08.01.2020, 07:31
Whop whop! Endelig kan jeg få oppdatert dere litt på hvordan turen er så langt! Siden jeg er så og si midt i Australia er det ikke veldig god dekning eller Internett. Så jeg har ikke kunnet gå inn å oppdatere dere. Vi sitter akkurat nå på bussen nedover til Coober Pedy etter noen flotte dager i Alice Springs og the red center.
På mandag landet jeg i Alice Springs, kanskje den minste flyplassen jeg har vært borti, hvertfall terminalen. Vi gikk ut av flyet og rett på flybanen eller der det var lov å gå selvfølgelig. Terminalen var akkurat stor nok til å ha et bagasjebånd, toaletter og en liten kiosk. Den minste flyplassen jeg har vært på er Ålesund, og denne var betraktelig mindre! Det var forsåvidt greit, for da var det lett å finne frem. Jeg ble litt skeptisk med en gang jeg kom ut, for der var det et skilt hvor det stod at man ikke måtte ta taxi hvis sjåføren kom bort til deg å spurte om du ville sitte på. Det var nøyaktig to taxier der, så en av dem måtte jeg ta. For å være på den sikre siden satt jeg med Googlemaps for å følge med på om sjåføren kjørte riktig. Hehe! Heldigvis kom jeg meg trygt frem og inn på rommet jeg hadde fått. Der var det allerede to søte jenter som jeg skulle dele rom med. Hun ene heter Jo, og er fra New Zealand/Kina, og hun andre heter Aga, og er fra Polen. Vi ble litt kjent før vi skulle møte resten av gruppen til middag.
Vi er 16 stk, fra forskjellige steder i landet. Ble ganske overrasket over hvor mange engelskmenn (7stk) som er med på turen, så har du tyskerne som også er ganske greit representert med 3 stk. Ellers er det en fra India og en fra Frankrike. Alle reiser alene som meg, men flere av disse som er med nå kjenner hverandre fra en annen reise de har hatt før denne, her i Australia. Vi har rukket å bli ganske godt kjent allerede, selv om vi bare har kjent hverandre i 4 dager. Men som guiden vår, Karly sa; «this will be your family for the next 10 days».
Det var en litt rar første dag, for man kjenner ikke hverandre, men vi kom oss igjennom isen ganske så raskt! Vi spiste på en lokal bar i Alice Springs, hvor de ikke tok kort, så nesten alle måtte til en minibank for å ta ut penger. Selvfølgelig fikk vi bare 50 lapper ut, så da vi skulle betale måtte vi gå sammen for å dekke det. For vi måtte alle betale sammen i en bøtte, veldig rart, men sikkert smart. Vi måtte også skrive ned på en lapp hva vi ønsket, og det skjønner jeg for da går ting litt fortere. Så det er vel forståelig at man betaler sammen da. Middagen var veldig god, siden jeg ikke hadde spist ordentlig siden frokost i Sydney! Det ble en rolig kveld, for vi skulle tidlig opp dagen etter for å komme oss avgårde. Vi skulle dra kl 04.00 så da var det bare for oss å komme seg i seng.
Vi kom oss alle inn i bussen trøtte og slitne, for å dra videre til Watarrka National Park, hvor vi skulle gå tur i fjellet «Kings Canyon», mener jeg det het. Det var ganske greit å komme seg ut å gå etter 3-4timer i bussen. Grunnen til at vi måtte komme oss såpass tidlig avgårde var for å slippe varmen, når vi skulle gå og fordi vi har mange km å komme oss igjennom (kjøre) Parken ble nemlig stengt, hvis temperaturen gikk over 38grader. Tror det er en gjennomgående regel her, når man skal gå i fjellet på sommeren. Det var ganske strengt i forhold til at man måtte ha med seg minst 3 liter vann, og man måtte ha en hatt. Turen startet ganske brutalt, hvor vi skulle gå så og si rett opp, i ganske stekende sol og varme. Bakken het Heart attack hill, og jeg skjønner hvorfor! Det var også den verste bakken på den turen. Resten av turen var ganske grei. Den var på 7km. (?) Utrolig gøy å få lov til å gå rundt i dette landskapet, selv om det var grusomt varmt på et tidspunkt, og i tillegg få litt historie om området. Vi fikk beskjed om å holde oss 2 meter unna kanten når vi var på utkikkspunkter, for hvis vi falt ned der døde du, og mest sannsynlig måtte en ligge der i flere timer før en fikk hjelp, siden man er laaaangt unna hjelp. Karly fortalte nemlig om en jente som hadde falt over kanten i 2014, fordi hun skulle ta en bilde og gikk baklengs over kanten, hun ble liggende der nede i flere timer, levende, men døde dessverre på vei til sykehus. Utrolig triste greier, så Karly var streng og hadde en regel «3liter - 2 meter».
