18.03.2023, 10:12
"Dagsteksten" på Jw online library i dag kommenterte et skriftsted i Salmene som handlet om at den som stoler på Gud, er omgitt av Hans lojale kjærlighet.
----------------------------------------------------------------------
Jeg hadde en relativt god dag i går. Jeg så et nettmøte fra Jehovas vitner, på sen ettermiddag, og det var faktisk velgjørende å se på. Det sivet liv inn i systemet.
Ute på gangen her er det håndverkere og maler.
Flott at lørdags-Aftenposten ligger på matta igjen, den hadde det med å utebli denne ene ukedagen. Honnør til budet som tar seg de seks etasjene opp.
Jeg følte meg ganske 'ferdig' da jeg våknet i dag, vi får se hvordan denne helgedagen utvikler seg.
------------------------------------------------------------------------
klokka 11.49
Ingen dag full av håp og tro så langt. Her må det beroligende til.
-------------------------------------------------------------------------
Radio Nrk klassisk surrer og går i rommet her, etter oppfordring om musikk fra chatteren på Mental helse. Lenge siden jeg har lyttet til musikk nå.
Det er alltid glederikt å begynne dagen med Tine's iskaffe.
Lørdagens Aftenposten ble bare overfladisk gjennomgått, men jeg er glad den beroligende medisinen har tatt litt tak.
Synd at jeg ikke får fordypet meg i Aftenpostens artikler, det står mye interessant i avisa. Mangler overskudd og konsentrasjon, eller er for urolig rett og slett. For "forstyrret".
Gleder meg til å sette på og se i reprise mars Broadcastingen på Jw org, jeg har sett den etpar ganger. Det har ofte en underlig velgjørende virkning på meg å se de tingene Jehovas vitner "produserer".
Jeg har kokt opp litt vann og kan lage meg en brasero, også, det er en type kaffe jeg tåler.
----------------------------------------------------------------------------
klokka klokka 16.31
Dagen har jammen gått raskt i dag og. Det er sånn når man føler seg 'levende'. Jeg har brukt bønn etpar timer, ikke fordi jeg tror jeg er så vel ansett der oppe, men fordi det føles velgjørende å være 'saktmodig' og ydmyk, og overfor Gud er jeg jevnt over en mer beskjeden mann igjen. Det gleder meg. Jeg synes også jeg får svar på bønner. Det føles godt å være nær Gud, samme hvor ekkel Han føler at jeg kanskje er:)
Det er en utrolig herlig solrik dag i dag, og den klassiske musikken Nrk har sendt den siste timen, er type mysteriøs, litt abstrakt. Jeg liker det, kor og harpe, fløytespill.
Fint med hemmeligheter, bare det ikke er okkulte hemmeligheter.
-------------------------------------------------------------------------------
klokka 18.40
Klokka raser, og jeg har brukt en del av dagen til å høre på klassisk musikk. Jeg er lei meg for den jeg er, og for at jeg innimellom er så oppgitt og føler meg ødelagt. Min erfaring er at når man er ydmyk, er Guds hjelp nærmest.
Jeg er forvirret i kampen mellom åndskrefter, men ser det ideelle i å ha en ensrettet, ensartet, kristen tro.
Og de positive , gode frukter av å holde seg til den.
Jeg beklager virkelig i dag, 2023, at jeg 'falt fra' den troen jeg vokste opp med (hvis jeg noensinne virkelig trodde helt på den).
Når man faller fra en forankring som har med Gud å gjøre, forsvinner fort stabiliteten og sikkerheten med det samme.
Det var synd at jeg forsto så lite i mine barndoms og ungdoms år. Jeg ble sittende som passasjer på mitt livs skute, i stedet for å stå ved roret og iblant samarbeide med maskinisten om farten på fartøyet.
Jeg begynte på skolen og familien min flyttet fra blokkleilighet til enebolig et annet sted i hjembyen det samme året som mor prøvde å "inkludere" meg i Jehovas vitner. Det var to store omveltninger i livet mitt på samme tid, og skolesituasjonen bar helt fra begynnelsen av preg av dette, og at jeg hadde vært et litt "assosialt" barn bortsett fra den erfaringen jeg hadde hatt med familien, slekt, enkelte jevnaldrende ute i gata og slekt som bodde et stykke unna som vi besøkte. Ellers var nok min sosiale samhandling for det meste begrenset til mor og storesøster, som jeg hadde tillit til, og i mindre grad av samhandling med far og storebror, som jeg manglet mer genuin tillit til.
