svigermoren hans uten at noen andre så det. Jeg ble minnet om at Jesus ikke bare er til stede i fellesskap med mange som er samlet. Han kommer hjem til oss, akkurat der vi er, enten det er hektisk og mye som skjer eller det er stille og rolig. Når Jesus er hos oss, ønsker han å ta del i hverdagen vår, også de små tingene er viktige for han. Det trenger ikke å handle om sykdom og ønsker om helbredelse. Det kan like gjerne dreie seg om noe praktisk som vi strever med. Jeg har mange ganger erfart at Gud er en praktisk Gud som kan veilede oss i alt vi tenker på.
Når Matteus siterer fra Jes.53 om Herrens lidende tjener, er bildet enda større. Denne sterke profetien om Jesus forteller at han skal bære våre sykdommer og våre synder og gjøre oss hele igjen. Matteus er opptatt av å vise at det Jesus gjør er en oppfyllelse av profetier i Det gamle testamentet om Messias og hva han skulle gjøre. I Jes.53 står en av disse profetiene om Herrens lidende tjener. Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.
Dette blir spesielt tydelig i nattverden der vi tar imot Jesu kropp og blod. Vi kommer med våre skjøre og utsatte kropper, og så kan vi ta imot Kristi kropp i stedet. Kristi kropp var også en lidende kropp, men den bærer samtidig livskreftene og oppstandelsen i seg. I mange kirker brukes ordene: «Kristi kropp, gitt for deg. Kristi blod, utøst for deg». «Gitt for deg» uttrykker et håp. Allerede her og nå kan nattverdens gave gi styrke og gi oss en mer oppreist kropp.
Det kan ligne på bibelfortellingen om kvinnen som hadde hatt blødninger i 12 år (Matt.9,20). Hun opplevde at det gikk krefter ut av Jesu kropp, som ble livgivende for henne fordi hun berørte ham. Jeg vil ikke bruke ordet helbrede, for det er det mange som ikke blir. Men jeg vil bruke ordet hel. Nattverden er et rom som Jesus skaper, et helende rom. Kanskje kan vi se på at ordene «Kristi kropp, gitt for deg» nærmest er som et symbolsk bytte? Det finnes heling i nattverdens gave. Å bli frelst er å bli hel igjen, det skjer gjennom Jesu sår som vi kan gjøre til vårt.
Det hebraiske ordet for fred er shalom som kommer av verbet sjalem-å være hel. Shalom kan oversettes med trygghet og vennskap. I flere kulturer ønsker man hverandre Guds fred, som et håp om at freden skal merkes, midt i alt som kan gjøre oss fortvilet.
Karsten Isachsen har skrevet en bok som heter «Gledens Gud». Han mener at Jesus hele tiden viser oss at Gud kan bruke det svake. De fleste er interessert i få tak i første klasses medarbeidere for at et prosjekt skal lykkes. Men Gud er så rik i seg selv at han kan bruke det som er stykkevis og delt. Forutsetningen er at han får hele hjertet vårt, så kan han bruke alt som er oppdelt og usammenhengende.
Paulus sier at vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv (2.Kor.4,7).Dette at Gud kan bruke det som er ufullkomment, har gitt meg stor frimodighet til å fortsette prestetjenesten, også på tunge dager.
Under krigen satt Ronald Fangen på Grini. Han var en berømt forfatter i mellomkrigstiden, og mens han satt i fangenskap skrev han den kjente salmen «Guds menighet er jordens største under». Da han skulle slippes ut etter krigen, var det en venn av han som ønsket å møte han på togstasjonen. Det var biskop Eivind Berggrav som selv hadde sittet internert i sin egen hytte i Asker i de siste månedene av krigen.
Berggrav spurte han: «Holdt troen?» Så svarte Ronald Fangen: «Nei, den holdt ikke. Den brast. Men Jesus holdt». Det var et sterkt vitnesbyrd om hva evangeliet betyr. Guds kjærlighet hadde holdt han fast da han ikke klarte å tro selv.
Denne fortellingen viser at alle som ønsker det kan høre til hos Gud og tjene han. For det kommer ikke an på hvor sterk tro vi har, men at vi stoler på at Gud bærer vår tro. Da kan vi også bruke troen vår i møte med andre uten å slite oss ut.
Da Peters svigermor var blitt helbredet, reiste hun seg straks opp og tjente Jesus og de andre som var der. Ordet som brukes er diakonein som er det greske ordet for å tjene. I mange av helbredelsestekstene kan vi lese at de som ble helbredet lovpriste og tjente Jesus som en konsekvens av det som hadde skjedd. De var glade og takknemlige for at de hadde blitt friske.
Det kan være en oppfordring til oss om å tjene Gud og vår neste på vår måte med de ressursene vi har. «Man kan komme langt med et stykke vennlighet», sa filosofen Arne Næss. Det var mye vennlighet og godhet hjemme hos Peters svigermor. Utover kvelden kom det mange mennesker hjem dit som var besatt av onde ånder og som Jesus helbredet. De fleste helbredelser i dag skjer gjennom mennesker, i helsevesenet eller på andre måter. Gud bruker mennesker til å reise opp syke til et nytt liv. Det skal vi se stort på og takke for. I våre fellesskap i kirken kan vi være med og gjøre mennesker mer hele når vi ser hverandre med et åpent og vennlig blikk.
Teresa av Avila har skrevet en bønn om hvordan vi kan være et medmenneske for andre. Herre Jesus Kristus. Du har ingen annen kropp på jorden enn våre kropper, ingen andre hender enn våre hender, ingen andre føtter enn våre føtter. Det er gjennom våre øyne din medfølelse skuer ut over verden. Det er ved hjelp av våre føtter du fortsatt kan vandre rundt og gjøre det gode. Det er ved hjelp av våre hender du i dag velsigner mennesker. Velsign våre sjeler og våre kropper slik at vi kan være til velsignelse for andre. Amen.