(Vi gikk kings canyon rim walk)
Alle kom seg helskinnet ned, og vi kom oss avgårde videre til der vi skulle overnatte de neste to dagene, Uluru-Kaya Tjuta National Park. Jeg hadde lest på forhånd at vi skulle sove under åpen himmel, så jeg grugledet meg til dette. Hadde nok ikke forberedt meg helt mentalt, for da Karly viste oss det vi skulle sove i, fikk jeg litt sjokk. Hun fortalte oss også at vi ikke måtte ta med oss mobiltelefonen, med mindre man la den helt i fotenden, fordi det var mye stjeling i området. Altså folk som gikk rundt på natten og fstjal tingene dine, det var en jente for noen uker siden som hadde blitt frastjålet telefonen sin, som hadde ligget rett ved hodet hennes. Du får litt panikk og tenker at det er veldig ekkelt at folk faktisk gjør det. Vi hadde heldigvis et oppholdsrom som vi låste, hvor vi kunne legge tingene våre. Vi fikk med oss solnedgang over Uluru, men siden det er veldig fuktig og mye støv i luften her, er det ekstremt mye dis, som gjorde at det ikke var så spektakulært å se på. Vi krysset fingrene for at det skulle bli bedre til dagen etter.
Kvelden kom, og vi skulle legge oss, og jeg kjente panikken stige inni meg. Siden jeg heller ikke kjenner folk så godt enda, kjente jeg det var ganske hardt å skulle legge seg så redd. Så redningen ble å ringe mamma og pappa i Sydney :D Det hjalp masse, og jeg skjønte fort da jeg skulle legge meg at det var flere som var ganske stresset. Så det roet meg ned. På grunn av varmen, var det vanskelig å sove uansett. Var heller ikke akkurat mykt, selv om det var en liten madrass inni. I tillegg sov vi alle sammen i en sirkel og da er det jo nesten garantert at noen snorker. Det var ikke bare en, men flere, så det var et lite snorkekor. Så da får jo ikke jeg sove, og mine ørepropper (som jeg har fått veldig god bruk for!) var inne, så da var det bare å prøve og å ignorere. Meeeen på tross av alt, gikk det veldig fint og jeg overlevde! Hehe!
Vi måtte tidlig opp dag 3 også, for da skulle vi se soloppgang over Uluru. Vi krysset fingrene for at skyene ville gå bort innen sola tittet frem, men ikke denne gangen heller. Så da var det bare å håpe på bedre forhold til kvelden igjen, da vi skulle ha bobler til solnedgangen foran Uluru. Vi dro så videre for å ta enda en tur i Kata Tutja, i «Valley of the Winds». På denne turen kunne vi velge å gå helt rundt, eller bare halvveis, jeg valgte å gå hele, selvom det var supervarmt! Men det var verdt det! Jeg var ikke klar over at det ville bli så «tøffe» turer, så jeg har ikke tatt med meg så uendelig mye med klær, eller treningsklær. I tillegg kan vi ikke vaske før Adelaide, som er søndag altså dag 6. Veldig gøy å måtte bruke tøy som tydelig er godt svettet i. Men men, what to do? Er ikke akkurat butikker rundt hjørnet til å kjøpe nytt i. Så da blir det å bruke klær som allerede er brukt. En liten skyll og de er nesten som vasket. Lærer noe nytt hver dag! Turen vi tok var rundt 7,5 km, og det ble bare varmere og varmere etter hvert som vi gikk. Men også denne turen gikk helt fint! Her var det også pålagt å ha med seg 3 liter vann og ha på seg hatt! Før jeg dro fra Norge var jeg veldig i tvil om jeg skulle ta med meg fjellskoene mine, for jeg tenkte at det var nok med joggesko, men det er jeg veldig glad for at jeg tok med meg. Som fler av dere vet, har jeg en tendens til å tråkke over når jeg går på tur med vanlig sko, og fjellskoene har god støtte oppover anklene, så mine ankler er fine, litt såre av gåingen, men ellers fint! :D
Vi ble kjørt videre til et kultursenter i nærheten, hvor det var masse info om de innfødte og historier om hvordan ting i Australia var før. Akkurat her vi er var det en stor innsjø for mange millioner år siden! Tenk det?! Og nå er det så og si bare ørken! Men på grunn av at solen da har tørket ut denne sjøen, har da alle fjellene kommet frem blant annet Uluru. Veldig spennende å få vite litt om historien, siden den egentlig er veldig gammel, men beboelse i Australia er ledig ung. Etter vår tur på senteret, hadde vi litt fritid før solnedgang ved Uluru, så noen av oss dro inn til «sentrum» for å spise litt lunsj, før vi dro tilbake til campen for å dusje og ordnet oss litt før kvelden. Siden vi bodde like ved en kamelgård, måtte vi nesten gå innom å ta en titt før vi gikk tilbake. Det var en hel haug med kameler, også var det en baby. Den var så søt!
Vi kom oss avgårde til solnedgangen, og fikk bobler og en liten snack som var ost og kjeks. Vi stod å ventet på at et mirakel skulle skje, nemlig at alle skyene skulle forsvinne og at vi fikk se det spektakulære med å se Uluru ved solnedgang. Men den gang ei! Selvfølgelig er det en opplevelse, men litt kjipt å ikke få se stenen/fjellet endre farger som man ser på alle bilder folk har tatt tidligere. Men men, kanskje jeg får en sjanse til i livet, og se det? Hvem vet?
Vi kom oss avgårde, for å spise litt middag. I tillegg tok noen av oss en drink, og danset litt, før vi bevegde oss tilbake til campen. Denne natten gikk egentlig mye bedre, selv om søvnen ikke er av kvalitet. Siden vi også kom «så sent» tilbake, var det ikke så mange timer vi skulle sove, så det var greit, og jeg kunne heller satse på å få sove på bussen til Coober Pedy.
Det kommer mer senere, og flere bilder!
men ville oppdaterer dere så mye jeg kunne:)