Pappa var som nevnt plaget av endel mørk depresjon, og jeg husker han som en person det var litt vanskelig å komme i mer nær kontakt med. Men jeg husker jeg var glad i faren min, og jeg tror jeg led under et visst savn av farsnærhet. Det ble igrunn mer klart for meg med årene, særlig da jeg kom opp i tenårene, og i ung voksen alder.
Å begynne i første klasse var vanskelig, og jeg husker jeg satt som inni en atskilt "boble" i klasseværelset, fra de andre. Å være ute i skolegården var enda verre, jeg følte meg redd og mindreverdig blant de "voldsomme" og tilsynelatende mer selvsikre barna, jentene som hoppet tau og paradis, gutter som drev med ballspill, løp etter hverandre og kanskje sloss litt.
I klasserommet var jeg innadvendt og sjenert og hadde bare fordelen av, følte jeg, å ha lært å lese før jeg begynte på skolen, fordi jeg hadde vært så opptatt av Donald Duck magasinet, som jeg hadde lest i seint og tidlig. Andebys trivelige, underlige men imaginære verden var en del av den ballasten jeg hadde med meg inn i skolesituasjonen.
Jeg ser i dag ulempen ved at ikke både far og mor var Jehovas vitner, når det først var sånn at det var meningen at ihvertfall vi to yngste barna ble "dratt" i den retningen med sterke føringer fra mor.
Mamma kunne virke unnselig, og i relasjonen med faren vår hadde hun en naturlig kjønnsmessig underordnethet, slik kjønnsmønsteret nå den gangen for en stor del en gang var. Men hun var en veldig utadvendt kvinne samtidig, og hadde vokst opp i en familie hvor godt humør og arbeidsytelse var viktig. Jeg vokste opp i en familie hvor far var den mest bestemmende og dominerende av våre foreldre, selv om mye av lederskapet artet seg som det man kan kalle taus autoritet. Begge var av den gamle skolen som var oppdratt i flid og arbeidsomhet, på en tid da slagord om hardt arbeid som de Arbeiderpartiet hadde, kanskje sto enda sterkere i folks bevissthet enn dagens politikersituasjons motivasjon for å legge seg i selen gjør. Politikere snakker mye om arbeidsinnsats i dag også, det er ikke det, og den rene husmorrolle, som et tradisjonsparti som Kristelig folkeparti sto sterkt på i sin tid, var regelen framfor unntakene den gangen.
Muligens ville jeg scoret poeng på en viss barnehagetilhørighet før barneskolen, og jeg har av og til tenkt på hva en fullstendig innvielse og oppdragelse i Jehovas vitne-tingene med to foreldre som begge var troende, kunne ha vært av fordelaktighet med hensyn til hvordan jeg skulle forholde meg og klare meg i forhold til verden utenfor familiens vegger.
Det er ikke helt lett å si i dag, for det å vokse opp med en forelder som "bare" var "verdslig" (og kirketilhørende på papiret) og en "rabiat" storebror som først valgte å bli Jehovas vitne i ung voksen alder, er en innføring i forståelse og toleranse for personer som velger "uavhengighet", men utgjorde også en av grunnene til at storebror og jeg virket være så store motsetninger og forskjellig fra hverandre. Jeg, med mitt mer passive, introverte lynne og han med sin utprøvende, mer provoserende og utagerende holdning, som kunne gi seg utslag i raserianfall av de mer sjeldne slagene i forhold til de norske forholdene jeg vokste opp med og lærte å kjenne etterhvert. Og i Jehovas vitner var sinne og raseri noe man på bibelsk grunnlag underviste folk med å få bukt med.
---------------------------------------------------------------------------------------
klokka 01.32
Dagen er på overtid, og en tankevekkende telefonsamtale med en kontakttelefon er over. "Øystein" har studert teologi og psykologi og har ikke tro på Vakttårnets tolkninger, verken av hvem eller hva Jesus var eller at endetidsprofetiene er verdensomspennende. Han mener endetidsprofetiene handler om Midtøsten, at Antikrist sannsynligvis er en tyrker og at den bokstavelige nasjonen Israel er guds utvalgte nasjon fremdeles.
Jeg kunne bare korrigere han litt på Jesus-forståelsen til vitnene; de mener at Jesus riktignok ikke var eller er den Allmektige Gud, men var gudommelig og hadde gudommelig opphav, og nå hersker i himmelen som konge.
Øysteins forklaring på Jesus som Gud og sann gud og sant menneske hadde med treenighetslæren å gjøre, og at Jesus brukte formuleringen "Jeg er" 2 ganger, noe som navnet Jehova eller Jahve også betyr.
Jeg ser fram til morgendagen, fortsetter med mine bønner, spiser sunt og håper på enda litt tids 'opphaldsløyve' på jorda.
